Tårene kom helt fra start.
Allerede da han innledet den høyst overraskende pressekonferansen denne lørdagen i Ruhpolding med å fortelle om storebror Tarjeis gull i junior-VM i 2006, måtte Johannes Thingnes Bø stoppe opp.
Familien har vært sentral før og under hele den vanvittige karrieren til lillebror Bø.
Den blir ikke mindre sentral når den er over.
Norsk idretts mest moderne karrierepunktum er snart et faktum.
Verdens beste skiskytter gjennom en årrekke legger opp bare måneder før han kunne manifestert én gang for alle at han er tidenes beste.
Fordi oppgavene som småbarnsfar for to og ektemann for en er den eneste toppidretten han virkelig er motivert for.
Dét er jo et lite eventyr i seg selv.
Kunne bli tidenes største
Når man ser bort fra det åpenbare ønsket veldig mange har hatt om å se Thingnes Bø i ett OL til før han gir seg.
Hadde Thingnes Bø kopiert prestasjonen fra forrige OL, da han tok fire gull på kunstsnøen utenfor Beijing, så hadde han ikke bare endt som tidenes skiskytter.
Han hadde også blitt tidenes vinterolympier med ni gull.
Ett foran mannen som alltid har satt målestokkene for 19 år yngre Thingnes Bø, nemlig Ole Einar Bjørndalen.
Og det hadde ikke engang vært overraskende om han hadde klart.
Så mye bedre enn alle andre har stryningen vært på sitt beste de siste årene.
Når kost trumfer smak
Men det har kostet. Og så var vi der at det overgikk hvor godt det smakte.
Helt plutselig.
I den grad at da kunngjøringen kom, var «sjokkerende» ordet alle brukte. Selv hans nærmeste kolleger.
Alle andre enn familien.
«Jeg er så uendelig stolt av deg», var ordene juristkona Hedda hyllet sin mann med på Instagram.
Det er lett å tenke det var med god grunn.
En slik beslutning må koste, når man er best i verden i det man driver med.
Storebror for seg selv
Nå blir storebror Tarjei på nytt alene. Som han nesten ikke har vært det siden det nevnte gullet i junior-VM. Han som bare heter Bø.
Han Norge virkelig ble kjent med da han tok OL-gull i stafett allerede i Vancouver i 2010. Og sjarmerte alle i intervjusonen etterpå, der programleder Dag Erik Pedersen hentet inn to ganger Harald for å gratulere Tarjei og resten av laget.
Han ene har ikke etternavn. Han andre er onkel og ansatt i NRK og heter Thingnes til etternavn.
Onkel kunne også snart advare oss om at det var enda en av bukkene Bruse fra Stryn på vei opp.
Han visste hva han snakket om, naturlig nok.
Lillebroren var nemlig han som også hadde tatt mellomnavn for å hedre Johannes Thingnes, bestefaren han er oppkalt etter.
Familiens mann.
Rekorder for fall
Nå blir Bjørndalens åtte gull stående som OL-rekord.
Men innen Johannes Thingnes Bø i mars går sitt aller siste verdenscuprenn som skiskytter på hjemmebane i Holmenkollen, kan to andre av nestorens rekorder være historie.
De har like mange VM-gull, 20, før Bøs siste mesterskapet.
I tillegg må Bø vinne 8 av de gjenværende 14 verdenscuprennene for å overgå Bjørndalens 95 seiere på øverste nivå.
Bjørndalen har dessuten én verdenscupseier i langrenn.
Best uten børse?
Dét at vi aldri får sett den eminente skiteknikeren Johannes Thingnes Bø i kamp med våre beste langrennsløpere, er faktisk ett av de største sportslige savnene han etterlater seg når han runder av karrieren i mars.
To måneder før vi kommer så langt sjokkerte han en hel skiskytterverden med nettopp å fortelle at han legger opp.
32-årsdagen 16. mai blir feiret som idrettspensjonist, ett år før alle trodde det skulle skje. Han selv inkludert.
Men den kompromissløse kynikeren i konkurranse er noe helt annet utenfor.
Denne lørdagen viste han hvordan han kan ta med seg sine beste egenskaper som skiskytter over i privatlivet hjemme på Kongsvinger.
Han avsluttet avskjedstalen fra podiet i Ruhpolding, skiskytingens egen Vatikanstat, med et lite smil gjennom tårene før han sa:
«Det har vært utrolig bra. Det føles bedre allerede».
Slik lyder familiemannens ord.
Publisert 18.01.2025, kl. 22.20 Oppdatert 18.01.2025, kl. 22.21