4 hours ago
4
– Ut fra et faglig perspektiv er det uforståelig at regjeringen kan tenke slik de gjør, sier direktør Pål Iden i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom).
Ukom ble oppdrettet som en uavhengig kommisjon i 2019 med formål å undersøke alvorlige hendelser i helsesektoren og bedre sikkerheten til både pasienter, brukere, pårørende og medarbeidere i helse- og omsorgstjenesten.
Regjeringen sendte onsdag på høring sitt lovforslag om ny meldeordning, hvor Ukom og helsetilsynet blir slått sammen.
Tar nytt grep: – Bør gå en alarmklokke
– Vårt oppdrag har vært å rette et systemkritisk blikk oppover i systemet gjennom et uavhengig kommisjonsarbeid. En av oppgavene har dermed også vært å kikke helsetilsynet i kortene. Med regjeringens forslag rotes dette sammen til en rolleblanding som gjør at legitimiteten forsvinner, advarer Iden.
Selve fundamentet
Han gir følgende bilde på hans frykt for manglende uavhengighet.
– Det er som å bestemme at TV 2 skal legges direkte inn under og styres av kulturdepartementet. Jeg tror folk vil forstå at det da ville være umulig å drive uavhengig, gravende journalistikk. Selve fundamentet for vårt arbeid er faglig uavhengighet, sier Ukom-direktøren.
Han viser blant annet til rapporten «Overgrep forkledd som behandling – helsepersonell som utsetter pasienter grenseoverskridende handlinger», som ble lagt frem onsdag.
Ukom skriver i rapporten at grenseoverskridelser kan dreie seg om alt fra privatisering og romantisering, til seksuelle overgrep.
– Uakseptabel oppførsel hos helsepersonell kan påføre pasienter og brukere traumer, og er et alvorlig pasientsikkerhetsproblem, går det frem av rapporten.
Mina Moholt er en av kvinnene som medvirker anonymt i rapporten. Onsdag fortalte hun sin oppsiktsvekkende historie på TV 2.
Fylkesmannen foreslo at Mina kunne møte Bye på kommunehuset, for en «oppklarende samtale».
Bye sendte deretter en skriftlig redegjørelse fra møtet, og fylkesmannen anså saken som avklart.
– Jeg kjente på en følelse av anger for at jeg varslet. Når man klager på noe man ikke synes er greit, forventer man jo at en uavhengig part skal vurdere saken. Ikke han jeg varslet om, forteller Mina til TV 2.
Mente Mina (17) kunne ordne opp med legen selv
Ukom har sett på hvordan virksomheter i helsetjenesten, statsforvalterne og Statens helsetilsyn håndterer saker om helsepersonell som har utsatt pasienter for grenseoverskridende handlinger.
– Vi har også undersøkt hvordan varslerne bli behandlet i dette systemet, opplyser Iden.
– Rapporten som vi utgir viser funksjonen til en kommisjon kontra et tilsyn. Ukoms uavhengige og sanksjonsfrie rolle har gjort det mulig å undersøke alle deler av systemet, forklarer Iden.
Han viser også til at det var et pårørendeinitiativ som førte til at Ukom ble opprettet. Pasienter og pårørende kjente seg ikke hørt og ivaretatt i de etablerte systemene når alvorlige hendelser ble undersøkt.
– De etterlyste en kritisk undersøkelseskommisjon som kunne se både tjenestene og tilsynsmyndigheten i kortene, og som i større grad kunne få fram pasient- og pårørendeperspektivet.
Ifølge direktøren har denne føringen har vært styrende for Ukoms arbeid.
– Pasient- og pårørendeperspektivet står tydelig fram i rapportene våre. Vi ser at pasient- og pårørendeorganisasjoner nå også er blant de som tar tydelig til motmæle mot forslaget om å legge Ukom inn under helsetilsynet. Pasienter og pårørende trenger den kanalen som Ukom representerer, sier Iden.
Sjelden kritikk
Kommisjonsdirektøren synes det merkelig at regjeringen har to departement som har en så ulik tilnærming på hvor viktig uavhengig kommisjonsarbeid er.
– Se på Justisdepartementet. De oppretter nå en partnerdrapskommisjon etter mønster av Ukom for å sikre uavhengighet når de skal undersøke tjenestene og nasjonale myndigheter. Så skal Statens helsetilsyn plutselig overta rollen som undersøkelseskommisjon i helsesaker. Da forsvinner troverdigheten i arbeidet som skal uføres. Metoden vi bruker bygger på uavhengighet, og ved å fjerne den så mister vi også legitimiteten,
sier Iden til TV 2.
Iden vedgår at han som statlig virksomhetsleder retter sjelden sterk kritikk mot eget departement og minister.
– Som en faglig uavhengig embetsmann, ser jeg dette både som en rett jeg har og som en faglig plikt jeg er pålagt, når politikk til de grader kolliderer med det samfunnsoppdraget jeg er oppnevnt til å ivareta, mener Ukom-direktøren.
Pasientsikkerhet
Bakgrunnen for å slå sammen Ukom med Statens helsetilsyn er anbefalingene i rapporten til Varselsutvalget som kom i fjor vår.
Utvalget mente at dagens varselordninger ikke i tilstrekkelig grad bidrar til bedre kvalitet og pasient- og brukersikkerhet i hele helse- og omsorgstjenesten.
– Den nye ordningen skal gi bedre pasientsikkerhet, mer læring og økt systematikk i forbedringsarbeidet for å forebygge alvorlige hendelser. Jeg mener vi må samle verdifull kompetanse fra Ukom og Helsetilsynet for å få bedre utnyttelse av de ressursene vi har, skriver helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i en epost til TV 2.
Statsråden er forelagt kritikken fra Iden.
– Arbeidsplassene og ekspertisen i Stavanger skal bevares. Både Ukom og Helsetilsynet har i dag dyktige ansatte med viktig kompetanse som vi er opptatt av å ha med oss videre. Vi ønsker å bevare og utnytte den fagkompetansen som er opparbeidet på undersøkelsessaker, opplyser Vestre til TV 2.
Han understreker at formålet med ny meldeordning ikke er sanksjoner, men læring og forbedring.
Fagmiljøene advarer
En rekke fagmiljøer har imidlertid advart sterkt mot den foreslåtte sammenslåingen. Legeforeningen (DNL, Sykepleierforbundet (NSF) og Psykologforeningen er blant de som har protestert.
I en kronikk i Dagens Medisin skriver de at en sammenslåing i praksis innebærer en nedleggelse av Ukom og å svekke tilgangen til informasjon om uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten.
– Det vil virke mot regjeringens uttalte politikk om å opprettholde helse- og omsorgstjenestens troverdighet og tillit i befolkningen. Det vil fjerne en viktig kanal for pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell til å varsle om feil og mangler i tjenestene, og det vil svekke mulighetene til læring og kvalitetsutvikling, skriver forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i NSF, Ann-Karin Rime, president i DNL og Håkon Kongsrud Skard, president i Psykologforeningen.
English (US)