Kina kan stå igjen som vinner av krigen mot Ukraina

USAs visepresident J.D. Vance forlot München og Europa fredag kveld. Foto: Leah Millis/AP/NTB

Hva er nå egentlig USAs interesser i Europa?

Igjen forlater jeg sikkerhetskonferansen i München i dystert humør. Blant all støyen signaliserte USA sine planer for Europa. Ting blir klarere, men det ser ikke bra ut.

Dette er hva vi nå vet, og hva vi må gjøre med det:

Ukraina kan ikke lenger stole på amerikansk hjelp. Den amerikanske presidenten ønsker en avtale, og han vil ha den raskt. Raskt forhandlede avtaler koster mer for kjøperen, men USA er ikke villige til å betale regningen. Så til syvende og sist blir det Ukraina som må betale prisen.

USA er ikke lenger tilfreds med å være den viktigste sikkerhetsgarantisten i Europa. Det snakkes om en delvis tilbaketrekning av tropper og en tydelig forskyvning av prioriteringene til andre kontinenter.

Den nåværende amerikanske administrasjonen ser ikke på EU slik den en gang gjorde – kulturelt sett ser den seg mer på linje med grupperingene i Europa som er interessert i å rive ned. Og dette reiser et svært bekymringsfullt spørsmål: Hva er nå egentlig USAs interesser i Europa?

Alt dette skjer på et svært ubeleilig tidspunkt. Vi må derfor tenke svært nøye gjennom hvordan dette kan utspille seg.

Slik tror jeg situasjonen kan utvikle seg videre:

Det er en reell mulighet for at et møte mellom Putin og Trump vil resultere i en avtale. Putin er i en posisjon hvor han kan kreve alt. Han kan kreve et valg, de okkuperte områdene og ukrainsk nøytralitet. Alt dette er det allerede blitt hintet om.

Hvis Trump godtar det, noe han godt kan gjøre, vil Putin erklære en fullstendig seier. Dette er det han ønsket å oppnå, og han vil si at han har fått det. La oss ikke glemme at trusselen om ytterligere sanksjoner bare er blitt nevnt dersom Putin nekter å forhandle. Men det vil han.

President Trump vil kaste denne avtalen på Europas dørstokk og si at det er dette eller ingenting. Da er det opp til Europa å avgjøre om vi vil stå opp for Ukraina og avvise avtalen.

De som sier at Europa må sitte ved bordet, bør huske at for å bli invitert, må man bety noe. Hvis Europa forplikter seg til penger, tropper og en europeisk vei for Ukraina, kan vi lage vårt eget bord, og da kan Ukraina, Putin og Trump bli invitert. Men tiden er i ferd med å renne ut.

Hvis Europa ikke klarer å stå imot, vil Ukraina bli tvunget til å stole på seg selv og en mindre gruppe allierte som fortsatt gir støtte. Truslene mot europeisk sikkerhet vil øke kraftig. Putin vil bli dristigere, noe som betyr mer krig i Ukraina, Moldova, Georgia og andre steder.

Europa har teknisk sett full kapasitet til å tilpasse seg og møte denne utfordringen, men spørsmålet er om det finnes politisk vilje – eller om den mangler. Ubesluttsomhet vil bare føre oss i én retning, og den vil ikke være vakker.

Kina venter i kulissene

Jeg har alltid tenkt at Kina leter etter en måte å komme ut av dette som seierherre, og det er en skremmende nok mulig. Hvis USA og Europa ikke tilbyr sikkerhet til Ukraina, kan Kina fylle tomrommet ved å bruke sin innflytelse over Russland. De kan til og med tilby en bedre avtale enn Trump.

Ukraina har mye å tilby Kina i bytte mot sikkerhet: gjenoppbygging, havner, landbruksvarer. Det vil være krefter i Europa som støtter dette. Dette trekket kan kalles en «Kissinger», der USA og Europa splittes, slik Kissinger splittet Sovjetunionen og Kina.

Men det blir verre. Kina som Ukrainas beskytter vil begynne å erstatte USA i rollen med å holde Russland unna Østflanken. EU-landene i øst vil bli avhengige av Kinas beskyttelse, og utpressingen vil spre seg vestover.

Hva må skje for å unngå denne altfor sannsynlige katastrofen?

Mitt håp ligger hos Europa, hos en leder som har Churchills besluttsomhet, som har motet til å si at vi aldri vil overgi oss, at vi vil forsvare hele Europa, fra Ukraina til Portugal.

Jeg er fullstendig klar over at mitt forslag kun vil føre til blod, slit, tårer og svette. Men vi har gjort det før, og vi kan gjøre det igjen. Alternativet er å måtte gjenoppbygge kontinentet etter nok en ødeleggende krig, og det ville være mye vanskeligere og ta langt mer tid.

Så jeg returnerer fra München til Litauen med dystre tanker i hodet. Og selv om jeg aksepterer at uttalelsene fra USAs visepresident var nødvendig medisin for et sløvt Europa, ber jeg bare om at kuren ikke dreper pasienten.

Teksten er først publisert på Landsbergis Linkedin. Teksten er oversatt fra engelsk ved hjelp av ChatGPT.