1 month ago
19
Legen til Inga Skjånes fant ingenting da kroppen hennes sluttet å fungere skikkelig. Nå mener en svensk forsker at han har funnet løsningen på syndromet.
Publisert 27.08.2024 08:20
Det er sju år siden Inga Skjånes sist var på jobben sin på Akershus universitetssykehus.
I rundt 30 år jobbet hun som psykolog. På sykehuset jobbet hun med å utrede barn med medfødt alvorlig fysisk og psykisk utviklingshemning.
Hun elsket jobben sin, men erkjenner at det til tider var krevende.
Hun hadde stor arbeidskapasitet, men varsellampene for helsa begynte å lyse sterkere og sterkere.
Legen fant ingenting
Våren 2017 sluttet kroppen å fungere som den skulle.
– Et hjerteklapp og symptomer liknende magesår gjorde at jeg måtte reise til legen. Vi greide ikke finne ut av hva det var, sier Skjånes.
Denne sommeren skulle Skjånes ha en ekstra lang ferie, på hele tre måneder. Planen var å gå turer og lade opp kroppen igjen og være klar til høsten og mer jobbing.
Når sommeren nærmet seg, ble hun lydsensitiv og greide ikke lenger spise lunsj med kollegene sine. Hun måtte sitte ved sin egen pult og spise alene.
Lydene fra gafler, kniver, tygging, snakking med mat i munnen, folk som hentet mat – det ble for mye.
Hun var utmattet.
Da ferien var ferdig og høsten kom, trodde Skjånes at hun var klar for å jobbe igjen.
– Men hele kroppen min bare skreik at «dette går ikke». Jeg var helt utmattet. Jeg fikk også en forkjølelse som føltes ut som den aldri gikk over.
Et støydempet liv
September 2017 ble Skjånes sykemeldt på grunn av utbrenthet. Utbrenthet regnes ikke som en sykdom, men heller som et yrkesfenomen.
Verdens helseorganisasjon definerer utbrenthet som et syndrom som er et resultat av kronisk stress på arbeidsplassen som ikke har blitt håndtert på en vellykket måte, skriver Norsk Helseinformatikk på deres nettsider.
– Jeg kan ikke høre på musikk lenge av gangen. Jeg kan ikke snakke mens noen andre har en samtale i rommet. Jeg er ikke slik jeg var før, sier Skjånes.
I hjemmet til Skjånes og mannen står et akustisk piano med Grieg på notehylla. Hjemmet er fylt med farger, møbler, bilder, pynt – alt som gir Inga glede.
– Om mannen min skal høre på noe musikk, må han si fra først og gå i et annet rom for å gjøre det. Jeg blir for sliten av det.
– Kuttet ut alkohol, kaffe og sukker
– Jeg hadde flere år der hjernen ikke funket. Jeg glemte ord, greide ikke fokusere i samtaler med en annen person eller noe, sier Skjånes.
Hun sier at hun ble utbrent som følge av en dobbel byrde. Hun hadde ekstremt mye ansvar på jobb, og på hjemmebane.
Også i dag lever hun et liv fylt med mening, men med andre retningslinjer enn tidligere.
– Jeg kuttet ut kaffe, alkohol og sukker, og da følte jeg hodet kom på plass igjen. Jeg lærte meg også å leve et roligere liv, gå roligere, bevege meg roligere, sier Skjånes.
Mye av det hun har gjort, har hun blitt tipset om av mennesker som har vært gjennom det samme som deler erfaringer i en Facebook-gruppe.
I Facebook-gruppen har hun blitt tipset om bøker, dietter, psykologer, leger, podkaster, tankemønster, yoga, aktiv hvile og funnet en hel gjeng med mennesker hun nå kaller for kollegene sine.
For to år siden ble Skjånes ufør. Det mener hun også har hjulpet masse, fordi nå har hun tid til å prioritere seg selv, ha ro i hverdagen og hvile det hun trenger.
– Nå er jeg ressurssterk og i god form. Men fram til 2022 tålte jeg nesten ingenting. Det var konstant kvalme, svimmelhet, muskelspenninger med hodepine, kognitiv svikt og jevnlige kollapser.
Dette gjorde Inga for å føle seg bedre:
Bevegde seg roligere, og ikke alltid føle at man må rekke noe eller være kjapp.
Tibetanske riter og qiGong (aktiviteter med passe rolig intensitet).
Kuttet ut kaffe, sukker og alkohol.
Meldte seg inn i grupper på Facebook med folk i samme båt.
Leste bøker om utbrenthet og utmattelse for å lære mer om det.
– Ikke et batteri
Forskeren Jakob Clason van de Leur har i mange år behandlet pasienter som har vært utbrente, og nå mener han at han har funnet en måte å få pasienter tilbake i jobb.
Behandlingsopplegget som Van de Leur har undersøkt skal kun ta tolv uker, og har vist god effekt.
Ifølge Van de Leur har man i Sverige tidligere pleid å råde pasienter med utbrenthet om å hvile for å lade opp batteriene, men dette mener han er helt feil.
– Da tenker vi på kroppen som et batteri som må lades opp, men kroppen og hjernen er ikke et batteri. Det meste i livet som gir oss mening, gjør oss også stresset, påpeker han.
Han mener vi glemmer at vi er sosiale vesener som har en hel haug av psykososiale behov, som for eksempel fellesskap, kjærlighet, det å føle oss kompetente og autonome.
Utfordre angst, skam og skyldfølelse
I behandlingen til Van de Leur skal pasienten selv definere hva de mener er viktig i livet. Terapeuten skal spørre om når pasienten kjenner fellesskap, kompetanse og kjærlighet.
– Når det er definert, jobber vi med ulike former for eksponering for å lære å utfordre angsten, skammen og skyldfølelsen som ofte står i veien for disse atferdsendringene.
Noe av det som kan stå i veien for dette er frykten for å mislykkes eller for å vise sårbarhet og be om hjelp.
I tillegg til å definere og eksponere, skal terapeuten hjelpe pasienten med å lage en plan for hvordan man skal komme tilbake til hverdagen i jobb og andre ting.
Arbeidsgiver kommer også til å delta i prosessen, ved at man har planleggingsmøter for hvordan man skal komme tilbake i jobb og unngå å bli utbrent når man kommer tilbake.
Meningsfullt liv betyr ikke evig energi
Psykolog og filosof Ole Magnus Vik er enig med Van de Leur om at metaforen om at mennesker er som batterier som må lades opp er problematisk.
I Norge og Sverige er det ulike råd og praksiser for hvordan personer med utbrenthet skal komme seg tilbake i arbeidslivet.
– Samtidig vil folk som ikke lever bærekraftig ha behov for å være mindre aktive i hverdagen for å forebygge utbrenthet, legger Vik til.
Vik synes det er dumt at Van de Leur viderefører tanker om at man kan få energi av å bruke energi på meningsfull og sosial aktivitet. Dette stemmer for noen, men ikke for alle, og kanskje spesielt ikke for de med utbrenthet.
Vik mener at forskningen til Van de Leur blir for enkel med tanke på hvor komplisert livet er.
– Han får det nesten til å høres ut som at et «meningsfullt liv» er en universalkur.
– Du må ikke ut
Van de Leur har fått mulighet til å svare på kritikken til Vik.
– Det finnes ingen «riktig måte» å leve på. Det er akkurat det behandlingen er om: Finne ut hvordan man kan komme i kontakt med en følelse av mening basert på livshistorie, tilstand og preferanser.
Van de Leur mener fortsatt at å leve bærekraftig og å være i kontakt med mening går hånd i hånd.
– Å komme i kontakt med fellesskap betyr ikke at du må ut og møte mange mennesker. Du kan komme i kontakt med disse behovene på mange forskjellige måter.
Han legger til at man ikke må være enige med forskningen hans.
– Man kan ha ulike standpunkt i møte med psykologisk behandling, som vil resultere i ulike behandlingsfokus.
Sett av grubletid
Fysioterapeut Anne-Sofie Dingsør er enig med Van de Leur og hyller forskningsresultatene.
– Det kommer frem at det ikke nødvendigvis kun er hvile som skal til for å bli bra fra utbrenthet. Det er veldig interessant, sier Anne-Sofie Dingsør.
For alle som er i ferie eller kanskje har sine siste dager på jobb før ferie, har hun noen klare råd for å prioritere seg selv.
– Ved mye tankekjør og høyt stressnivå inn i ferien, så kan man forsøke å bruke ferien til å starte nye gode vaner.
Hun foreslår at man hver eneste dag kan sette av en fast tid til å gruble litt; det kan gjøre at man får mindre tid til bekymringer.
– Man bør legge vekk mobilen, i alle fall ta vekk scrollingen og negative nyheter.
English (US)