Eks-gjenglederen advarer: – De blir mer kriminelle

Det siste året har det vært en kraftig økning i ran- og voldsanmeldelser blant barn og unge mellom 10 og 17 år.

På bare ett år har antall ransanmeldelser i hele Norge økt med nesten 70 prosent, og i Oslo har tallet nesten doblet seg. Det viser tall NRK har fått tilgang til.

En som har kjent problematikken på kroppen, er Ghulam Abbas.

I dag jobber han som ungdomsarbeider. Før var han en beryktet kriminell, og leder for B-gjengen. 

I Nyhetskompaniet på TV 2 forteller han at det er flere årsaker til at man havner i en kriminell løpebane, og sier at mye handler om å bli sett. 

For barn og unge som blir drevet til å gjøre kriminelle handlinger, er det ofte grunnleggende behov som ikke blir møtt, mener han.

– Så klart er sosioøkonomiske årsaker noe man må ha med seg, sier han, og fortsetter: 

– Og selv om man ikke skal si at alle det gjelder har en annen etnisk bakgrunn, så tenker jeg at det handler om foreldrestrategier. Det handler om å regulere, og å hjelpe barn og ungdom med følelser, sier han. 

DELER ÅPENT: Tidligere leder i B-Gjengen, Ghulam Abbas, bruker sine erfaringer fra fortiden som kriminell, i møte med unge i jobben som ungdomsarbeider. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Stadig yngre

Abbas forteller at de som begår kriminelle handlinger blir stadig yngre. 

–  Man kjenner til at de blir stadig yngre og yngre, både med tanke på vold og annen kriminell virksomhet, og rekrutteringsgrad, sier han.

Mange av ungdomsranene, altså ran begått av personer under 17 år, blir begått av de samme ungdommene. 30 ungdommer i Oslo er registrert med ti eller flere anmeldelser hittil i år, skriver Avisa Oslo. 

Politiet i hovedstaden er bekymret for utviklingen.

– Det er noen få barn og unge som begår gjentatt kriminalitet og de preger statistikken ganske voldsomt. Men det er alvorlig, for vi ser at kriminalitet begått av unge har også unge ofre, sier leder for forebyggende enhet i Oslo, Jane Bechmann Dahl til avisen.

LEDER: Jane Bechmann Dahl er enhetsleder for forebygging i Oslo-politiet. Foto: Øyvind Brattegard / TV 2

Men hvordan havner egentlig barn og unge i en kriminell verden?

– Jeg tenker ikke at det er i en slik organisert form som mange tror – at det er gjenger som rekrutterer dem inn ... Det tviler jeg sterkt på, sier Abbas.

Samtidig som kriminaliteten blant barn og ungdom bekymrer, har nemlig debatten om gjengkriminalitet fått stor oppmerksomhet. 

Opplysninger om svenske gjenger som opererer på tvers av landegrenser, førte til at Norge, Sverige og Danmark i august varslet et styrket samarbeid for å få bukt med gjengkriminaliteten. 

I september meldte regjeringen at de vil gå til kamp mot at gjengene får fotfeste i skolene. 

– Den mest treffsikre forebyggingen er å forhindre at barn begår kriminalitet første gang, eller søker tilhørighet i kriminelle miljøer. Skolen skal ikke være en arena for kriminell virksomhet eller rekruttering, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun den gang.

– Eskalerer raskt

En som møter mange innsatte, er Annette Walther Numme. Hun er programleder for RøverRadion på NRK P2, der hun lager radio med innsatte.

– Mange av dem er unge gutter som har dramatiske historier å fortelle om. Som at de begynte i 12-13-årsalderen, og så har det bare eskalert, sier hun. 

Samtidig legger hun til at historiene til mange av disse guttene er veldig forskjellige. 

– Noen starter med nasking, er en del av en guttegjeng, og gjør dette fordi det er spennende og fordi de synes det er gøy, sier hun, og fortsetter: 

– De får penger mellom hendene, det eskalerer raskt, og til slutt er det gjenger og våpen.

I STUDIO: Annette Walther Numme var gjest i studio. Foto: Kristiana Qarri / TV 2

I mange tilfeller mener hun det handler om at ungdom ikke føler seg sett, og at de aldri har hatt en voksenperson som bryr seg. 

Hun mener det også er problematisk at fritidstilbudet bygges ned, og at mange ikke har noe sted å være. Og for mange mener hun det kan handle om økonomi.

– At foreldrene dine ikke har råd til å sende deg på fotballcupen eller fotballtreningen som veldig mange av vennene dine har. Da gir du faen, da, hvis du er 13-14 år og blir ydmyket foran vennene dine og ikke kan være med på det de andre gjør, sier hun. 

«Uskyldig» rekruttering

Ghulam Abbas mener at rekrutteringen ofte skjer på langt mer uskyldig vis enn direkte via gjenger.

– Jeg tenker det skjer ved at du blir rekruttert via en bror eller noen i nabolaget eller noen på skolen. Kanskje du skal passe på noe som du ikke helt vet hva er, og så mestrer du det på et vis, og så får du penger. 

Han understreker at disse pengene betyr svært mye for de det gjelder. 

– De er vokst opp i hjem hvor økonomi er et stort tema. Det tror jeg åpner andre dører, og sakte, men sikkert beveger man seg inn i den bevisste kriminelle banen. 

Veien fra relativt «uskyldig» kriminalitet til langt mer alvorlige handlinger, kan være kort, mener Abbas. 

– Jeg tenker det handler om at du opplever at du mestrer noe, og at du ikke har opplevd mestring på skolen. 

Dermed blir kriminaliteten en læringsarena, der man utvikler sine ferdigheter videre.

– Og da blir det sånn at du etter hvert ønsker en annen posisjon, og du ønsker en større posisjon, og så går det gjerne raskt den veien, sier han. 

Se Nyhetskompaniet: Ungdomskriminalitet

TV 2 Play

Ungdomsfengsel 

I oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Da lanserte de også en såkalt «Gjengpakke 2», der de foreslår å sette av 2,8 milliarder for å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet.

De foreslår at  405 millioner kroner skal gå til målrettede tiltak for forebygging.

Av dette går 145 millioner kroner til flere plasser for mindreårige i kriminalomsorgen. 100 millioner kroner går til beredskapsteam og andre skolemiljøtiltak. Resten går til diverse andre mindre prosjekter.

– Jeg forstår veldig godt at man skal ha konsekvens og en rask reaksjon. Det synes jeg er fint. Når du bryter en lov, skal du få kjenne på det, sier Abbas, og fortsetter: 

– Men jeg er ikke så sikker på om straff er løsningen, eller om fengsel er løsningen. 

Abbas har selv sonet en dom på fem års fengsel for mafiavirksomhet. Han mener selv at fengselsoppholdet gjorde ham mer kriminell. 

– Man er ikke alltid kriminell, selv om man har begått noen kriminelle handlinger, sier han.

– Hvis du åpner for fengsel, så tenker jeg at du åpner for et sted hvor de faktisk bygger et større nettverk, og kommer ut som mer kriminelle. Det ser man jo også av hvor mange gjengangere vi har i dag.  

– Trenger veiledning

Abbas mener det er mange faktorer som kan bidra til å snu utviklingen. En viktig ting er å rette seg mot foreldrene, og inkludere dem, mener han. 

– Det er fortsatt mange barn som vokser opp uten at far er til stede, eller at én av foreldrene er til stede, sier han, og fortsetter:  

– Jeg tenker at de trenger støtte, men også veiledning – at de trenger å få kjennskap til andre strategier. Særlig de som kommer fra andre steder, for de benytter seg kanskje av en foreldrestil som ikke passer helt inn i vårt samfunn. 

Han mener det er viktig at man ser tidlig, og involverer tidlig. 

– Og når jeg tenker på involvering, mener jeg at ungdommen har et stort behov for det, men også foreldrene, sier han, og legger til:

– Mye av det de egentlig trenger hjelp med, er jo sosiale ferdigheter.