Frykter vinterturismen smelter bort: – Lurer på om man er i Finnmark

6 hours ago 4



– Det har vært mye trasig vær. Man har lurt på om man egentlig er i Finnmark.

Det sier Tor Kjetil Wisløff, eier av opplevelsesbedriften Sorrisniva i Alta. De siste årene har de investert 100 millioner i turisme.

Vinteren er høysesong. Folk fra hele verden kommer for å oppleve ishotell, nordlysturer og snøskutersafari.

Men helt siden november har vinteren vært et sorgens kapittel for dem som liker snø og kulde.

I februar ble det satt varmerekorder over hele landet, også i Finnmark. De ble målt 11,9 grader i Nuvsvåg i Loppa.

I hele Finnmark har temperaturene ligget langt på plussiden.

– Dette er helt unormalt for vår årstid. Jeg må si jeg er betenkt for fremtiden, sier gründeren, som har holdt på med turisme i over 40 år.

Den siste måneden har det vært 20 dager med mildvær i Alta, viser statistikken fra Meteorologisk institutt:

Grafen fra Yr viser 20 dager med mildvær i Alta i februar og begynnelsen av mars 2025

Grafen fra Yr viser 20 dager med mildvær i Alta i februar og begynnelsen av mars 2025

Faksimile: YR

Man skal ikke mange år tilbake før temperaturer på 20 minus på dagtid og ned mot 30–40 på natta var helt normalt i store deler av Finnmark.

Fryktet for ishotellet

Denne vinteren stikker gresstustene opp mellom råtten snø, elveisen er mer usikker, og regnet har aldri vært langt unna.

– Det er blitt så uforutsigbart. Før hadde man lange og stabile perioder med kulde, mens nå vet du aldri. Og i år har det nesten vært flere dager med varmegrader enn med kulde, sier Wisløff.

Tor Kjetil Wisløff

Tor Kjetil Wisløff ved Sorrisniva i Alta klør seg i hodet over en unormal varm vinter.

Foto: Hanne Larsen / NRK

Sorrisniva ligger ved bredden av den berømte Altaelva. Fra tunet starter snøskuterne rett opp på vidda.

Ishotellet står fortsatt støtt, til tross for at det har fått smake både varme og regn denne vinteren. Wisløff forteller at det har gått overraskende bra med ishotellet.

– Vi var veldig bekymret, men det skal samtidig litt til for at det smelter når vi først har fått det opp. Vi kjører også på med kuldevifte innvendig på natta, forklarer han.

Mens vi snakker, velter en stor gruppe rødkledde engelskmenn ut av ishotellet.

De er kommet til Finnmark med et stort cruiseskip.

Christine Middlehurst og Jim Lancaster utenfor ishotellet i Alta

Christine Middlehurst og Jim Lancaster er ikke fornøyd med den nordnorske vinteren.

Foto: Hanne Larsen / NRK

Christine Middlehurst og Jim Lancaster er i godt humør, men vedgår at været er en liten skuffelse.

– Vi er i Nord-Norge for å se nordlyset og for å oppleve snø, sier Middlehurst.

– Har dere sett nordlyset?

– Bare så vidt. Været er ikke så kaldt, og det er ikke så mye snø som vi hadde håpet, sier briten.

Solen har dratt sin vei

For å se nordlys, må man som kjent ha klart vær. Det har det vært lite av i både Finnmark, og ikke minst i Tromsø i februar.

Tromsø hadde fattige 12,7 soltimer i hele februar måned, mot 96,5 timer i 2018.

Målestasjonen i Finnmark, som ligger i Karasjok, hadde 29,5 timer i februar i år.

Kø utenfor kiosk i Tromsø sentrum.

Våte gater møter turistene i Tromsø i vinter.

Foto: Linn Merethe Ophaug

Temperatur og skylag henger sammen.

– Når det blir varmere, er det ofte mer nedbør, sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Jostein Mamen.

Jostein Mamen

klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Jostein Mamen.

Foto: met.no

Han tror Nord-Norge kan vente seg færre kalde og klare dager i måneder som februar og mars i årene som kommer.

Samtidig sier han at man må måle data over lang tid før man med sikkerhet kan kalle det en trend.

– Men det vi vet, er at det har blitt varmere – og at det kommer til å bli enda varmere, sier Mamen.

Kjører 40 mil for å finne nordlys

I Tromsø vet Magne Moen i NLT Guide company alt om skyer og mildvær.

Han er sørfra, og med unntak av noen få år har han bodd i Tromsø siden 1992.

– I mitt hode er dette den dårligste februarmåned jeg kan huske. Både når det gjelder nedbør og regn. Det var 12,5 varmegrader her i Tromsø for noen uker siden, sier Moen.

I Tromsø vet Magne Moen i NLT Guide company alt om skyer og mildvær.

Magne Moen i NLT Guide company i Tromsø. Han driver med nordlysturisme og forteller at været skaper store ekstrautfordringer.

Foto: Privat

Moen driver med nordlysturisme og forteller at været skaper store ekstrautfordringer. De må kjøre turistene langt på leit etter klarvær. Noen ganger inn i Finland.

– Vi har sågar vært nede i Gratangen. Da er det snakk om 20 mil bare én strekning, sier Moen.

Nordlys i flere farger.

Det er dette turistene kommer for. Men skyer og varme truer nordlysturismen.

Foto: Bernt Olsen / NRK

Han forteller at dette sliter på utstyr, på ansatte og på turistene.

– Vi strekker oss langt for at turistene skal få se nordlyset, og vi klarer det også, stort sett. Men det er blitt en helt annen hverdag for oss med den type vær vi har hatt, sier han.

I Alta har Tor Kjetil Wisløff klart å gi turistene gode vinteropplevelser til tross for en guffen vinter. Midt oppe i det hele velger han å være optimist.

– Vi må bare stå på, så lenge vi har vinteren, sier han.

PS: Den kommende uka er kald og fin, ifølge værvarselet fra Yr. Men fra mandag 17. mars er det igjen røde temperaturer på langtidsvarselet for Alta.

  • Hans Cosson-Eide, redaksjonsleder for klima og teknologi.

    Derfor blir Europa varmere

    Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.

    Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.

    Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.

  • En mann kjøler seg ned med vann fra en fontene i Spania.

    AP

    Så mye varmere har det blitt

    Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.

    Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.

  • En kvinne slapper av i varmen i Tuileries-parken i Paris.

    AP

    Hver grad teller

    Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.

    Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.

    Men nå skjer det noe.

  • Barn leker i en fontene i Aten.

    AP

    Finnes det håp?

    Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.

    Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.

Publisert 12.03.2025, kl. 05.24

Read Entire Article