Kinas maktdemonstrasjon

Kinesiske militærparader kan ta pusten fra deg.

Soldater marsjerer i imponerende takt, og massivt militært utstyr blir fraktet forbi et storøyd publikum.

Det oppleves som en visuell og lydmessig trykkbølge, der man nærmest føler seg blåst av banen.

Budskapet er ikke til å ta feil av: En maktdemonstrasjon.

Sist Kina viste frem sin militære kraft var i 2019, da landet markerte sitt 70 årsjubileum.

Den største militærparaden landet hadde hatt noensinne.

Kina har ikke hatt en lignende markering siden. Før nå, på onsdag, klokka 04.00 norsk tid.

Og denne skal bli enda større.

Flerpolar verden

Flere mektige ledere vil være med på å kaste glans over paraden, fra tribunen.

Mange av dem er uglesett i Vesten.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un tok toget til Beijing. Da han ankom, var Russlands president Vladimir Putin, og Irans president Masoud Pezeshkian allerede på plass.

Sammen med Kina blir disse landene kalt «Opprørsgruppen» (Axis of Upheaval).

De har mange ulikheter, og er slett ikke enige i alt, men de står sammen i en tydelig ambisjon:

Det må bli slutt på at verden danser etter USAs pipe.

Dette er et mål Kina lenge har forfektet. Beijing vil ha en flerpolar verden.

Frustrerte land

Samtidig vokser rekken over land som er frustrerte med USA.

India er, i motsetning til «Opprørsgruppen», et demokrati, men statsministeren i verdens største nasjon skal ha seg frabedt å bli diktert av Donald Trump.

Da USAs president ville tvinge India til å avslutte gasskjøp fra Russland, fikk han en helt annen reaksjon:

Indias statsminister ble avbildet hånd i hånd med Putin. Sammen møter de, smilende, Kinas president, Xi Jinping.

Ikke bare fortsetter India å handle russisk gass, men India og Kina, som var fiender, er plutselig blitt venner.

Konfliktene er lagt på is, for nå har de mer å vinne, om de står sammen.

Felles ambisjon

Det er neppe tilfeldig at militærparaden er lagt like etter denne ukas toppmøte i den kinesiske byen Tianjin.

Det betyr at en hel haug med mektige ledere nærmest kan stikke innom Kinas maktdemonstrasjon på vei hjem.

Og når bilder og videoer av dem går verden over er signaleffekten stor, selv om Modi trolig ikke stiller.

Ikke bare slutter de opp om Kina. De er nettopp blitt enige om en felles ambisjon.

Møtet i Shanghai Cooperation Organisation (SCO) ble avsluttet med enighet om en 10-års strategi for en flerpolar verden.

I sin tale på møtet sa Kinas president, Xi Jinping, at SCO må stå sammen «mot kald krig mentalitet, blokkers konfrontasjon, og mobbende adferd».

Vil vise muskler

Kina ønsker å vise at landet er en moderne og slagkraftig militærmakt, som snart kan nå samme teknologiske nivå som USA.

Det handler blant annet om dronekrig, hypersoniske våpen, bruk av KI i krigføring og robotteknologi.

Ifølge en rapport fra Global Firepower 2025, er USA fortsatt sterkest militært, mens Kina fremdeles er på tredje plass, etter Russland.

En militærparade handler likevel mest om å skape et solid inntrykk.

Stormakten vil vise at den har muskler, både i nåtid og fremtid, men ikke som nye nytt.

«Seiersdagen»

Ved å bygge på utvalgte deler av fortiden, vil Kina fremme historien om en militærmakt som alltid har stått støtt.

Paraden sammenfaller nemlig med feiringen av «Seiersdagen», som markerer slutten på andre verdenskrig.

Den lange versjonen heter «Seieren i motstandskrigen mot japansk aggresjon, og verdenskrigen mot fascismen».

De fleste i Vesten vil si at det var USA som beseiret Japan, men Kina krever å bli husket som en likeverdig viktig aktør.

– Realiteten er at Kina og USA var militære allierte. Kina og USA stod sammen og beseiret omsider Japan. Det er faktum, sier professor Victor Gao, ved Soochow universitetet, til den statlige kinesiske kringkasteren, CCTV.

Oppvask i egne rekker

Militærparaden har også betydning på hjemmebane.

Beijings budskap er at landet kun har fredelige intensjoner.

Samtidig heier nasjonalistene på at Kina viser seg sterk, og tar det de mener er landets rettmessige plass i verden.

Kanskje tar den også bort litt av oppmerksomheten fra fortvilelsen over at arbeidsledigheten for ungdommer i aldersgruppen 16–24 år, er på 17.8 prosent.

Landet sliter fortsatt med de økonomiske konsekvensene av pandemien.

Og Kina har trolig behov for å sende signaler om at oppvasken i egne rekker ikke svekker landets militære kapasitet.

I løpet av Xi Jinpings periode er nesten atten prosent av landets generaler enten utsatt for gransking, eller forsvunnet.