Kongen kan ikke straffes for noe. For de andre gjelder andre regler.

Han er en del av kongefamilien. Men ingenting står i veien for at Marius Borg Høiby kan tiltales i en straffesak. For de kongelige er situasjonen en litt annen.

Kongefamilien samlet i Trondheim i 2016 i forbindelse med kongeparets feiring av 25 år på tronen. Foto: Stein Bjørge

Helt siden 1814 har Grunnloven inneholdt flere bestemmelser som beskytter kongefamilien, blant annet fra straffeforfølgelse.

Advokat Bernt Heiberg tror ikke juristene som fra tid til annen har drøftet disse bestemmelsene, har sett for seg at de noen gang skulle tas i bruk.

– Det har jo aldri vært aktuelt før. Jeg tror man alltid har tenkt at dette er en helt teoretisk og tilnærmet umulig problemstilling, sier han.

Men nå er Marius Borg Høiby siktet for kroppskrenkelse og skadeverk. For første gang er et medlem av kongefamilien siktet i en straffesak.

Kongen kan ikke straffes

Dersom kong Harald hadde gjort noe straffbart, kunne han ikke blitt straffet.

– Paragraf 5 i Grunnloven gir kongen en absolutt immunitet. Han kan ikke straffes selv om han skulle bryte loven. Han kan ikke innkalles til å avgi forklaring i en rettssak eller bli dømt til å betale noen erstatning. Kongen kan ikke underkaste seg domstolen, forklarer Heiberg.

– Kan ransake på Skaugum

Bestemmelsen gjelder bare den regjerende monarken. Den gjelder ikke ektefelle, barn eller andre medlemmer av kongehuset, forteller Heiberg.

Han mener det ikke er noe i Grunnloven som hindrer politiet i å etterforske Borg Høiby.

– Så lenge det ikke er kongen som lastes eller anklages for noe, kan ikke jeg se at det skulle være noe juridisk i veien for at man ransaker eller pågriper Marius Borg Høiby på Skaugum.

Aftenposten har spurt politiet om telefonen hans er beslaglagt, og om de har ransaket boligen hans på Skaugum.

Det har de ikke svart på.

Skal bare svare for kongen

Kronprinsessens sønn har ikke prinsetittel. Hadde han hatt det, kunne vi fått prøvd en annen grunnlovsbestemmelse, nemlig paragraf 37:

Den sier at kongelige prinser og prinsesser ikke skal svare for andre enn kongen – eller den han setter til dommer over dem.

Det betyr ikke at de har immunitet, forklarer Bernt Heiberg. Prinser og prinsesser må følge reglene og lovene i landet.

Men hvis de anklages for noe kriminelt, skal det ikke fremmes for domstolene, men for Kongen. Kongen kan selv dømme i saken, eller sette bort oppgaven til noen andre. Det er ingenting i veien for at det kan være domstolene.

Hvis en kongelig prins eller prinsesse skulle tiltales for en straffbar handling, må Riksadvokaten legge frem saken for regjeringen. Den tar stilling til om den vil dømme selv, eller om de skal ordne en annen dommer, forklarer Heiberg.

Regjeringens medlemmer samles normalt til et møte på Slottet hver fredag. Dette organet kalles «Kongen i statsråd» eller bare «statsråd». Det er det øverste forvaltningsorganet i Norge. Foto: Heiko Junge / NTB

– Det er litt uenighet om hvem som omfattes av paragraf 37. Men de fleste teoretikerne legger til grunn at et strafferettslig ansvar for prinser og prinsesser, er et statsanliggende.

Dermed er det trolig regjeringen som har myndighet til å bestemme hva man skal gjøre i en slik situasjon, ikke kongen personlig.

Dette har aldri vært satt på spissen i Norge. Heiberg tror regjeringen ville overlatt til en vanlig domstol å avgjøre et slikt spørsmål.

Tror ikke kronprinsessen er beskyttet

Det er imidlertid ikke helt klart hvem paragraf 37 definerer som kongelige prinser og prinsesser, ifølge advokaten.

– Hva med dronningen og kronprinsessen? Er de omfattet av denne bestemmelsen? Også her har teoretikerne vært uenige, forteller Heiberg.

Selv heller han mot at når dronningen ikke er nevnt spesifikt, er hun heller ikke vernet av paragrafen. Og da kan heller ikke kronprinsesse Mette-Marit eller andre inngiftede medlemmer av kongefamilien være beskyttet.

– Min forståelse er at paragraf 37 gjelder den regjerende monarkens barn eller andre som kan arve tronen i Norge.

– Så Märtha er beskyttet av bestemmelsen?

– Ja. Hun var stevnet som medsaksøkt i en rettssak i England for noen år siden. Spørsmålet var om hun hadde plikt til å vitne eller ikke. Da la regjeringen til grunn at hun var vernet av Grunnloven, og at hun ikke trengte å underkaste seg engelsk domstol. Hun vitnet ikke.

Heiberg påpeker at det ikke er uvanlig å ha et slikt lovverk i arvelige monarkier. Grunnen kan være at monarkiet skal være uangripelig, og at det skal kunne være en bærebjelke i den norske statsforvaltningen uavhengig av omstendighetene.

Hør «Forklart» om lydopptakene av Marius Borg Høiby: