Kan bli katastrofalt

Se for deg at du har mer gjeld enn noen andre du kjenner, både i kroner og øre – og i forhold til inntekten din.

Hver måned må du bruke hele lønnen din til renter og avdrag, og du må til og med låne for å betjene det enorme lånet. Hvor lenge tror du det hadde gått før banken hadde stått på døren og tatt huset ditt? Sannsynligvis ganske raskt.

USA er i en lignende situasjon. Landet har verdens største gjeld, både i absolutte tall og sammenlignet med økonomiens størrelse.

Gjelden har nå passert svimlende 36.200 milliarder dollar. Til sammenligning har Japan en statsgjeld på rundt 10.000 milliarder dollar, mens EU-landene samlet har en gjeld på 12.000 milliarder dollar. Og USAs gjeld vokser raskt – og spesielt rentekostnadene har blitt en stadig tyngre byrde.

Nesten umulig å gå konkurs

Men hvordan er det mulig at USA ikke går konkurs – slik en vanlig husholdning ville gjort?

Svaret er todelt: Den amerikanske økonomien har en unik posisjon i verdensøkonomien, og statsgjeld fungerer annerledes for land enn for privatpersoner.

For det første: USA har gjeld i sin egen valuta, dollaren. Det betyr at de i teorien aldri kan gå tom for penger, fordi de kan trykke mer. Dollaren er verdens viktigste valuta, og mange land ser på amerikanske statsobligasjoner som en sikker investering.

Hva er statsobligasjoner? Det er i bunn og grunn et lån til staten. Når investorer kjøper amerikanske statsobligasjoner, låner de penger til USA i bytte mot en avtale om at de får pengene tilbake med renter over en viss periode. Statsobligasjoner regnes som den sikreste investeringen i verden, fordi USA alltid har betalt gjelden sin.

Derfor kan USA låne penger til lav rente, fordi investorer ser det som trygt. Og i stedet for å betale ned gjelden, ruller de den videre. Det vil si at de betaler et gammelt lån ved å ta opp et nytt – og så lenge økonomien vokser raskere enn gjelden, fungerer dette.

Men nå kan alt dette bli snudd på hodet.

Bedrageri og mislighold

Under Trumps pressekonferanse på Air Force One for noen uker siden, da han blant annet kunngjorde toll på både stål og aluminium, var det en kommentar som ikke fikk like mye oppmerksomhet:

«(…) vi har funnet ting som er bedrageri, og derfor har vi kanskje mindre gjeld enn vi trodde»

Uttalelsen ble tolket som at USA kan vurdere å trekke seg fra deler av sine gjeldsforpliktelser – det økonomer kaller et selektivt mislighold. Dagen etter ble dette tilbakevist, og det ble sagt at Trump ikke mente statsgjelden spesifikt. Likevel har ideen fått fotfeste, og blant økonomer og i markedet diskuteres nå muligheten for at USA faktisk kan la være å betale utenlandske eiere av amerikansk statsgjeld.

Enorme konsekvenser

Hvis Trump gjennomfører et slikt grep, vil det ha enorme konsekvenser for verdensøkonomien - og for tilliten til USA som låntager.

• Høyere renter: Investorer vil kreve høyere rente på amerikanske statsobligasjoner fordi risikoen for mislighold øker.
• Aksjemarkedene kan stupe: Usikkerhet rundt USAs økonomiske politikk kan føre til børsfall verden over.
• Tilliten til dollaren kan svekkes: Hvis investorer mister troen på at USA alltid vil betale tilbake gjelden sin, kan dollaren miste sin status som verdens ledende valuta.

Likevel sirkulerer det altså nå radikale ideer rundt amerikansk gjeld, ifølge blant annet Dagens Næringsliv. De viser blant annet til en Financial Times-podkast der professor Daniel Drezner mener at det ikke er usannsynlig at Trump vil droppe å betale utenlandske eiere av amerikansk statsgjeld.

Spekulasjonene er nå kjent i markedet som «Mar-a-Lago»-enigheten, etter Trumps eiendom i Florida.

En mulig måte å gjøre dette på er at utenlandske obligasjonseiere må forlenge løpetiden på sine lån til USA, gjennom å bli tvunget til å bytte bort lån med kortere løpetid mot lån med lenger løpetid. Ifølge Bloomberg kan investorene i verste fall bli sittende igjen med lån med en løpetid på 100 år – uten rentebetaling på veien.

Alle vil være i graven

I teorien får dette ned rentebetalingene på statsgjelden i et århundre. Og når man endelige kommer til dagen for oppgjøret, vil alle politikerne som er ansvarlige være død og begravet – kommenterer Bloomberg.

– Trump har jo latt være å betjene gjeld før, så kanskje han tenker at det ikke er så farlig. Han har jo vært konkurs fire eller fem ganger tidligere, sier Drezner i FT-podkasten.

Ifølge Drezner ville utenlandske obligasjonseiere rømt landet, og man ville fått en omfattende dollarkrise.

– De kan komme til å prøve noe sånt, uten å vite hvilken katastrofe det vil gitt, sier han.

Uro over hele verden

For selv om Trump raskt måtte gå tilbake på uttalelsen, viser det hvor risikabel hans økonomiske tilnærming kan være. Hvis USA valgte å misligholde bare en liten del av sin gjeld, ville det skape kaos på finansmarkedene.

Dersom investorer begynte å frykte at USA ikke ville betale tilbake lånene sine, ville de kreve høyere renter, noe som kunne forårsake økonomisk uro over hele verden.

Aksjemarkedene ville rase, og tilliten til dollaren kunne svekkes.

Selv om markedene hittil har vært bemerkelsesverdig rolige, bygger usikkerheten seg opp. Investorer stoler fortsatt på den amerikanske økonomiens styrke og teknologisektorens innovasjon.

Men hvis Trump og Musk fortsetter å skape kaos i finanssystemet, kan det føre til en strukturell endring i hvordan verden ser på USAs økonomi – med konsekvenser for hele verden.