Menn og kvinners smerte behandles ulikt av helsepersonell

Smerte kan være altoppslukende – for noen helt jævlig. Bare i USA rapporterer 50 millioner mennesker daglig opplevelser av smerte.

Da er man prisgitt den hjelpen man får.

Men ifølge en ny studie kan behandlingen man mottar på et akuttmottak i stor grad variere ut fra kjønn. Selv om smertenivået blir beskrevet helt likt.

Det har forskere fra USA og Israel kommet fram til.

Alex Gileles-Hillel jobber som lege i Jerusalem. Han sier menn og kvinner ofte blir oppfattet ulikt når de klager på smerte.

– Kvinner blir sett på som hysteriske eller overdrivende, mens menn blir oppfattet som mer stoiske.

Undervurdert

Forskerne bak den nye studien mener at kvinners smerte i stor grad blir undervurdert. Dette fant de ut av ved å undersøke pasientjournaler fra mer enn 20.000 mennesker.

– Vi analyserte data fra akuttmottak i USA og Israel. Vi fant samme skjevhet i begge land, sier Shoham Choshen-Hillel til NRK.

Hun er førsteamanuensis ved avdelingen for organisasjonsatferd ved Hebrew University Business School.

Forskerne fokuserte først og fremst på smerter uten åpenbare årsaker, som for eksempel hodepine eller brystsmerter.

Blant kvinnelige pasienter fikk 38 prosent en form for smertelindring, sammenlignet med 47 prosent av mannlige pasienter med lignende symptomer.

På en skala fra 1 til 10, hvor vondt har du?

Det å kjenne på smerte er en subjektiv følelse. Derfor blir pasienter som kommer til sykehuset ofte bedt om å gjøre en vurdering. Gjerne på en skala fra 1–10.

Basert på svaret tar leger og sykepleiere avgjørelser på om de skal gi smertestillende medisiner, og hvilken styrke disse bør ha.

Men ifølge den nye studien, så starter forskjellsbehandlingen allerede her.

For det var 10 prosent mindre sjanse for at kvinner i det hele tatt ble spurt om å vurdere egen smerte sammenlignet med menn.

Og etter at denne vurderingen eventuelt var tatt, måtte kvinner belage seg på å i gjennomsnitt vente 30 minutter lenger på hjelp. Det var også mindre sannsynlig at de i mellomtiden fikk smertestillende medisiner.

Trenden var uavhengig av hvilket kjønn sykepleieren eller legen hadde, skriver forskerne.

Favoriserte alltid mannen

I en ekstra test fikk 109 helsearbeidere presentert et tilfelle som beskriver en pasient med alvorlige ryggsmerter. Selv vurderte pasienten egen smerte til 9 av 10.

Deltagerne fikk identiske opplysninger om personen de skulle vurdere – kun kjønn varierte.

Når pasienten var en kvinne, mente de profesjonelle at smerten i gjennomsnitt lå på 72 av 100. Når de trodde pasienten var en mann, lå snittet på 80 av 100.

Lill Sverresdatter Larsen er leder i Norsk Sykepleierforbund. Hun sier at dette ikke er et nytt tema.

– I 2001 fikk vi egne medisinske, etiske retningslinjer i Norge som spesifiserte at kvinner ikke skal ekskluderes fra medisinsk forskning basert på kjønn. Det gjelder også forskning på smertestillende. Paracet er et eksempel på en smertelindrende medisin som virker ulikt på kvinner og menn. Denne informasjonen har man forsøkt å få inn i felleskatalogen.

Hun mener det heller ikke er grunn til å tro at man ville fått andre resultater i Norge.

– Vi vet fra flere nordiske studier at oppfattelsen og rapporteringen av smerter hos kvinner og menn er forskjellige. Kvinnehelseutvalget la frem sine 75 tiltak i fjor. Vi støtter utvalgets krav om mer forskning på helse i et kjønnsperspektiv.

– Vil ikke forskjellsbehandle

Jon Sigurd Riis er overlege og medisinsk ansvarlig i akuttmottaket ved Ullevål sykehus. Han synes studien er spennende.

– Det er et interessant funn, fordi man har jo en intensjon om å ikke forskjellsbehandle folk. Men før man gjør en slik studie, så vet man jo ikke svaret. En slik studie vil belyse problemstillinger man kanskje ikke er klar over, sier han.

Han sier Norge er litt annerledes enn USA og Israel når det gjelder besøk på akuttmottak. For i Norge blir pasientene som oftest silet via primærhelsetjenesten før man kommer til sykehuset. Slik er det ikke i de to landene som er studert.

– Vi liker jo å tro at vi behandler kjønnene likt i Norge, men vi kan ikke si det med sikkerhet, sier Riis.

Overlegen synes personlig ikke det er vanskelig å skille mellom kjønn og smerter, men sier det kan være større utfordringer og forskjeller i personlighet og kultur.

Han mener en lignende studie om norske tilstander hadde vært interessant.

Store konsekvenser

Smerte er uten tvil noe som påvirker hverdagen vår, men det kan også si noe om den mentale og fysiske helsen i en befolkning.

Hvis smerte ikke behandles riktig, har den potensial til å utvikle seg til kroniske lidelser, bidra til avhengighet og føre til økte helseutgifter, skriver forskerne.

Derfor mener de at de nye funnene er både oppsiktsvekkende og viktige. Og at det må gjøres en jobb for å sikre større rettferdighet i tida framover.