Fjern formuesskatten, Høyre!

Formuesskatt betales av nettoformue, altså formue minus gjeld. Formuen kan bestå av bolig, hytte, bankinnskudd og/eller aksjer/fond. Fordi mange har betalt ned gjelden når de blir pensjonister, har boligverdien og formuen økt med årene. Vi bør derfor kutte all formuesskatt eller alternativt øke innslagspunktet fra 1,7 til eksempelvis 5 millioner kroner.

Internasjonalt er utviklingen entydig. Frankrike kuttet formuesskatten i 2018 og Spania har en rabatt som i praksis nuller formuesskatten ut. For lønnstakere er den ordinære skatten som betales, progressiv. Tjener du lite, betaler du lite skatt. Tjener du mye, betaler du mye. Formuesskatt blir uansett en slags straffeskatt oppå inntektskatten.

Bedrifter som får formuesskatt

Skattbart overskudd som bedriftseiere tar ut som personlig inntekt, gir en effektiv skatt på inntil 51,5 prosent, mye mer enn lønnsmottakere betaler. Formuesskatt kommer oppå dette. I tillegg har bedriftene fått verre skattetrykk i årene som Ap og Sp har styrt.

Eierbeskatning av norske aksjeformuer har økt med 107 prosent fra 2021 til 2023. Økningen gjør at mange eiere må selge aksjer eller ta stort utbytte for å få betalt skatten. Myten om at fritaksmetoden gir kapitalister «skattefritak» slik venstresiden ofte hevder, er feil. Fritaksmetoden handler kun om å unngå dobbeltbeskatning slik at kapital heller kan reinvesteres i norske bedrifter. Uten en slik mekanisme ville norske gründere og investorer, som skaper arbeidsplasser og inntekter i landet, hatt enda tøffere vilkår.

De små og mellomstore bedriftene utgjør 98 prosent av næringslivet. Det er denne gruppen som blir hardest rammet av formuesskatt på arbeidende kapital. Det er ikke milliardærene, som venstresiden trekker frem i alle sammenhenger. Ute i distriktene er kapitaltilgangen svakere, og bedriftene er i større grad avhengig av egenkapital fra lokale eiere. Formuesskatt utgjør kun ca. 35 milliarder av landets 2105 milliarder skattekroner. Beløpet tas fint inn i et statsbudsjett som har økt med 439 milliarder de siste tre årene.

Hva om Peggy Hessen Følsvik i LO var mer opptatt av å halvere sykefraværet som koster ca. 105 milliarder i året, enn å «ta rikingene» som betaler 1/3 av dette beløpet i formuesskatt.

Skatteflyktningene må komme hjem

Norske næringseiere flytter til Sveits kun fordi de da får samme skattebetingelser som utenlandske eiere i norske bedrifter. Disse slipper å betale formuesskatt. Skal norske eiere investere i bedrifter i Norge, må de få samme betingelser som utenlandske eiere. Vi må ha like spilleregler og bør ønske norske skatteflyktninger velkommen hjem igjen.

Høyre må ha en løsning for å kutte ut formuesskatten i 2026, ikke at det utredes i 4-årsperioden. Vi kan ikke gå til valg på kun å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital. Som ellers i Europa må all formuesskatt fjernes. 90 prosent forstår ikke hva «arbeidende kapital» er. Når kun 10 prosent i landet vårt ønsker å øke eller beholde formuesskatten, kan ikke vi i Høyre gå dørbank før valget i 2025 der mye tid vil gå med til å forklare noe 90 prosent ikke forstår.

Ap og Sp har utsatt, utredet, reversert og skattesjokkert oss. Høyre må derfor gå til valg på konkrete løsninger, modige valg og en ny retning for vanlige folks privatøkonomi og for en næringsskatt som vil gi økt vekst. Skatteflyktninger som flytter hjem vil være et signal om at Norge igjen er forutsigbart, ikke bare for utlendinger som investerer her, men også for skatteflyktninger som heller vil hjem for å skape og investere mer i Norge enn i utlandet.

Skatteflyktningene flytter ikke hjem på valgløfter om utredninger. Å få dem hjem allerede i 2026 vil vise at norske bedriftseiere i Norge skaper mer verdier og oppnår høyere totale skatteinntekter enn de ca. 35 milliarder av total skatteinngang formuesskatten står for i dag. En borgerlig regjering må ha sterk tro på å få dette til. Skulle dette mot formodning ikke oppnås på 4 år, er det bedre å øke firma-inntektsskatt 1 prosent enn fortsatt tilfeldig og urettferdig formuesskatt som treffer brutalt helt uavhengig av årlig økonomisk resultat.