Justisministeren om dobbelt forvarings­dømte: – Skal jo ikke skje

4 days ago 4



– Det skal jo ikke skje at man først har gjennomført en forvaringsstraff og så begår ny alvorlig kriminalitet.

Det sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) til NRK om at 21 menn er dømt til forvaring i to ulike saker.

De har fått en forvaringsdom, blitt sluppet løs, og så begått ny og alvorlig kriminalitet som har gitt en ny dom på forvaring.

– Da er det noe som har gått feil, fortsetter Aas-Hansen.

En av de 21 mennene er Pål Olsen. I Brennpunkt-serien «Trailermannen» forteller NRK historien om ham. Han har en 40 år lang straffehistorikk med mishandling og vold.

Han fikk forvaring i 2007, og slapp løs i 2019. I februar i år ble han på ny dømt til forvaring i 10 år i lagmannsretten.

Olsen har hele veien nektet straffskyld, og sier han ikke har gjort noe av det han er dømt for. Han har anket til Høyesterett.

Trenger gode risikovurderinger

Justisminister Aas-Hansen uttaler seg generelt om at 21 menn har fått to forvaringsdommer.

Som justisminister kan Aas-Hansen ikke kommentere enkeltsaker. I 2024 var hun dessuten dommer i Oslo tingrett i saken mot Trailermannen, og er dermed dobbelt forhindret fra å kommentere.

Spørsmålet er om en har klart å foreta gode nok farevurderinger. Om en har hatt et opplyst nok grunnlag i påtalemyndigheten og i domstolen for å kunne avgjøre om det er sikkert for ofre og samfunnet at en person løslates, sier hun.

– Har man bommet i de 21 tilfellene?

Jeg kan ikke gå inn og vurdere de tilfellene. Men som sagt er poenget med forvaring at du ikke skal løslate noen når det er fare for ny alvorlig kriminalitet.

– Langt liv bak murene

Aas-Hansen mener forvaringssystemet i det store og hele er riktig bygget opp.

Hun ser likevel at det er behov for å sikre bedre progresjon i soningen for de dømte.

Aas-Hansen mener også grunntanken må være at dømte skal rehabiliteres tilbake til samfunnet, men:

Vi må også ha et system som gjør at de som fortsatt er farlige og vil være det fremover, faktisk må belage seg på et langt liv bak murene.

 Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum

Mange av Norges farligste lovbrytere soner og har sonet her, ved Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

NRKs gjennomgang viser at minst 28 mennesker – kvinner, barn, og menn – kunne sluppet å bli utsatt for kriminalitet om de 21 mennene ikke hadde sluppet ut fra første forvaring.

Det er dette som er begrunnelsen for forvaring – at en ikke skal ha nye ofre. Så igjen; vi må bli enda bedre i å vurdere faren for ny alvorlig kriminalitet, sier Aas-Hansen.

Går ofte bra

Pia Jorde Løvgren er rettspsykiater. Hun har blant annet gjort vurderinger av terrordømte Anders Behring Breivik.

Hun sier man ser på mange faktorer for å gjøre en helhetsvurdering av den domfeltes voldsrisiko.

Men vi kan ikke forutsi hvem som kommer til å gjøre en handling eller ikke. Det er det ingen som kan, sier Løvgren til NRK.

En kvinne i sort dressjakke med en lilla genser under

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Hun mener rehabilitering i et fengsel er en kunstig setting, og at bare en viss grad av endring skjer der.

– Men vi må ikke glemme at, selv om det er tilfeller hvor det har feilet, er det mange tilfeller hvor det går bra, sier Løvgren.

Noen ganger legger vi kanskje for stor vekt på hva de sier, og ikke endringen de viser i atferd. Det er måten de opptrer på overfor andre som er det viktigste.

Hei!

Har du tips eller innspill til denne saken? Send oss en e-post.

Du kan også kontakte oss kryptert via Signal til +47 996 28 430 og +47 948 28 554.

I det siste har vi jobbet med forvaringssystemet, men vi jobber også med andre krimsaker.

Publisert 28.03.2025, kl. 20.25

Read Entire Article