Kan flere egenmeldingsdager løse fastlegekrisen?

Politikerne må ta stilling til om en gevinst i form av bedre kapasitet i fastlegetjenesten skal bæres av arbeidsgiverne, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Erik Flaaris Johansen, NTB

Dette viser vår forskning på bruk av utvidet rett til egenmeldinger.

Debatten om sykefravær har rast i høst, og for første gang på over 20 år har vi ingen gjeldende IA-avtale (inkluderende arbeidsliv).

Konflikten om IA-avtalen handler primært om legemeldt langtidsfravær. For arbeidsgivere, som betaler lønn for de første 16 fraværsdagene, er ordninger for korttidsfravær også viktig.

Dette har også betydning for en hardt presset fastlegetjeneste, som skriver mange sykmeldinger for korte fravær. Halvparten av alle legemeldte fraværstilfeller påbegynt i 2023 var på færre enn åtte dager.

Ifølge Folketrygdloven kan alle arbeidstagere bruke tre egenmeldingsdager inntil fire ganger pr. år.

Arbeidsgiver kan velge å gi de ansatte såkalt utvidet rett til egenmelding i inntil 16 dager pr. fraværstilfelle, altså i hele arbeidsgiverperioden.

Ekspertutvalget for allmennlegetjenesten foreslår å innføre denne maksimale rammen for alle, for å lette presset på fastlegene. Et viktig spørsmål er hvordan det vil påvirke sykefraværet.

Litt høyere egenmeldt fravær

På oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Proba samfunnsanalyse gjennomført et forskningsprosjekt om bruk av utvidet rett til egenmeldinger. Vi finner at omtrent alle virksomheter i offentlig sektor og rundt en tredjedel i privat sektor har utvidet rett. Den vanligste ordningen er åtte dager.

Blant virksomheter med utvidet rett er det egenmeldte fraværet litt høyere enn blant dem som ikke har det, også når vi sammenligner virksomheter i samme sektor, næring og med lignende sammensetning i arbeidsstyrken.

Blant virksomheter som har hatt ulike ordninger mellom 2015 og 2024, finner vi også noe høyere egenmeldt sykefravær i perioder der virksomheten har utvidet rett, uten en tilsvarende nedgang i legemeldt fravær.

Konsekvenser av endring

I sin spalte 22. januar støtter A-magasinets fastlege Kaveh Rashidi forslaget om egenmelding i hele arbeidsgiverperioden. Han viser til forsøksordningen Egenmelding 365 fra 2012, der 12 norske virksomheter prøvde utvidet egenmelding i inntil ett år.

Proba evaluerte forsøket sammen med Arbeidsforskningsinstituttet og fant lavere sykefravær for noen virksomheter, men ikke for alle. Både disse funnene og vårt nylige prosjekt er basert på virksomheter som selv har valgt ordningen de tilbyr.

En lovfestet utvidelse fra tre til 16 dager vil omfatte alle virksomheter, også de som ikke har valgt det selv. Det er vanskelig å forutse hva slags konsekvenser en slik endring kan få, men vi kan ikke utelukke at det egenmeldte fraværet vil øke noe.

Et dilemma

Bruken av egenmeldinger handler ikke bare om regler, men også om kunnskap og tillit. Om lag 20 prosent av arbeidstagerne vi spurte, kjenner ikke til hva slags ordning de har.

Blant dem som vet at de har utvidet rett, finner vi også at ansatte i en del tilfeller skaffer sykmelding når de kunne ha brukt egenmelding, blant annet for å dokumentere overfor arbeidsgiver at de faktisk var for syke til å jobbe.

Vi har ikke vurdert hvordan 16 dagers egenmelding vil påvirke fastlegetjenesten, men ekspertutvalget anslår at konsultasjoner for korte fravær utgjør omtrent 130 fastlegeårsverk.

Dersom lovfestet rett til 16 egenmeldingsdager gir høyere sykefravær i arbeidsgiverperioden, oppstår et dilemma. Politikerne må ta stilling til om en gevinst i form av bedre kapasitet i fastlegetjenesten skal bæres av arbeidsgiverne. På den annen side: Skal det være en primæroppgave for fastlegene å holde arbeidsgivernes kostnader til sykefravær nede?

Kanskje handler dette mer om samarbeid og tillit mellom arbeidsgiver og ansatt – med eller uten en IA-avtale.