1 month ago
30
– Vi kan gå rundt med stolthet. Mye mer enn besteforeldregenerasjonen kunne. Skammen er mindre til stede nå, sier Katarina Jørstad Thoresen.
24-åringen har samisk opphav og kommer fra Alta. Nå studerer hun i Tromsø.
Hun opplever at det blir lettere og lettere å være same i Norge, og at det stadig blir mer rom for det samiske i samfunnet.
– Jeg tror at både de som kom før oss og de store stemmene vi har nå, Ella Marie Hætta Isaksen og Elle Márgget Nystad for eksempel, har betydd mye, sier Thoresen.
Samtidig legger hun ikke skjul på at ikke alt er perfekt.
– Her i Tromsø er det kjent at du risikerer hets hvis du går med kofte. De aller fleste gir komplimenter, men en stygg kommentar kan ødelegge dagen. Vi må bare fortsette å vise oss til det blir like naturlig med kofte på Samenes nasjonaldag, som bunad på 17. mai, sier hun.
Syns synd på Sandra Borch
Som ung same i 2025 er det likevel flere ting som frustrerer Thoresen, også innad i det samiske samfunnet.
Tidligere i vinter ble det publisert en artikkel i NRK om Senterpartipolitikeren Sandra Borch og hennes tilknytning til det samiske.
Statskanalen hadde hyret to slektsgranskere for å undersøke politikerens samiske røtter, og kunne ikke finne holdepunkter for at Borch hadde rett til å stemme eller stille til valg ved Sametinget.
Borch raste mot NRK allerede før publisering av saken og anklaget dem for etnisk granskning.
NRK svarte med at de ikke satte spørsmålstegn ved hennes samiske opphav.
– Vi har kun sett på om hun kan stå i valgmanntallet, og for å stå i valgmanntallet må hun oppfylle noen kriterier, sa prosjektredaktør for NRKs «Undersøkende redaksjon nord», Robin Mortensen.
– Jeg syns kjempesynd på Sandra Borch. I mine øyne er det ikke tvil om at hun er samisk. Særlig fordi vi vet at folk tidligere ikke oppga å være samisk eller kvensk ettersom det kunne få konsekvenser. At noen i forbindelse med denne debatten kalte henne «falsk same», er ikke greit, sier Thoresen.
– Er jeg god nok?
Selv begynner hun å tvile når det snakkes om «ekte» og «falske» samer.
– Er jeg god nok? Hvor går grensen mellom ekte og falsk, spør Thoresen.
Hun trekker frem språket som en faktor som ofte skaper debatt.
Senest denne uken, ble evnen til å snakke samisk diskutert. Den nye statssekretæren med ansvar for samiske saker, Agnete Masternes Hanssen, er samisk, men kan ikke språket. Det får regjeringen kritikk for.
– Jeg tror nok det er noen som føler på det det å være A- og B-same. Jeg gjør ikke det, men jeg har heller ikke lært samisk hjemme, sier Thoresen.
Hun mener debatten i det politiske sjiktet på Sametinget tidvis er preget av et for tøft ordskifte.
– Det har vært en del retorikk som skaper frustrasjon for både de innenfor og utenfor politikken. Jeg vet at alle de som sitter på Sametinget ønsker å fremme samisk språk og kultur. Derimot tror jeg politikerne på Sametinget ofte mistror hverandre og glemmer at de egentlig jobber mot samme mål, sier Thoresen.
– Saklig debatt er bra, og det er viktig å ha et debattklima fylt av medmenneskelighet og respekt, sier hun.
Utfordrende tider
Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) mener vi alle har et ansvar for å legge opp til en debatt folk føler seg velkommen til å delta i.
– Vi må gjenreise respekten for alle. Man skal helst ikke si ting man selv ikke vil høre, sier hun.
Målet er at ingen skal føle på utenforskap, og at det må være rom for ulike politiske syn, ifølge Muotka.
– Sametinget har vedtatt at alle samer er like gode samer. Likevel er det vonde og vanskelige diskusjoner som rammer enkeltmennesker hardt. Vi har mye å gjøre for å utvide rommet for det å være same slik man ønsker å være det, sier hun.
Samtidig påpeker sametingspresidenten at det også er utfordrende tider.
– Den tiden vi lever i nå er alt det beste og alt det verste på en gang. Vi opplever historiske ting som at Stortinget tok ansvar for fornorskningen og sa unnskyld.
– Parallelt skjer det mange menneskerettighetsbrudd. Flere rapporter viser at det er en negativ utvikling når det gjelder hets. Det utfordrer oss på mange måter, sier Muotka.
Hun ønsker seg, i likhet med Thoresen, også et samfunn med mindre konflikt.
– Det er viktig at vi øver oss på å holde et godt debattklima. I forbindelse med med nasjonaldagsfeiringen vil jeg ønske alle Lihkku beivviin, sier Muotka.
Mindre frykt
Thoresen gleder seg til å feire Samenes nasjonaldag, og tror frykten for hets og kommentarer i forbindelse med feiringen er mindre nå enn før.
– Men det er dessverre slik at ikke alle tør å være åpen om sine samiske røtter fremdeles. Derfor er det viktig at vi gjør det enklest mulig for alle å delta, sier Thoresen.
English (US)