Krimserien for deg som gjerne vil se sympatiske folk løse mordgåter, uten altfor mye blod og vold

«Dalgliesh» er krimserien for deg som gjerne vil se sympatiske folk løse mordgåter, men helst uten altfor mye blod og vold.

Bertie Carvel spiller tittelrollen i «Dalgliesh».

Dalgliesh, sesong 3.

Britisk serie i tre deler. Premiere på TV 2 14. april.

Jeg kan knapt tenke meg noe mer gentleman-aktig enn P.D. James’ detektiv Adam Dalgliesh spilt av Bertie Carvel. Han framstiller en velkledd mann som til enhver tid er den voksne i rommet, som stille observerer heller enn å gjøre et stort nummer utav ting.

De tre halvannen time lange episodene i sesong tre er som i tidligere sesonger basert på hver sin bok, og dermed i stor grad løsrevet fra hverandre. Her er det med andre ord fullt mulig å hoppe på i fart. Den første episoden handler om et drap på en katolsk skole, den andre i et britisk-indisk overklassehjem, mens den tredje innledningsvis ser ut til å omhandle en seriemorder. På christiesk vis er det ofte et begrenset persongalleri som kan ha vært involvert i udådene, og det hele løses da også i all hovedsak ved hjelp av hovedpersonens gode observasjonsevne og analytiske ferdigheter. Dette er den typen krim du oppsøker fordi du liker gåten, mens voldshandlingene godt kan holdes i bakgrunnen.

Råmaterialet serien baserer seg på er forholdsvis gammelt, og tar opp i seg aktuelle samfunnsproblemer fra 70- og 80-tallet, men de føles på mange måter like relevante i dag. Det handler om misbruk av barn i den katolske kirken, om rasisme og høyreekstreme strømninger, og om skepsis til atomkraft. Det er veldig mange fine og tidsriktige detaljer i både omgivelser og kostymer, og krimgåtene er både enkle og kompliserte nok til at det er lett å følge med, men tilsvarende vanskelig å gjette seg til hvem morderen er.

Dette er neppe en serie som vil vinne priser for sin originalitet, men den er et fint og nostalgisk tilbakeblikk til den tradisjonelle påskekrimmen mange litt tilårskomne husker tilbake til.