«Martin» kjemper mot sovevoldtekts-dom: Men kommisjonen som vurderer gjenopptakelse, får ingen lydopptak fra domstolen

Loven sier at det skal tas lydopptak i straffesaker, men norske domstoler mangler opptaksutstyr. – Et stort problem for rettssikkerheten, sier professor Jon Petter Rui.

Foto: Heiko Junge / NTB

Aftenposten skrev nylig om «Martin». Han er dømt for en sovevoldtekt han mener han ikke har begått. Dommen er rettskraftig, men det er uenighet rundt hovedbeviset. Saken ligger hos Gjenopptakelseskommisjonen.

Verken tingretten eller lagmannsretten hadde utstyr til lyd- og bildeopptak. Dermed er det ikke mulig for kommisjonen å gå tilbake og høre akkurat hva som ble sagt i retten.

Det er «Martins» forsvarer, Hanne Pentzen hos Elden Advokatfirma, skeptisk til.

– Det er svært uheldig at det ikke ble tatt opptak i denne saken. Opptak under hovedforhandling er en forsikring om at det som sies i retten, gjengis riktig, påpeker hun.

– Det er også med på å sikre rettsikkerheten i en straffesak. Dette er særlig viktig i saker der ord står mot ord og spørsmål om skyld bygger på troverdighetsvurderinger.

Slik var saken illustrert i A-magasinet. Foto: Terje Tønnessen

Pålegget som ikke følges

Allerede i forarbeidene til straffeprosessloven 1981 ble det påpekt at det ville være viktig å sikre bevisene i en straffesak etter at saken var avgjort.

Siden 2018 har straffeprosessloven slått fast at det skal tas opptak av forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige under hoved- og ankeforhandlinger.

Men i loven står det også:

«Opptak kan unnlates når retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak».

Den muligheten er det flere domstoler som har benyttet seg av, viser Aftenpostens kartlegging.

Aftenposten har kontaktet fire store tingretter. Verken Oslo, Romerike og Glåmdalen, Trøndelag eller Hordaland tingrett har slikt utstyr.

– Alle domstoler ønsker seg nok dette, men per nå er verken utstyr eller teknisk løsning tilgjengelig, skriver Leif Otto Østerbø, sorenskriver i Trøndelag tingrett.

Når det unntaksvis tas opptak i disse tingrettene, er det ofte påtalemyndigheten som gjør det.

Professor: – Får ikke sikret bevis

– Det er et stort problem for rettssikkerheten og svært uheldig at vi ikke har videoutstyr i norske rettssaler, sier Jon Petter Rui.

Han er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Man får ikke sikret bevis som føres for domstolen og vet ikke hva som ble sagt. Det er ikke gitt at det samme blir sagt i retten som i avhør. Det blir veldig problematisk når det kommer til ankesaker og man skal vurdere gjenåpninger, sier juristen.

Rui ledet et utvalg som drøftet dette i en NOU som kom i fjor. Der går det frem at Gjenopptakelseskommisjonen til tider har måttet lese i avisen hva som ble sagt i et rettsmøte.

– Vi er veldig fornøyd med at det ser ut til å komme lydopptak på plass i løpet av 2025 i alle domstoler, sier Kamilla Silseth, leder for Gjenopptakelseskommisjonen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Har savnet lydopptak

Gjenopptakelseskommisjonen har ikke oversikt over hvor mange av sakene de har behandlet, det har vært lydopptak i. Det opplyser kommisjonens leder, Kamilla Silseth, til Aftenposten.

– Vi har savnet, og savner, lydopptak. Det er en stor fordel for oss når det er det, sier hun.

– Blant annet fordi det kan være mye som kan ha vært et tema når en sak går for retten, som ikke vil fremgå av dommen. Det er viktig av hensyn til rettssikkerheten og ville gjort vår jobb enklere.

NOU-en Prøvd på nytt anbefaler at det tas opptak av rettsforhandlingene i sin helhet, og at opptakene oppbevares helt til en gjenåpning er utelukket.

Nå ligger utfordringen hos DomstolsadministrasjonenDomstolsadministrasjonenDomstolsadministrasjonen har ansvaret for den sentrale administrasjonen av domstolene i Norge..

Skal på plass i år

– Ambisjonen er å få etablert videoutstyr med lyd og bilde i minst én rettssal per rettssted, først og fremst i tingrettene, sier Olav Isak Sjøflot, IT-direktør i Domstolsadministrasjonen.

– Målet er å få ut de første løsningene i løpet av andre halvår 2025. Vi har mål om å klare opp mot 200 rettssaler i løpet av året.

Sjøflot forteller at det har vært et prøveprosjekt med ulike typer opptaksutstyr i flere domstoler, blant annet i Oslo, Nord-Troms og Sør-Rogland tingrett. Erfaringene derfra tar de med seg videre.

Oslo tingrett har vært med i et prøveprosjekt for opptaksutstyr. Når det nå skal komme i nærmere 200 rettssaler, vil Domsolsadministrasjonen prøve å gjenbruke det lyd- og bildeutstyret som allerede finnes i rettssalene. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten

Oppbevaring av store mengder videoopptak tror han ikke blir noen stor utfordring.

– Det er allerede sensitive opplysninger i rettsboken og systemene våre, og vi vil behandle opptakene med samme sikkerhetsnivå, forsikrer IT-direktøren.

Det som er nytt, er datamengdene, påpeker han.

– Videoopptak i denne skalaen vil kreve mye lagringsplass, og det er viktig at vi kommer frem til en god plan for hva vi tar vare på og hvor lenge, så ikke lagringskostnadene blir uhåndterlige.

Selv om det mange år siden Stortinget besluttet at det skal gjennomføres opptak i retten, fulgte det ikke penger med vedtaket, ifølge Sjøflot.

– Vi har jobbet med en løsning som fungerer for norske forhold, men har ikke hatt finansiering til å rulle det ut i alle tingrettene før nå.

Han sier det først i fjor ble bevilget 21,5 millioner kroner i fast årlig ramme for å sikre finansieringen av lyd- og bildeopptak i alle tingrettene.

– Dette vil over tid gjøre det mulig for oss å etablere og forvalte denne tjenesten på en god måte i nasjonal skala.

Emilie Enger Mehl (Sp) vil ikke svare for mangelen på opptaksutstyr etter at hun har gått av som justisminister. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

Vil ikke svare

Norge har fått en ny justisminister, men disse prioriteringene er gjort under Emilie Enger Mehl (Sp). Hun har ikke besvart Aftenpostens spørsmål.

– Det har ikke vært bevilget nok penger på mange år, og derfor er det et stort etterslep. Emilie Mehl har stått for en historisk satsing på lyd og bilde i norske rettssaler og har jobbet med å dekke inn etterslepet etter Solberg-regjeringen, skriver Else Marie Rødby, justispolitisk talsperson i Senterpartiet.

– Vi er ikke i mål, men Senterpartiet har prioritert penger til lyd og bilde så lenge vi har sittet i regjering.