Lagmannsholmen som hele byens eiendom

Nettopp derfor deler vi ambisjonene han trekker frem: å åpne sjøfronten, skape nye offentlige rom og sørge for at utviklingen gir noe tilbake til hele byen – sosialt, økonomisk og kulturelt.

Åpen

Her er det likevel viktig å rydde bort en misforståelse. Hadde Pedersen tatt seg tid til å sette seg inn i hva KAYA-visjonen faktisk handler om, ville han sett at det aldri har handlet om å bygge en «messehall». Den betegnelsen er både unøyaktig og misvisende.

Vi oppfordrer ham til å besøke kayavisjonen.no – der vil han og alle andre se at KAYA er en helhetlig visjon bestående av flere helårsdestinasjoner som kombinerer møteplasser, rekreasjon, kultur og næring. Det handler ikke om å lukke Lagmannsholmen, men å åpne den – med promenade, park, kulturtilbud og nye arbeidsplasser, nettopp slik han ønsker.

Paralleller til Fjordbyen i Oslo

Pedersen viser til Fjordbyutviklingen i Oslo og erfaringene fra Bjørvika og Sørenga. Her er det mye inspirasjon. Akkurat som i Oslo vil Lagmannsholmen gi Kristiansand nye offentlige rom og arkitektur som skaper stolthet og tilhørighet. Oslo fikk Barcode, Operaen og Sørenga som trekkplaster.

Kristiansand får helårsdestinasjoner som KAYA Expo multivenue, KRUTT edutainmentsenter, Arcadium E-sport og Ai-senter og en levende sjøfront med aktivitet, helårs badeplasser, promenader, hoteller, spa og restauranter.

Rekreasjon og tilgjengelighet

Pedersen peker på at rekreasjon og tilgjengelighet var nøkkelen til Oslos suksess. KAYA-prosjektet leverer på nettopp dette:

• En stor park og havnepromenade som binder Lagmannsholmen sammen med Kvadraturen.

• Nye møteplasser og opplevelser som gjør området attraktivt hele året – ikke bare om sommeren.

• Variasjon i tilbud, slik at alt fra barnefamilier til næringslivsgjester finner en grunn til å bruke området. Lagmannsholmen skal ikke bare fylles på store arrangementsdager – men bli et naturlig sted for lunsjpauser, byturer og hverdagsavbrekk ved sjøen.

Økonomi og bærekraft

KAYA-prosjektet er bygget på respekt for både byens og havnas behov. Forestillingen om at «havna må klare seg selv» er en misforståelse – havna er en del av Kristiansand, og utviklingen av Lagmannsholmen må derfor ses i sammenheng med hele byens fremtid.

Vår modell sikrer at verdiskapingen på Lagmannsholmen bidrar til å finansiere en moderne havn på Kongsgård/Vige, samtidig som byen får ringvirkninger, verdiskaping og økte skatteinntekter som styrker velferden.

Potensialet i disse ringvirkningene er enormt, og betyr at kommunen får økte ressurser til å styrke fellesskapet – fra barnehager og skoler til arbeid mot utenforskap, tilbud til eldre og bedre kollektivløsninger. Dette er ikke sløsing, men en ansvarlig og bærekraftig strategi som bidrar både til en levende by og en fremtidsrettet havn – samtidig.

Oppsummert

Pedersens påminnelse om erfaringene fra Oslo er verdifull. Nettopp derfor er KAYA-visjonen utformet med de samme prinsippene som gjorde Fjordbyen til en suksess: tilgjengelighet, rekreasjon, stolthet og økonomisk bærekraft. Vi ønsker det samme som han etterspør – men vi legger til noe mer: helårsdestinasjoner som skaper milliarder i ringvirkninger, gir tusenvis av arbeidsplasser og løfter Kristiansand som et nytt tyngdepunkt i regionen.

Lagmannsholmen er hele byens eiendom. Nå har vi sjansen til å utvikle den slik at den kommer hele byen til gode – i generasjoner fremover. Dette er et prosjekt vi bygger for våre barn og barnebarn.

Åpen