– Jaså, du vil heller være George Clooney enn mistenkt terrorist

Arfan Bhatti møtte opp i tingretten med et smil om munnen, men lite skjegg rundt. Professor Kjell Terje Ringdal er ikke overrasket.

Arfan Bhatti dukket opp med en ny «look» i tingretten tirsdag. Til venstre slik mange nordmenn husker ham.

– Det er godt å få snakke om dette, sier Ringdal på telefonen.

Førstelektoren ved Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania har brent inne med noe når Aftenposten ringer.

Ringdal snakker om Arfan Bhatti i Oslo tingrett tirsdag. Der står 48-åringen tiltalt for medvirkning til terroren i Oslo 25. juni 2022, der to mennesker mistet livet og 21 ble skadet. I fjor ble Zaniar Matapour dømt til 30 års forvaring for å ha utført angrepet. Politiet mener Bhatti var hjernen bak.

48-åringen befant seg i Pakistan da angrepene skjedde, og nekter straffskyld.

Men på rettssakens første dag, var det andre ting enn ugjerningene på pubene Per på Hjørnet og London som stjal oppmerksomheten.

Borte var det lange skjegget som har preget Bhattis ansikt de siste 15 årene. Hettegenseren var byttet ut med en Hugo Boss-jakke. Bhatti er nå kortklipt, med todagersskjegg. Ikke ulikt slik han så ut da han var tiltalt for terror også i 2008.

Ringdal drar parallellene til en sølvrevsølvrevIkke en faktisk sølvrev. Begrepet brukes om eldre menn som fortsatt regnes som attraktive. fra Hollywood.

– Da jeg så ham fra rettssalen, tenkte jeg «jaså, du vil heller være George Clooney enn mistenkt terrorist», sier Ringdal.

Hvorfor gjør Bhatti dette?

På spørsmål fra Aftenposten om skjegget er fjernet etter råd fra ham, svarer Bhattis forsvarer John Christian Elden:

– Nei, jeg legger meg ikke opp i hvordan han ser ut.

«Dette er en vakker mann»

– Bhatti har vært selve inkarnasjonen på vårt bilde av en muslimsk terrorist. Å stille opp i rettssalen der han er mistenkt for terror med et stort skjegg, ville forsterket det inntrykket, sier Ringdal.

Han mener Bhatti har gjort en «iskald» vurdering da han fant frem barbermaskinen. 48-åringen forsøker å tilpasse seg rettssalen og dommerne i saken. Formålet? Å bli bedre behandlet, mener Ringdal.

– Dette er en vakker mann som gjør dette for å signalisere at han skal være velvillig, sier han.

Det gjelder også oppførselen hans. Ringdal bet seg merke i at Bhatti smilte, reiste seg for dommeren og sto oppreist under hele opplesningen av tiltalen.

– Dette er det som på retoriskretoriskRetorikk er læren om overbevisende og overtalende språkbruk. heter «kairos», å tilpasse seg tid, sted og målgruppen man møter, sier Ringdal.

«Tok en Toska»

Journalist Sindre Leganger i Svarttrost har fulgt Bhatti tett og har laget en podkastdokumentar om ham. Han var overrasket over mannen som møtte ham i retten.

Han synes det er gøy å få debutere som stilkommentator i Aftenposten, men men mener forvandlingen til «fresh kar som nærmer seg 50» er svært bevisst.

– Han vet han er på en slags scene og at fotografene venter på ham, så her er det ingen tilfeldigheter. Han har vært i retten omtrent 100 ganger før, sier han.

Han minner om at Bhatti har brukt samme grep tidligere, da han «tok en Toska» og ikledde seg lusekofte under den forrige terrorrettssaken mot ham.

– Han har sett ut som en hardcore islamist med det lange skjegget og slikt. Hvordan man ser ut, er også kommunikasjon, og jeg oppfatter at han bruker det veldig i dag, sier han.

Er dommerne så lettlurte?

– Men er ikke tingrettsdommere smarte nok til å ikke la seg påvirke av så enkle virkemidler?

– Jo, det er det åpenbare spørsmålet. Men da må man spørre: Er vi mennesker påvirkelige? Da svarer jeg ja, sier Ringdal.

Det handler ikke bare om at Bhatti har tatt skjegget. Alle mennesker blir påvirket av omgivelsene sine, også dommere i tingretten.

– Ingen vil innrømme at de blir påvirket, men jeg tror det har en virkning. Vi mennesker påvirker og blir påvirket av hverandre, sier han.

Rettspsykiatere følger med

– For å snu på det: Ville det vært smart av Bhatti å gi helt beng? Å gjøre ekstremistiske hilsener, komme med utrop og spille opp til alle mytene? Svaret på det er nei. For da ville dommerne kanskje vært hakket mer streng med ham, hakket mer irritert, sier Ringdal.

Også Leganger peker på at hvordan Bhatti opptrer og fremstår, formidler et budskap til retten. Her kan én ting bli spesielt viktig:

Bhatti har nemlig ikke ønsket å bidra til at rettspsykiatere får vurdert ham. Derfor er det rettspsykiatere som skal observere ham underveis i rettssaken.

– De er til stede for å se hvordan han opptrer i retten, og tar det med i sin vurdering. Så det kan absolutt få betydning, sier han.