– Så lenge gratis ferger er underfinansiert, så betyr det at grepene vi ønsker å gjøre om sommeren, som økt frekvens og flere ferger, blir vanskeligere å gjøre.
Det sier fylkesråd for samferdsel i Nordland, Marianne Dobak Kvensjø (H).
Med 23 fergesamband er Nordland et av de største fergefylkene.
Men de mange fergene har flere sommere ført til regelrett kaos.
Stappfulle ferger, endeløse køer og mannskapsmangel har vært gjengangere.
At fergene ble gratis har heller ikke redusert antall reisende, snarere tvert imot.
Fylket har forsøkt å bøte på den store trafikkøkningen med større ferger og flere avganger.
Men det kan det bli en slutt på allerede neste sommer.
Taper titalls millioner hvert år
Det var i juli 2022 at regjeringen begynte å innføre gratis ferger på samband med under 100.000 reisende.
Året etter fulgte de opp med enda flere samband.
I stedet for at fylkene skulle ta billettpenger fra de reisende, skulle de tapte inntektene komme fra regjeringen.
To år etter innføringen av ordningen slår Nordland fylkeskommune alarm.
– Når vi ser på hva vi får fra staten og hva vi har tapt på billettinntekter, så er differansen på minus 16,8 millioner kroner, sier fylkesråd for finans, Aina Johanne Nilsen (Sp).
Det får konsekvenser for tiltak som nettopp skulle redusere fergekaos langs kysten.
For underskuddet på gratisfergene legger ytterligere stein til byrden i en allerede presset fylkesøkonomi.
Vil ikke ta betalt igjen – frykter «straff»
– Vi ser at innenfor buss, ferge og hurtigbåt har kostnadsveksten vært enorm de siste årene, sier Nilsen.
Bare siden 2021 har veksten vært på 422 millioner kroner på ferge, hurtigbåt og buss i Nordland.
– Skal vi opprettholde dagens nivå, og gjerne øke den i takt med næringslivet og innbyggernes behov, er det behov for at staten kommer på banen og hjelper til med den veksten som har vært – og vil fortsette å slå inn over Nordland, sier Nilsen.
Nylig har fylket trukket tilbake anbudskonkurransen på Alstenfjorden på to av de mest trafikkerte sambandene i fylket.
Årsaken?
Tilbudene som kom inn var dobbelt så dyre som det fylket hadde budsjettramme til.
– Når vi har anbud ute ser vi at tilbudene vi får inn er dobbelt så dyre som vi har økonomisk ramme til. Da må vi hele tiden gjøre justeringer, som å ha andre typer fartøy enn det vi ønsker oss eller kutte i rutetilbudene, sier Dobak Kvensjø.
– Kan man ikke bare ta betalt på fergene igjen?
– Det er en politisk beslutning. Nå har regjering straffet de som har valgt å ta betalt, det vil si at de tar bort en del av de inntektene vi får fra staten. Det gjør de for at vi skal beholde gratisfergene. Så vi har ikke tenkt å innføre betaling per nå, sier Dobak Kvensjø.
Rogaland: Innførte betaling – snudde etter et halvår
Fylkesråden viser til Rogaland fylkeskommune, hvor politikerne i desember 2023 vedtok å igjen ta betalt på fergene.
Men så truet regjeringen med å trekke tilbake 9,2 millioner kroner i overføringer, og vipps snudde fylket igjen i juni i 2023.
Samtidig har man regnet ut av det koster 22 mill. i året å kjøre fergene gratis.
– Regjeringen satte oss i en knipe. Så vi konkluderte med at hvis regjeringen tar fra oss så mange millioner, så måtte vi bøye av. Det kunne ført til at fergeprisene hadde blitt uforholdsmessig høye.
Det sier leder av samferdselsutvalget i Rogaland, Lasse Anfinsen Fredheim (H).
– Vi mente det var mer hensiktsmessig å ta betalt enn å legge ned fergene.
– Var det alternativene?
– Vi sliter med å få budsjettene til å gå opp. Så enten må vi legge ned ferge- og hurtigbåttilbud, eller ta betalt på fergene.
Nå har Rogaland varslet en større gjennomgang av samferdselstilbudene i fylket som følge av for lite penger.
Møre og Romsdal: – Ikke mulig å opprettholde tilbudet
– I gjeldende budsjett for 2024 ble det gjort vedtak om samlet reduksjon på 30 millioner kroner på kollektivområdet. Prognose for 2024 viser et samlet netto merforbruk på 102,8 mill. kroner.
Det sier samferdselsdirektør Jesper Wiig i Møre og Romsdal fylkeskommune.
Han sier at hovedårsaken til merforbruket er reduserte billettinntekter, hvor budsjettet går med 68 millioner kroner i minus.
Den økonomiske situasjonen fører også til konsekvenser for tilbudet, hvor man fremover vil slite med å levere det man gjør i dag.
– De foreslåtte innsparingstiltakene er på et nivå som vil føre til at det blir umulig å opprettholde dagens tjenesteproduksjon uten at inntektene øker betydelig.
Troms: Deler bekymringene
– Vi kjenner oss igjen i bildet fra Nordland, både på gratis ferger men også generell prisvekst, både på elektrifisering men også generell drift.
Det sier Bjørn Kavli, som er samferdselssjef i Troms fylkeskommune.
– Problemet er at bruken øker, og det er etterspørsel etter større ferger. På enkelte strekninger ser vi at bruker øker tydelig.
Og gratistilbud medfører økt bruk av tjenestene, sier han.
Samtidig har prisveksten langt har oversteget det man har fått av overføringer fra staten, sier Kavli.
Veksten har vært på mellom 16–20 prosent de siste årene, så det utgjør et betydelig jafs, sier han.
KS: – Grunnmuren rister
Ifølge en fersk undersøkelse fra KS melder 13 av 14 fylkeskommuner om et merforbruk på 900 millioner kroner.
Det ligger an til store kutt og budsjettoverskridelser i kollektivtilbudet landet rundt.
– Grunnmuren rister nå i norske kommuner og fylkeskommuner. Det går ikke i hop lenger. Velferdstjenester for folk over hele landet er i spill. Alvoret er større enn noen gang, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.
«Utfordringen i kollektivsektoren er større enn merforbruket indikerer. Flere fylkeskommuner har foretatt kutt i rutetilbud og økt takstene», skriver KS om funnene i undersøkelsen.
Departementet: – Godt kjent med prisveksten
NRK har sendt en rekke spørsmål til samferdselsdepartementet.
Statssekretær Tom Kalsås (Ap) svarer ikke konkret på disse, men skriver følgende i en e-post:
– Regjeringen er godt kjent med prisveksten i fergesektoren. I revidert nasjonalbudsjett for 2023 fikk kommunesektoren kompensert for den økte kostnadsveksten.
– Fylkeskommunene fikk da mer enn forholdsmessig fordeling mellom kommunene og fylkeskommunene på grunn av den ekstraordinære kostnadsveksten, blant annet i fergedriften, fortsetter Kalsås.
Han skriver også at regjeringen har økt de frie inntektene til fylkeskommunene gjentatte ganger, og kompensert for kostnadene knyttet til redusering av fergebilletter og gratisferger.
– Vi har forståelse for at økte rentekostnader og prisvekst gir behov for nye prioriteringer. Fylkeskommunen må selv gjøre vurderingene av hvordan de frie midlene skal brukes og hvordan tilbudet skal legges opp.
Publisert 08.10.2024, kl. 05.37