Store økninger i statsbudsjettet? Det meste går til lønn og pensjon

Det meste av veksten på statsbudsjettet 2025 blir borte i økt lønn, dyrere granater og økte pensjoner. Det er lite igjen til flere varme hender og bedre veier.

Milliardene var mange da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mandag la frem statsbudsjettet for 2025. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Statsbudsjettets utgifter øker fra 1866 milliarder kroner i år til 1956 milliarder neste år, regnet i løpende kroner. Det er en økningøkningDa er det gjort fradrag for noen utgifter som spretter opp og ned utenfor regjeringens kontroll på 4,8 prosent.

Tallet kan splittes i prisvekst og volumvekst.

Enkelt sagt og for eksempel: Prisvekst er neste års lønnsøkning til sykepleierne som allerede er i jobb, mens volumvekst er nye sykepleiere neste år.

I statsbudsjettet for neste år er prisveksten mye høyere enn volumveksten.

– Dette viser at det aller meste av veksten i statsbudsjettets utgifter går med til å betale for alt som blir dyrere neste år, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i meglerhuset Sparebank 1 Markets.

I statsrådenes pressemeldinger er det smått med omtalen av volumendringer. Der går det i milliarder og millioner (se faktaboks).

Høy prisvekst

Prisveksten i statsbudsjettets utgifter er hele 3,8 prosent. Dette er en kombinasjon av

• økte lønninger for alle 330.000 statsansatte i sykehus, politi, forsvar, universiteter og byråkrati
• prisvekst på alle varer og tjenester staten kjøper inn, slikt som granater, utstyr til sykehus, vedlikehold av vei utført entreprenører og nye bygg
• oppregulering av rettighetsbaserte pensjoner og stønader i folketrygden

Den gjenværende veksten i utgiftene er 1,0 prosent neste år. Regnet i 2024-kroner tilsvarer det knapt 19 milliarder kroner. Dette er disponibelt til flere sykepleiere, flere politifolk og bedre veier.

Gjerrig Vedum

Volumendringen i 2025-budsjettet er den laveste på flere år. Slik sett er det et gjerrig budsjett.

I de ni siste statsbudsjettene har volumveksten vært lavere bare i 2018 og i 2021. Volumet sank litt i 2021 etter den skyhøye veksten under pandemien året før.

Statsbudsjettet går dypere ned i den samlede volumveksten på 1 prosent.

Da viser det seg at mange utgiftsområder reelt sett får mindre penger neste år, eller bare litt mer:

• internasjonal bistand på Utenriksdepartementets budsjett med minus 2,7 prosent
• høyere utdanning og forskning under Kunnskapsdepartementet med minus 3,5 prosent
• sykehusene (spesialisthelsetjenesten) med minus 0,3 prosent
• næringsformål og fiskeri med minus 17,3 prosent.
• rettsvesen og beredskap (politi) med pluss 0,3 prosent
• klima og miljø (på Klimadepartementets områder) med pluss 0,6 prosent

Lav vekst, høyt nivå

Den reelle nedgangen på noen områder blir forklart med ymse årsaker. Det er reduserte kontingenter til EU, endret kronekurs, færre nye byggeprosjekter og redusert risiko i statens pengeplasseringer.

På en rekke områder har volumveksten av ulike årsaker vært høy i årene bak oss. Regjeringen skriver at nedgang eller svak vekst i volum neste år bør ses i lys av dette.

– Budskapet fra regjeringen er at veksten i 2025 nok kan være lav, men at nivået likevel er høyt, Utgiftene ble skrudd kraftig opp under pandemien. Reduksjonen etterpå er nesten ikke mulig å finne, målt ved volumendringer i samlede offentlige utgifter, sier Andreassen.

Folketrygden tar mye

Av nesten 2000 milliarder kroner i utgifter på 2025-budsjett er det ventet at folketrygden vil kreve 686 milliarder neste år, mot 647 milliarder i år. Dette er pengeoverføringer fra staten til enkeltpersoner. Økningen er 6 prosent.

Ordningene er rettighetsbaserte.

Alderspensjon, uførhet og sykepenger er de tre største postene.

Pengeoverføringene i de ulike ordningene blir hvert år regulert opp med prisveksten, lønnsveksten eller endringen i folketrygdens grunnbeløp.

Vekst i folketrygdens utgifter utover dette, blir regnet som reell vekst.

Finansdepartementet regner med en reell vekst på 2 prosent fra i år til neste år i folktrygdens utgifter.

Det sprekker

Det er uansett lang vei fra statsbudsjett-forslag til statsregnskap. Uforutsette ting skjer. Krig og pandemi er to eksempler.

I det opprinnelige budsjettforslaget for i år regnet Finansdepartementet med en volumvekst i statsbudsjettet på 0,7 prosent.

I de siste tallene fra departementet er dette oppjustert til 2,5 prosent for 2024.