Lys fremtid for mørklagte fabrikker

Norsk industri og produksjon har stolte tradisjoner. Fra nord til syd skapes store verdier fra produksjon av aluminium, kraft, fangst og oppdrett av fisk, olje og gass, og mye mer. Verdiskapingen holder lysene tent i fabrikkene, og skaper solskinnshistorier i bygder over hele landet.

Samtidig er mange norske lokalsamfunn preget av fraflytting og fabrikklokaler uten verken lys eller aktivitet. Disse kan ha mye å tjene på trenden der maskiner gjør jobben mens mennesker passer på dem. Slike helautomatiserte fabrikker kan skape ny industrihistorie, men kalles gjerne «mørke fabrikker».

En mørk fabrikk er et sted der råvarer kommer inn, og ferdige produkter kommer ut – med små menneskelige inngrep. Mørke fabrikker er en del av den globale digitale transformasjonen og noe som kan bidra både til å sikre geopolitisk robuste leverandørkjeder og høy produktivitet. Begge forhold er velkjente målsettinger i den vestlige verden. Også Draghi var tydelig på behovet for teknologi som driver for produktivitet i sin rapport for EU i fjor.

Transformasjonen drives av stadig mer kapable roboter og automatisering, kunstig intelligens og lynrask digital infrastruktur. Med ny teknologi og risikovillig kapital har utviklingen akselerert internasjonalt.

Manuelt arbeid byttes ut med roboter, og menneskene unngår repetitive oppgaver. De kan bruke tiden på kontroll, problemløsning og mer kreative og stimulerende arbeidsoppgaver.

En åpenbar fordel er økt effektivitet og produktivitet. En robot har verken behov for pauser eller ferier. Den er heller ikke syk i influensasesongen. HMS-arbeidet tar et stort steg fremover med mørke fabrikker, fordi automasjon innebærer bedre muligheter for forebygging av personskader.

I tillegg kan fabrikkene bli mer bærekraftige. Automasjon gir grunnlag for større presisjon i produksjonen slik at ressursutnyttelsen blir bedre og svinnet går ned. Det betyr høyere produksjonskvalitet.

Fabrikkene kan optimaliseres for maskiner. Det kan gi mer energieffektive og miljøvennlige fabrikker. De kan også plasseres tett på områder med overskuddskraft, som igjen gir lavere driftskostnader. Fabrikkene kan rett og slett få mer ut av mindre.

En av myndighetenes store utfordringer fremover er mangel på arbeidskraft. Samtidig øker behovet for høy produktivitet ettersom færre hender i arbeid skal mette flere munner som følge av eldrebølgen. Utfordringen er velkjent og er fra flere regjeringer beskrevet i deres perspektivmelding. Så også i fjor.

Med mørke fabrikker styrkes distriktenes konkurransekraft i spørsmålet om lokalisering. Distriktene ønsker arbeidsplasser, men heller ikke i så stort omfang at de utelukkes i kampen med tett befolkede områder om nye industrianlegg. Og slike etableringer gir selvsagt også lokale arbeidsplasser. Noen må administrere anlegg, prosesser, teknologi og produkter.

Distriktene kan dessuten tilby rimeligere tomter og lokaler enn på steder hvor det er trangere om plassen.

Det finnes allerede eksempler på vellykkede mørke fabrikker. Robotprodusenten FANUC (Fuji Automatic Numerical Control), driver et helautomatisk anlegg i Japan. Her monteres avanserte roboter av andre avanserte roboter, uten noen form for menneskelig innblanding i produksjonsprosessen.

Norge er i startfasen når det gjelder etablering av mørke fabrikker, men bruk av robotteknologi for å effektivisere lagerdrift er et eksempel på vekstområde også her i landet. Ny teknologi er driveren.

Den raske teknologiske utviklingen og den massive satsingen på kunstig intelligens, ventes å føre til at mørke fabrikker ser dagens lys i stadig større grad også i Norge. Spørsmålet er hvilke aktører som blir de første – og ikke minst hvor fabrikkene lokaliseres.

Fremsynte politikere og distriktskommuner bør kjenne sin besøkelsestid og jobbe for å tilpasse regelverket og utvikle incentiver for fremoverlente aktører i tråd med teknologitrendene. Tydelig lederskap og handlekraft må forenes for å legge til rette for en lys fremtid for mørke fabrikker.