– Kan ta europeiske storbyer som gisler

Forrige uke ble det klart at Ukraina styrker luftforsvaret etter at russiske styrker tok i bruk en ny type raketter i et angrep mot landet. 

Torsdag ble den ukrainske byen Dnipro truffet av Russlands nye rakettype. 

Fredag skrøt Russlands president Vladimir Putin av landets nye rakett, som kalles Oresjnik, og hevdet at det ikke finnes noe luftvernsystem i verden som kan skyte ned denne supersoniske raketten.

– Mellomdistanserakettene som Russland avfyrte forrige uke, har utløst en ganske stor Nato-reaksjon, i den forstand at Nato-landene møtes i Brussel til et slags ekstraordinært møte for å diskutere den litt nye fasen som krigen er inne i nå, sier Tormod Heier. 

Mandag gjestet han «Nyhetskomapniet» på TV 2, der han snakket om krigen mellom Ukraina og Russland.

Skjermbilde fra en video som viser lysglimt under et russisk angrep mot Dnipro torsdag. Det var denne byen som ble truffet av Russlands nye rakettype. Foto: Ukrainas nødetatstjeneste / AP / NTB

Eskalering

Tirsdag møttes Natos Ukraina-råd i Brussel etter en innkalling fra Ukraina, som følge av Russlands angrep med de nye rakettene. 

Heier, som er professor ved Forsvarets høgskole, sier at det vi nå ser på begge sider av krigen, er en gradvis eskalering, der begge parter svarer på hverandres responser. 

–   Det som er spesielt viktig med Nato sine øyne, er at krigen ikke eskalerer utover grensene, sier han.

Han sier at man nå er inne i en såkalt strategisk «chicken game». 

– Det er en slags strategisk kommunikasjon mellom Putin på den ene siden, og USA og Nato på den andre siden, om hvor langt man er villig til å gå i å prøve å skremme hverandre fra å øve mer press mot hverandre, sier han.

Vladimir Putin skryter av sine nye supersoniske raketter. Foto: Alexey Druzhinin/AFP Photo/Ria Novosti via NTB

Styrkeforhold

Russlands angrep med den nye rakettypen kommer etter at USAs president Joe Biden åpnet for at Ukraina kan bruke langtrekkende raketter for å skyte mot mål i Russland. 

Forrige uke ble både amerikanske og britiske langtrekkende raketter brukt i ukrainske angrep mot Russland.

–  Ukrainerne har ikke fått sånn kjempemange av disse nye langdistanserakettene fra USA og Storbritannia, sier Heier.

Han forteller også at den russiske mellomdistanseraketten som ble avfyrt forrige uke, hadde en sprengladning som var vesentlig mindre enn mange av de andre rakettene som har rammet Ukraina fra russisk side. 

– Det som på mange måter var spesielt her, var at det var et nytt missil, som har en raskere fart, opptil ti ganger lydens hastighet, og som er en mellomdistanserakett som kan gå opp mot 3500 kilometer, sier han, og fortsetter: 

– Hvis krisen eskalerer, er det nettopp disse rakettene som kan sette en rekke europeiske storbyer under press, og ta for eksempel Berlin eller Warsawa som en slags gissel – hvis det blir standoff mellom vestmaktene og Russland over Ukraina. 

Brannmannskaper slokker flammene i et hus som ble ødelagt i et russisk luftangrep i Dnipro torsdag. Foto: Ukrainas nødetatstjeneste / AP / NTB

Selvutslettende atomkrig

Som Nato-sjef var Jens Stoltenberg tydelig på at det for Nato er viktig å hjelpe Ukraina i størst mulig grad, og samtidig unngå å starte en krig med Russland. 

Tormod Heier sier at dette fortsatt er viktig for Nato. 

– Det viktigste for Nato og USA er selvfølgelig at Ukraina-krigen ikke eskalerer og trekker oss alle med i en selvutslettende atomkrig. Da kan man veldig brutalt si det sånn at ja, Ukraina er viktig, men ikke så viktig. Det er bare en brutal erkjennelse, sier han.

– Poenget er bare hvor langt kan man hjelpe Ukraina uten at man presser Putin inn i et hjørne der dette med å bruke atomvåpen fremstår som det minst dårlige ondet.

Forsvarseksperten sier at dette er noe som diskuteres av Nato-landene i Brussel. 

– Vesten, USA og Nato er bare så mye sterkere enn Russland, men Russland har først og fremst én ting, og det er enorme mengder med atomvåpen som de bruker for det det er verdt, sier han. 

Han understreker at de ikke brukes som et fysisk virkemiddel, men som et psykologisk virkemiddel for å skape engstelse og bekymring. 

– Kanskje spesielt i Tyskland, som nok er det landet som er reddest for å bli trukket inn i en storkrig med Russland. Men også mange andre av de vesteuropeiske landene. Alle vil ha fred, men spørsmålet er til hvilken pris.

Se Nyhetskompaniet: Krig og elendighet gir nyhetsflukt

TV 2 Play