1 month ago
29
Olga Gonzalez har flyktet fra hjemlandet. Nå kritiserer hun Norges innblanding fra scenen i Oslo konserthus.
Publisert 08.08.2024 01:03
En torsdag morgen sommeren 2017 blir en 18 år gammel
demonstrant jaget av politiet.
Han er livredd. Dette er ikke vanlig politi.
Dette politiet henretter mennesker, uten dom, uten nåde, og gjør det uten frykt for å bli straffet selv.
26 skudd
En mann roper til 18-åringen at han skal hoppe inn i bilen hans. Gutten kjenner igjen mannen bak rattet, det er Leonardo.
Politiet tar opp jakten. Og skyter. Skudd etter skudd.
«Hvis de fanger oss, dreper de oss», sier 18-åringen til Leonardo, ifølge El Carabobeno.
Leonardo blir truffet. Han stanset bilen, signaliserer at han er ubevæpnet og forsøker å snakke med politiet. Til ingen nytte.
– Politiet dro så snart de så at Leonardo var død, forteller 18-åringen.
Leonardo Gonzalez Barreto ble 48 år gammel. Han døde på fortauet i Los Guayabitos i Venezuela 27. juli 2017.
Tre jenter mistet pappaen sin.
Olga Gonzalez mistet ektemannen sin.
Sønnen hennes mistet stefaren sin.
– Da ble jeg aktivist, forteller Olga Gonzalez til TV 2.
Jobbet i supermarked
Vi møter henne i forbindelse med Oslo Freedom Forum, hvor hun er en av mange aktivister som forteller sin historie fra scenen i Oslo Konserthus.
– Jeg snakker ikke bare om min historie, men om historien til flere hundre venezuelanere, sier Gonzalez.
Hun snakker også om hvorfor hun ikke liker Norges innblanding. Mer om det senere.
Ifølge både amerikanske myndigheter, Amnesty og Human Rights Watch har spesialpolitiet i Venezuela – under immunitet mot straff – utført utallige utenomrettslige henrettelser og bortføringer av mennesker som har engasjert seg politisk mot Maduro.
Som Leonardo, ifølge hans enke. TV 2 har ikke fått dette uavhengig bekreftet.
– Maduro er en torturist. Han skaper frykt i sin egen befolkning, mener Gonzalez.
I løpet av de sju årene som har gått, har Olga Gonzalez blitt en av landets mest fremtredende motstemmer.
– Før mannen min ble drept, jobbet jeg i et supermarked. Jeg var daglig leder. Vi hadde et normalt liv, forteller hun.
Nå?
Bestrider valgresultatet
To uker før hun møter oss i Oslo, flyttet hun i eksil. Nå bor hun i Bogota i Colombia.
– Jeg ble tvunget til å si opp jobben, for den venezuelanske regjeringen trakasserte supermarkedet jeg jobbet i. De truet med å stenge det hvis jeg ikke sluttet å jobbe der. De andre ansatte ba meg om å dra og anbefalte at jeg forlot landet.
Nicolás Maduro har sittet med makten i Venezuela siden 2013.
Offisielt ble han 28. juli valgt for seks nye år, etter at han ifølge valgmyndighetene vant med 51,2 prosent av stemmene i sommerens valg.
Opposisjonen samlet seg om motkandidaten Edmundo Gonzalez, men han fikk bare 44,2 prosent av stemmene, ifølge valgmyndighetene.
Opposisjonen hevder at Gonzalez fikk 67 prosent av stemmene og vant med en margin på fire millioner stemmer, noe som stemmer bedre overens med valgdagsmålingene.
– Det er åpenbart at Gonzalez slo Maduro med flere millioner stemmer. Andre land bør anerkjenne hans valgseier, sier Brian Nichols i det amerikanske byrået for affærer i den vestlige hemisfære, ifølge Reuters.
Land som Argentina, Costa Rica, Den dominikanske republikk, Ecuador, Guatemala, Panama, Paraguay, Peru og Uruguay ber om at resultatene gjennomgås av uavhengige observatører.
Maduro har svart med å kalle hjem diplomater fra sju av disse landene.
Edmundo Gonzalez og opposisjonens leder Maria Corina Machado har via sosiale medier bedt militæret og sikkerhetspolitiet om å «stå sammen med folket» og respektere det valgresultatet de mener er det ekte.
Riksadvokaten i Venezuela har svart med å åpne kriminaletterforskning av opposisjonens ledere, for å «oppfordre politiet og militæret til å bryte loven».
Samtidig har sikkerhetspolitiet startet en «bank-bank»-aksjon hvor de jakter på folk som de mener er ansvarlige for demonstrasjonene etter valget.
– Det kalles «bank-bank», for det er lyden du hører på døra tidlig på morgenen, sier Gonzalo Himiob, visepresident i aksjonsgruppen Foro Penal.
Kritiserer Norge
Norge har engasjert seg, i håp om å bidra til en løsning som både Maduro og opposisjonen kan leve med. De første forhandlingene fant sted i 2019.
Senest i april i år var statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i hovedstaden Caracas.
Da møtte han utenriksminister Yvan Gil, representanter for opposisjonen og representanter for det sivile samfunnet for å diskutere forhandlingsprosessen.
Olga Gonzalez liker dette svært dårlig.
– Det er ille, sier Gonzalez til TV 2.
Hun mener at man ikke kan forhandle med en som bryter menneskerettighetene.
– Venezuela etterforskes av Den internasjonale straffedomstolen. Da bør det ikke være noen forhandlinger. Det eneste det bidrar til, er å gi regimet mer tid.
En alternativ løsning, er å tilby Maduro immunitet mot straffeforfølgelse i bytte mot at han går av som president.
– Han kan ikke få slippe så lett unna. Så mange familier har
opplevd tortur og blitt ofre for grusomme forbrytelser. Du kan ikke forhandle
om rettferdighet, kommenterer Gonzalez.
Ønsker sanksjoner
Den venezuelanske aktivisten er langt mer positiv når det gjelder sanksjonene fra USA mot Venezuela.
– Selv om sanksjonene rammer folket, rammer de regjeringen hardere. Mange i Venezuela ønsker enda kraftigere sanksjoner. De liker ikke når det lettes på sanksjonene, mener Gonzalez.
Hun drømmer om en lysere fremtid.
I likhet med Norge, har også Venezuela enorme oljeressurser. Det latinamerikanske landet sitter faktisk på verdens største oljereserve.
– Venezuela har ikke bare petroleumsreserver, det har også
landskap, vakre steder, naturlige mineraler og gode mennesker. Det er et folk
som har mye å tilby. Dessverre har Venezuela historisk
sett alltid vært styrt av mennesker som ønsker å beholde ting for seg selv og utnytte
dette landet.
– Vi mangler elektrisitet. Vi mangler drivstoff. Vi mangler vann. Selv etter en frigjøring vil det ta lang tid for venezuelanere å kunne komme i den posisjonen Norge er, sier Olga Gonzalez.
English (US)