Jonas Gahr Støre har gjort noe jeg aldri har hørt om før

STOLTENBACK: Tidligere statsminister og NAto-generalsekretær Jens Stoltenberg blir ny finansminister, melder flere medier. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Vold

Verden er mer urolig enn på lenge. Who you gonna call?

Dette er en kommentar

En kriseregjering beskriver normalt når flere partier går sammen i en vanskelig tid for å styre landet.

Jonas Gahr Støre har gjort noe jeg aldri har hørt om før: Han har laget en kriseregjering med et tynnere parlamentarisk grunnlag enn tidligere og bare ett parti.

Støre viser at han tar sin egen analyse på dypeste alvor.

En kritikk mot statsministeren de siste årene har vært at han er for opptatt av utenrikspolitikk og – mener kritikerne – ikke er nok til stede her hjemme. Samtidig er mitt inntrykk at Støre alltid har sett innenriks- og utenrikspolitikk som tett vevet sammen.

De siste ukenes drama illustrerer poenget. En kjerne Ap-lederens argumentasjon under regjeringskrisen, var at vi måtte beskytte vårt forhold til Europa i en svært turbulent tid. Ikke før hadde Senterpartiet gått ut av regjering, så slapp Donald Trump sin tollbombe. Frykten for at Norge skulle bli vrakgods i en handelskrig mellom USA og EU, rykket et steg nærmere å bli realitet.

Krigen i Ukraina pågår samtidig for fullt. Gjennom krigen trer det også frem en antivestlig allianse hvor både Kina og land som Nord Korea spiller en viktig rolle.

Og alt dette skjer mens Donald Trump i Det hvite hus vil sette Amerika først og skaper tvil i andre NATO-land om hva som vil skje med de forsvarspolitiske forpliktelsene til verdens foreløpig eneste supermakt.

Who you gonna call? som det het i Ghosbusters-filmen.

Jens Stoltenberg.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Den tidligere statsministeren og NATO-generalsekretærens comeback i norsk politikk meldes av flere medier. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende. Jeg innrømmer gjerne at jeg var blant dem som så på et Stoltenback som svært usannsynlig. Selv om det er godt kjent at Stoltenberg hele tiden har fulgt godt med på norsk politikk – og han tross alt søkte på og fikk jobben som sentralbanksjef.

Dessuten var hele tiden spekulasjonen at hvis Stoltenberg kom tilbake, ville han kunne overskygge Støre. Men det er blitt lettere nå som Støre fremstår med full kontroll og full selvsikkerhet.

Like viktig er at Stoltenberg er unikt plassert for å håndtere kombinasjonen av sikkerhetspolitisk og økonomisk uro. I en tid hvor den økonomiske politikken blir stadig tettere sammenfiltret med geopolitikken, er slik erfaring viktig.

Dessuten er Stoltenberg en viden kjent Trump-hvisker. Som NATO-sjef var han en av dem som hadde best kontakt med den amerikanske presidenten i forrige runde.

I Moskva blir nyheten sannsynligvis tatt mindre godt imot. Selv om finansministeren ikke har noe ansvar for utenrikspolitikken, er det et relevant poeng at regjeringen nå på et vis får tre utenriksministre.

Det kan også bli noe av svakheten ved Stoltenberg som finansminister. Han er unikt kompetent, men kommer også med bagasje.

Norsk presse har fått kritikk for å ikke stille kritiske spørsmål i den perioden Stoltenberg var i NATO, men nå må det bli annerledes. Skal Norge gi mer til Ukraina? Følger vi opp forsvarsplanene? Hvilke tanker har Stoltenberg om Oljefondet? Alt dette er områder hvor den nye finansministeren vil risikere å møte den gamle Nato-sjefen i døren.

Enn si alle spørsmål om skattenivå, fondsflukt og turistskatt – viktige saker, selv om de ikke akkurat får verdensordenen til å skjelve.

Når Stoltenberg kommer tilbake til politikken, kan vi bli minnet på at han også er «menneskelig, så altfor menneskelig».

Jonas Gahr Støre har de siste to ukene snudd opp ned på norsk politikk. Dette er bare det siste grepet – men også det mest oppsiktsvekkende. Det er et virkelig mesterlig grep.

Respekt.

Det kan også bidra til å løse en annen krise for regjeringen. I den store, geopolitiske sammenhengen er den langt mindre viktig, men for Arbeiderpartiet er den eksistensiell: partiets oppslutning.

Knappe ni måneder før valget har Støre klart det få trodde på før jul: Å revitalisere sosialdemokratiet.