Menn er verst i klassen på klima

– Kvinner bekymrer seg nok generelt mer enn menn. Men akkurat her tenker jeg at det er riktig å bekymre seg.

Det sier Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt og andre nestleder i energi- og miljøkomiteen.

Ferske tall fra Kantar Klimabarometer viser at menn gir litt mer blanke i klima enn kvinner. De er i alle fall mindre bekymret for konsekvensene av klimaendringene og gjør – sammenlignet med kvinner – færre klimatiltak.

Kvinner gjør mer

For når man deler befolkningen etter kjønn, er det ingen tvil om hvem som gjør mest for klimaet.

I nesten samtlige kategorier av tiltak som kan begrense egen belastning på klima – fra reduksjon i forbruk, kildesortere, spise mindre rødt kjøtt eller redusere matsvinn – er kvinner flinkere enn menn. 

Kun én ting er menn bedre på: Å gjøre boligen mer klimaeffektiv.

BOLIG: På kun ett tiltak er menn bedre enn kvinner, med knapp margin: Energieffektivisering av hjemmet. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Frp- og Sp-velgere

Men det er ikke bare på personlige klimatiltak at menn skiller seg fra kvinner.

Menn i aldersgruppen 30-45 år som stemmer Frp eller Senterpartiet er overrepresentert i gruppen som er uenige i at det må brukes mer penger på klimatiltak.

Det er også langt flere menn enn kvinner som avviser eller er likegyldige til klimaendringene.

Andelen menn som melder om at klimaengasjementet faller, er høyere enn kvinner.

Menn slutter i mindre grad opp om klimatiltak enn kvinner, i tillegg til å være i overvekt blant de som «ikke har gjort noen klimatiltak det siste året».

54 prosent av mennene i Klimabarometeret mener også at de ikke har sett konsekvenser av klimaendringer i sin kommune.

Kjønnsdelt samfunn

Marhaug mener Klimabarometeret bekrefter en uheldig samfunnsutvikling.

– Jeg har inntrykk av at politikken er blitt mer kjønnsdelt. Og det skremmer meg, sier hun.

MISTER MENNENE: Sofie Marhaug mener Klimabarometeret er et frempek på at vi mister menns engasjement i klimadebatten. Foto: Jenny Eidesvik / TV 2

– Når jeg snakker med ungdommer, både gutter og jenter, er det mange som spør om hvorfor de skal bry seg om klimatiltak, når de opplever at dagens klimapolitikk ikke virker, sier Marhaug.

– Piss i havet 

Rødt-politikeren tror mange er blitt handlingslammet på klima, fordi de ikke har tro på klimapolitikken. Og at menn i større grad enn kvinner er nødt til å se resultater.

– Jeg tror mange menn ser på seg selv som mer realistiske enn idealistiske. Når de ser at vi ikke klarer å bremse klimaendringene, føles kanskje kildesortering eller kutt i rødt kjøtt som piss i havet, sier Marhaug.

– Og da gir de opp det personlige ansvaret for å nå klimamålene. Og jeg kan forstå den måten å tenke på.

Marhaug understreker at det er politikernes ansvar å vise resultater – ikke bare sette hårete mål. 

– Det er et politisk ansvar å lukke gapet mellom kjønnene når det kommer til denne klimafatalismen.

For folk flest

En av mennene i aldersgruppen 30-45 år, som trolig stemmer Frp, er Marius Arion Nilsen, stortingsrepresentant for Frp.

Han mener det er behov for en litt mer edruelig debatt rundt klima, og ikke minst klimatiltakene.

– Jeg tror menn har en mer teknologisk og praktisk tilnærming til dette. Det er begrenset hva man kan gjøre personlig for klimaet, det må globale tiltak til, sier Nilsen.

SKEPTISKE: Mann (40), stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (Frp), tror menns manglende vilje på klimatiltak bunner i skepsis. Foto: Penelope Alida Larsen / TV 2

Han tror menn ser en del kontraproduktive klimatiltak – som elektriske busser på vinterføre – og blir skeptiske, mens kvinner kanskje lar tvilen komme tiltakene til gode.

– Enige eller uenige i klimatiltak, hvorfor tror du menn er mer avvisende eller likegyldige til klimaendringene?

– Jeg tror problemet er at klimaaktivister har ropt mye ulv, ulv og overdrevet problemene. Det er klart vi skal jobbe for å redusere utslipp, men vi kan ikke gjøre det med symbolpolitikk.

Kvinnelige idealister

Årets Klimabarometer, som årlig gjennomføres av Kantar, viser også en svak nedgang av nordmenn som kaller seg «klimaidealister».

– Mye tyder likevel på at vi har et «grunnfjell» i befolkningen på 11-14 prosent som er særlig opptatt av klima, og prioriterer dette i det daglige, sier Eva Fosby Livgard, avdelingsdirektør i Kantar.

«INGENTING»: Av nordmenn som sier at de ikke har noen klimatiltak det siste året, er det flest menn, ifølge Klimabarometeret til Kantar. Foto: Berit Roald / NTB

Også blant klimaidealistene er det en overvekt av kvinner, 62 prosent kvinner og 38 prosent menn.

Tar ansvar for en bedre verden

Hva som er årsaken til at kvinner gjør mer for klima enn menn, tror Livgard kan handle om det et nokså tradisjonelt kjønnsmønster når det gjelder daglig drift av husholdningen.

– Menn kommer sterkere på banen når det gjelder teknologiske løsninger, som å gjøre boligen mer klimaeffektiv, sier hun.

Livgard tror også at kvinners omsorgsevner kan spille inn.

– Det kan ligge til grunn for at kvinner også tar et større ansvar for klima – de er opptatt av å ta vare på miljøet rundt seg for å skape en bedre verden for sine etterkommere.