Kontrollgebyr og energibarer? Vy bommer på balansen.

Det handler ikke om én hendelse, men om summen: lange reiser, fulle tog, tapt fritid og følelsen av å være en brikke i et system som ikke fungerer, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Jeg har gjort mitt for å avlaste systemet. Men Vy gjør ikke sitt for å avlaste oss.

Klokken 05.00 ringer vekkerklokken. Ikke fordi arbeidsdagen starter da, men fordi jeg må rekke et tog som ikke er sprengfullt.

Jeg pendler daglig mellom Drammen og Oslo, en strekning som i månedsvis har vært preget av vedlikehold, innstilte avganger og redusert kapasitet. Jeg har tilpasset meg: brukt buss for tog, sparkesykkel og hjemmekontor.

Jeg har gjort mitt for å avlaste systemet. Men Vy gjør ikke sitt for å avlaste oss.

Resultat: kontrollgebyr

Etter en lang arbeidsdag forsøkte jeg å kjøpe billett i Vy-appen. Vanligvis har jeg periodebillett, men i tiden med vedlikehold har jeg valgt å kjøpe enkeltbillett når jeg faktisk reiser. Nå hengte appen seg opp, hele veien fra Oslo til Drammen. Toget var fullt, og det var umulig å komme seg til en betjent vogn. Likevel ble det billettkontroll. Resultat: kontrollgebyr.

Samtidig står Vy-verter på perrongen og deler ut energibarer. På den ene siden forsøker Vy å skape god stemning. På den andre siden straffer de lojale pendlere som gjør sitt beste for å få hverdagen til å gå opp.

Et tillitsproblem

Vedlikehold er nødvendig, men det er også tillit. Når appen svikter og togene er overfylte, må Vy vise fleksibilitet. Vi som pendler, viser forståelse for redusert tilbud. Da må Vy vise forståelse tilbake.

Det handler ikke om én hendelse, men om summen: lange reiser, fulle tog, tapt fritid og følelsen av å være en brikke i et system som ikke fungerer – og som ikke ser ut til å bry seg.

Vy har et kommunikasjonsproblem. Et tillitsproblem. Og et ansvar for å gjøre noe med det.