LO trekker seg ut av Palestina etter Israel-boikott: – Angrer ikke

LO-kongressen overkjørte ledelsen og vedtok økonomisk boikott av Israel. Som følge av vedtaket trekker LO seg ut av Palestina.

LO-kongressen vedtok mot LO-leder Kine Asper Vistnes’ ønske å kreve økonomisk boikott av Israel. Nå føler LO seg tvunget til å trekke seg ut av Palestina. Her er Vistnes og forbundsleder i Styrke, Frode Alfheim. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Boikott av Israel var et hett tema på LO-kongressen i mai. LO-ledelsen advarte mot konsekvensene av en ensidig norsk boikott. Med 240 mot 69 stemmer vedtok kongressen likevel boikott av Israel.

Nå er én av konsekvensene klare: Paradoksalt nok fører vedtaket til at solidaritetsarbeidet LO driver i Palestina, stopper opp.

– Vi mener at det er en altfor høy risiko å opprettholde programmene nå, sier LOs internasjonale sekretær Liv Tørres.

Hun sier situasjonen etter boikott-vedtaket har gitt økt sårbarhet og risiko for lokalt ansatte.

– LOs kobling til boikott gjør det vanskelig for oss å reise inn og dermed ta et reelt ansvar for programvirksomhet og øker også risikoen for at noen vil ønske å ødelegge for oss og solidaritetsbevegelsen.

Fire mister jobben

For palestinerne er tilbaketrekningen nok et tilbakeslag. Tidligere i år overtok LO hjelpeprogrammer i Palestina fra amerikansk fagbevegelse. Den måtte gi seg etter at president Donald Trump kuttet det meste av amerikansk bistand.

Nå forsøker LO å finne andre som kan overta.

– Hvis ikke vil fire lokalt ansatte miste jobben og palestinsk fagbevegelse miste støtteprogrammet, sier Tørres.

– Er palestinerne bedre eller verre stilt etter vedtaket?

– Palestinerne ønsker ikke at vi trekker oss ut av programmet. Men de ønsker også tungt søkelys på Israels overgrep og tungt press utenfra. Det hender noen ganger at mål undergraver eller motsier hverandre, sier Tørres.

– Enkelte vil ødelegge

På spørsmål om boikott-vedtaket var lurt eller ikke, svarer Liv Tørres:

– Det vet vi først i ettertid. Kongressen var også opptatt av å styrke palestinsk sivilsamfunn og fagbevegelse. Hjelp til palestinerne innebærer en rekke dilemmaer og en vanskelig balansegang, sier hun.

LO-vedtaket fikk stor oppmerksomhet internasjonalt. Det kan ha «økt interessen hos enkelte aktører for å ødelegge programmet».

– Med synligheten internasjonalt har verdien av å ødelegge for LOs engasjement nok også økt betraktelig hos aktører som kan ønske å undergrave palestinernes interesser, sier Tørres.

AUF-leder Gaute Skjervø angrer ikke på at han gikk inn for boikott. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

AUF angrer ikke

AUF-leder Gaute Børstad Skjervø holdt et sterkt innlegg for boikott på kongressen. Han angrer ikke.

– Jeg angrer ikke for at jeg har vært tydelig. Det er moralsk riktig. Om 20 år kommer alle til å si at de alltid har vært enig med AUF. Boikott er det åpenbart moralsk og politisk riktig å gjøre, sier han.

Skjervø mener LOs reaksjon «viser hvor ekstrem Israels regjering er blitt. Du kan ikke lenger hjelpe palestinerne hvis du er sterkt mot Israels folkerettsbrudd. Det er de som kontrollerer hvem som kommer inn, mat, medisiner og journalister. Alt.»

– Vedtaket kan bli stående som en symbolsk handling uten positive effekter?

– Nei, jeg tror symboler har veldig stor betydning i en verden der makt er i ferd med å bli rett. Vi kan ikke gå med på at LO gjør noe feil når Israel nekter LO å drive solidaritetsarbeid i Palestina. Ansvaret ligger utelukkende på den israelske regjeringen, sier han.

UD advarte mot boikott

Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) sier at «dette viser hvorfor vi ikke er spesielt begeistret for boikott».

– Det er ment å være en solidaritetserklæring for palestinerne og vi forstår behovet for å si fra at vi ikke aksepterer at Israel fører en krig i strid med grunnleggende folkerettslige og moralske normer. Men vi tror ikke det er fornuftig med en boikott. Den praktiske konsekvensen vil fort ramme palestinerne, sier han.