En sjarmerende servitør, spesielt god service eller ... press?
Uansett grunn: Det er aldri registrert mer tips i dette landet.
I fjor la kunder igjen 981 millioner kroner i tips. Det er nesten dobbelt så mye som for fem år siden.
Mia Milde (35) er en «tipser», og legger nesten alltid igjen noen ekstra kroner når hun er på stampuben sin.
– Jeg blir faktisk litt flau, så jeg håper ikke de ser det. Men at de blir glad på slutten av dagen, sier hun.
– Hvorfor blir du flau?
– Jeg vet ikke. Det føles som du gir en person litt ekstra penger. Det er alltid litt sånn rart.
Hun har selv jobbet i restaurantbransjen. Derfor vet hun hvor mye driks har å si for dem som får det.
– Du gjør egentlig ganske mye for å sørge for at de som er der skal ha en god opplevelse. Hvis du ikke får noe igjen, er det ikke like store intensiver til å gjøre sitt beste.
På Folk og Røvere i Bergen står det er glass fremme på baren med teksten «just the tip» innrammet med hjerter.
Foto: Benjamin Dyrdal / NRKAlle arbeidsgivere må telle opp og rapportere inn all tips som kommer inn til ansatte. Slik har det vært de siste fem årene.
I 2019 tipset vi 503 millioner kroner i Norge, viser tall fra Skatteetaten.
Siden den gang har tipset økt hvert eneste år. Med unntak av «koronaåret» 2020.
Visste du at en del av tipsen du gir, ender opp som skatt?
– Føler seg som gisler
Professor Tor W. Andreassen i tjenesteinnovasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH) tror at vi tipser mer, fordi vi føler oss tvunget til det.
– Denne følelsen av å være gjerrig og gniten når du ikke gir, presser mange til gi mot sin vilje. Mange kunder føler at de blir tatt som «gisler», sier han.
Han viser til at spørsmålet om hvor mye tips du vil gi, dukker opp oftere og oftere på betalingsterminaler og apper.
Tips var egentlig som et kompliment for en spesielt god tjeneste i en restaurant eller drosje. Men det har utviklet seg til å bli noe mange forventer å få, mener han.
Også når det ikke er fortjent.
– Da begynner det å bli helt galt, mener han.
Du trenger ikke tipse. Med mindre du har en veldig god grunn. Det mener professor Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole (NHH).
Foto: Benjamin Dyrdal / NRK– Føler meg som en drittsekk
Han mener at arbeidsgiverne har drevet forventningen om tips frem, fordi de ser at det fungerer i utlandet.
I USA velger mange å jobbe gratis på populære restauranter. Og lever heller på tips.
Et skrekkeksempel, altså, ifølge professoren.
– Jeg er redd for at dette vil utvikle seg i en ekstrem retning. At arbeidsgiverne vil presse ansatte og fagforeninger til å akseptere lavere lønn, fordi «her tipser vi veldig godt».
Og skulle det være noen tvil: Nei, du trenger ikke å tipse.
– Hvis det ikke er en grunn til å gi en ekstra kompliment, så bare la være. Jeg gjør det stadig oftere, men jeg slåss med den indre følelsen av at jeg er gjerrig og en drittsekk.
«Hva vil du tipse?» er et spørsmål som dukker opp oftere og oftere på betalingsterminaler rundt omkring. Vi har fått en forventingskultur. Og det er en uting, mener professoren.
Foto: Benjamin Dyrdal / NRKGir heller komplimenter eller gaver
I en liten krok innerst i baren Folk og Røvere i Bergen, drikker en venninnegjeng vin sammen én gang i måneden.
De elsker stedet. Men tipset sitter likevel ikke løst hos damene.
– Jeg gir heller en liten gave eller gode ord. Så tar jeg med venner, slik at de får mersalg. Det er sånn jeg er, det er sånn jeg føler det, sier Erna Mufti (79).
– En gang skrøt jeg av bartenderen. Da svarte han at han fikk krefter og styrke til å gi enda mer, legger hun til.
Torunn Henriksen (76) har også noen krav som må oppfylles, før hun legger igjen noen ekstra kroner.
– En hyggelig kelner eller sted, god mat og drikke. Hvis ikke det er det, så får de ingenting, sier hun.
– Hvordan føler du deg da?
– Helt ok. Jeg har jo betalt for varen. Jeg tipser jo ikke hvis jeg går og kjøper meg en kjole, sier hun.
Torunn Henriksen (76) og Erna Musti (76) møtes i seniorklubb én gang i måneden og drikker vin sammen. Men å tipse? Det sitter langt inne. – Hvis du kjøper noe over disk, da har du jo gjort halve jobben selv, sier Henriksen.
Foto: Benjamin Dyrdal / NRK– En vill overraskelse
Ken Petter Skorge-Kristiansen driver Colonialen-stedene Jest, Fetevaren og Litteraturhuset i Bergen. Det har han gjort i 20 år.
Han tror ikke at vi tiper mer nå enn før.
– Det er en helt vill overraskelse for meg. Det ser ikke sånn ut på lønningene våre. Vi har de samme tallene i dag, som for fem og ti år siden, sier han.
Han tror heller økningen skyldes at skyggetall har blitt synlige.
– Forventer dere å få litt tips fra de som kommer innom?
– Ja, jeg tror det ligger en liten forventning om at det skal være litt tips her og der. Samtidig er det jobben vår å yte god service. Det er derfor man holder på i yrket og får lønn for å gjøre det.
Han mener at tips er viktig, men avviser at det er arbeidsgiverne som bevisst har endret tipskulturen.
– Jeg skulle ønske vi hadde gode nok lønnsordninger, så gjorde at vi kunne ta bort tips. Nå er vi ikke der, sier Skorge-Kristiansen.
Tips er viktig. Og det ligger nok en forventning om at det skal komme inn litt tips her og der, sier Ken Petter Skorge-Kristiansen som driver Colonialen i Bergen. Han tror det er selskapene som står bak appene og betalingsterminalene som har endret tipskulturen.
Foto: Benjamin Dydal / NRKHei!
Tusen takk for at du leste saken! Tenker du på noe? Har du noe på hjertet som jeg burde skrive om?
Jeg blir veldig glad for en e-post.
Publisert 04.02.2025, kl. 17.01