Kongressvalget: Disse statene kan avgjøre

Og hvem som har flertall i Kongressen vil ha mye å si for den kommende presidenten, og hvor mye de får gjennomført.

KongressenDet amerikanske nasjonalforsamlingen som lager og vedtar lover, lik Stortinget i Norge. er nemlig en slags amerikansk versjonen av Stortinget.

Den består av de to kamrene Senatet En av de to delene av Kongressen, hvor hver delstat i USA har to representanter uansett størrelse. og Representantenes husDen andre delen av Kongressen, hvor antall representanter fra hver delstat bestemmes av hvor mange mennesker bor der., der hver delstat har to seter i Senatet, og antall mandaterPlasser eller seter i et politisk kammer som Senatet eller Representantenes hus, som blir gitt til politikere etter et valg. i Representantenes hus fordeles etter folketelling hvert tiende år.

Sammen er det de to kamrene som har myndighet til å innføre lover og regler. De stemmer for dette hver for seg, og vedtak er først gyldige når både Representantenes hus og Senatet står bak dem.

President Joe Biden taler til Kongressen under State of the union i mars 2024. Foto: MICHAEL REYNOLDS / EPA / NTB

Ni stater i spill

Før valget 5. november har Demokratene flertall av Senatets 100 seter med knappest mulig margin, med 51 senatorerTo av senatorene som møter med demokratene er formelt valgt inn som partiuavhengige. mot Det republikanske partiets 49.

Kampen om flertallet i det amerikanske Senatet står altså og vipper foran høstens valg.

Hvordan funker valg til Senatet?

Senatet har 100 medlemmer, to fra hver amerikanske delstat. Senatorene velges for seks år av gangen, men ikke alle til samme tid.

Hvert andre år står nemlig bare en tredjedel av senatorene til valg. Det betyr at ikke hele Senatet byttes ut samtidig.

Demokratene må forsvare hele 23 av de 34 setene som er oppe i årets valg, mange av dem i de såkalte vippestateneDelstater i USA hvor det ofte er veldig jevnt mellom de to største politiske partiene, og utfallet av valget er usikkert.. Republikanerne trenger bare å vinne to nye seter for å ta kontrollen over Senatet.

Ni delstater regnes som spesielt jevne og avgjørende: Arizona, Michigan, Montana, Nevada, Ohio, Pennsylvania, Texas, West Virginia og Wisconsin.

Av disse kontrollerer Demokratene syv seter i dag.

I målinger så langt kan det se ut som at Arizona og Nevada kan gå til Demokratene, mens Montana, Nebraska og Texas lener seg mot Republikanerne, iføge The New York Times.

I de gule delstatene er det dødt løp, og de grå blir enten som de pleier, eller er ikke på valg.

Om prognosene stemmer!

Jobber for å flippe

I West Virginia har Senator Joe Manchin sittet for Demokratene, men nå som han går av med pensjon håper Republikanerne å kapre tilbake setet i en delstat som ellers pleier å stemme republikansk.

USA-valget: Spørsmål og svar

I Arizona har også den sittende senatoren valgt å pensjonere seg, og The Washington Post ser på det som helt åpent mellom Demokraten Ruben Gallego og Republikaneren Kari Lake.

VG møtte det republikanske stjerneskuddet Lake (54) på vei ut fra valgvaken til Donald Trump på det staselige Sheraton hotell i Nashua i New Hampshire i januar.

– I januar 2025 vil jeg være i Senatet, og det kommer til å bli fantastisk, sa hun da.

Dødt løp

Analysene fra Cook Political Report regner også flere av de jevneste senatskampene som «toss upEt amerikansk uttrykk som betyr at det er helt åpent hvem som vil vinne, som å kaste en mynt og vente på om det blir kron eller mynt» – altså dødt løp, eller helt åpne.

Ifølge The New York Times og Cook Political Report er det snakk om Michigan, Ohio, Pennsylvania og Wisconsin.

I Michigan står det mellom Elissa Slotkin for Demokratene og Mike Rogers for Republikanerne. The Washington Post peker på at ingen av de to kandidatene er spesielt godt kjent for innbyggerne sine, og at resultatet derfor kan være tett knyttet opp til hvordan presidentkandidatene gjør det.

Elissa Slotkin under et rally 27. oktober. Foto: BRANDON BELL / AFP / NTB

I den viktige vippestaten Pennsylvania er det sittende Demokrat Bob Casey som kjemper for å bli gjenvalgt til en fjerde periode i Senatet. Han møter hard motstand fra Dave McCormick, tidligere administrerende direktør i et hedgefondEn type investeringsfond som ofte tar høyere risiko for å prøve å tjene mer penger..

Demokraten Tammy Baldwin fra Wisconsin skrev historie i 2012 da hun ble valgt inn som den første åpent homofile senatoren i amerikansk historie. Hun ble gjenvalgt i 2018, og jobber nå med å forsvare setet sitt fra Republikaneren Eric Hovde.

Baldwin anklager Hovde, som er banksjef og eiendomsmagnat, for å være uten bakkekontakt på grunn av sin rikdom og at han deler tiden sin mellom Wisconsin og California, skriver The Washington Post.

Hovde har på sin side pøst millioner av sine egne penger inn i valgkampen så langt. Han fremstiller sin velstand som noe positivt som vil gi ham uavhengighet fra særinteresserGrupper som prøver å påvirke politikere for å få fordeler for en spesiell interesse eller bransje. i Washington.

Eric Hovde under et valgmøte for Donald Trump i Wisconsin 30. oktober. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

Underhuset

Samtidig er det Republikanerne som har flertall i Representantenes hus, som sammen med Senatet utgjør de to kamrene i Kongressen.

Representantenes hus ledes av en speakerLederen av Representantenes hus i USA, som er en veldig viktig politisk posisjon., fra oktober 2023 republikaneren Mike Johnson. Speakeren er rangert som USAs tredje mektigste folkevalgte etter presidenten og visepresidenten.

I motsetning til i Senatet, står alle de 435 setene i Representantenes hus til valg på valgdagen i år.

Representantene velges nemlig direkte i enmannskretserValgdistrikter som kun velger én representant til et politisk kammer, som Representantenes hus. for to år av gangen, så hele forsamlingen fornyes ved hvert valg. Den kortere valgperioden og det større antallet representanter bidrar til at kammeret regnes som mindre prestisjefylt enn Senatet.

Etter valget 8. november 2022 fikk Det republikanske partiet flertall med 222 representanter mot Det demokratiske partiets 213.

Hvordan er representantene fordelt?

Det er til sammen 435 seter i Representantenes hus, som fordeles etter folketelling hvert tiende år. Neste justering vil gjelde fra valget i 2032.

Alabama: 7
Alaska: 1
Arizona: 9
Arkansas: 4
California: 52
Colorado: 8
Connecticut: 5
Delaware: 1
Florida: 28
Georgia: 14
Hawaii: 2
Idaho: 2
Illinois: 17
Indiana: 9
Iowa: 4
Kansas: 4
Kentucky: 6
Louisiana: 6
Maine: 2
Maryland: 8
Massachusetts: 9
Michigan: 13
Minnesota: 8
Mississippi: 4
Missouri: 8
Montana: 2
Nebraska: 3
Nevada: 4
New Hampshire: 2
New Jersey: 12
New Mexico: 3
New York: 26
North Carolina: 14
North Dakota: 1
Ohio: 15
Oklahoma: 5
Oregon: 6
Pennsylvania: 17
Rhode Island: 2
South Carolina: 7
South Dakota: 1
Tennessee: 9
Texas: 38
Utah: 4
Vermont: 1
Virginia: 11
Washington: 10
West Virginia: 2
Wisconsin: 8
Wyoming: 1

I Representantenes hus er det ifølge CNN kun åtte seter som er såkalte «toss-ups», eller helt åpne.

De gir Demokratene 214 seter, og Republikanerne 213. Man trenger 218 for rent flertall. Det betyr at dersom prognosene stemmer, er det bitte små marginer som avgjør hvem som får flertallet og den viktige speakerLederen av Representantenes hus i USA, som er en veldig viktig politisk posisjon.-jobben.

Slik fordeler de usikre plassene seg:

• Arizona: 1 av delstatens 9 seter
• California: 4 av delstatens 52 seter
• Colorado: 1 av delstatens 8 seter
• Maine: 1 av delstatens 2 seter
• Washington: 1 av delstatens 10 seter

Psst: Lurer du på hvordan du skal følge valget? Les hvordan VG dekker det her!