Israel vedtok ny lov: – Katastrofe for palestinerne

2 hours ago 1



Flertallet i Knesset vedtok mandag kveld to lover, til sterke protester fra omverdenen.

Den ene loven forbyr UNRWA å operere i Israel og de israelskokkuperte områdene, mens den andre forbyr israelske myndigheter å ha noen om helst kontakt med FN-organisasjonen.

De nye lovene vil sette en stopper for UNRWA i Israel og organisasjonens arbeid for å hjelpe palestinske flyktninger i Gaza og på Vestbredden.

Loven ble vedtatt på tross av sterke protester fra FN, EU, USA og en rekke andre land.

Israels nærmeste allierte, USA, gjorde det klart overfor Israel rett før avstemningen at de var svært bekymret over lovforslaget.

UNRWA har gitt hjelp til millioner av fordrevne palestinere i over 70 år. De har fortsatt arbeidet, mens krigen i Gaza har rast.

Organisasjonen ble opprettet ved en FN-resolusjon i 1949 for å hjelpe de mange hundre tusen palestinerne som flyktet fra hjemmene sine, da staten Israel ble opprettet.

Tre menn jobber på en delvis smadret lastebil

En lastebil med UNRWA-logo ble smadret i et israelsk angrep i Deir el-Balah 23. oktober.

Foto: EYAD BABA / AFP

En «ekstremistisk plan»

Norge har advart kraftig mot å vedta lovene.

– Det ville være en direkte katastrofe for utsatte palestinere, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK i forkant av vedtaket.

Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, kalte lovforslagene «ekstreme».

– Mandagens vedtak, hvis det blir vedtatt, vil bety at hjelpearbeidet lammes og UNRWA kastes ut fra sine viktigste operasjonsområder, sier Egeland til NRK.

Han mener deler av regjeringen i Israel, som innenriksminister Itamar Ben-Gvir og finansminister Bezalel Smotrich, egentlig ønsker å fordrive palestinerne og ta kontroll over palestinsk territorium.

– Å ødelegge denne organisasjonen vil være del av denne ekstremistiske planen, sier Egeland.

Han påpeker at UNRWA er langt større enn alle andre bistandsorganisasjoner i Gaza, inkludert Unicef, Verdens matvare program og Røde Kors, til sammen.

Folk leter gjennom ruinene under en delvis sammenrast bygning

Folk leter etter overlevende i ruinene etter et israelsk angrep mot flyktningleiren Maghazi i Gaza 24. oktober. Maghazi er blant de mange permanente palestinske flyktningleirene opprettet på slutten av 1940-tallet og som fortsatt står i dag.

Foto: EYAD BABA / AFP

– Kan være i strid med folkeretten

Lovforslaget kan være i strid med folkeretten, inkludert internasjonal humanitærrett, sa utenriksministerne i de fire nordiske landene, blant dem Espen Barth Eide (Ap), i en felles uttalelse onsdag.

De sa også at det kan stride mot tiltakene som er pålagt av Den internasjonale domstolen ICJ.

Lørdag kom det også en felles uttalelse fra utenriksministrene i ytterligere sju land: Canada, Australia, Frankrike, Tyskland, Japan, Korea og Storbritannia.

Også de advarer om «katastrofale» konsekvenser uten UNRWA. Særlig i Nord-Gaza.

Palestinske nødetater sier mandag at om lag 100.000 mennesker er fanget nord på Gazastripen uten tilgang til mat, medisiner og drivstoff som følge av israelsk beleiring.

Det israelske militæret (IDF) sier de er i gang med en omfattende operasjon der for å luke ut militante Hamas-medlemmer og hindre dem i å regruppere seg.

Ifølge det palestinske helsedepartementet er 96 mennesker drept i israelske angrep på Gazastripen bare det siste døgnet.

Tallet på drepte siden oktober i fjor har dermed passert 43.000 mennesker. Flertallet av ofrene er barn og kvinner.

UNRWA har lenge vært et horn i siden for mange i Israel og statsminister Benjamin Netanyahu. Blant annet har Israel hevdet at 450 UNRWA-ansatte jobbet for militante grupper i Gaza og at flere deltok i terrorangrepet på Israel 7. oktober i fjor.

Flere land satte utbetalingene til UNRWA på pause. Norge var ikke blant dem.

En uavhengig granskingskommisjon slo senere fast at Israel manglet beviser. UNRWA sparket også rundt 20 ansatte for å ha hatt en rolle knyttet til 7. oktober-angrepet.

Publisert 28.10.2024, kl. 20.11 Oppdatert 28.10.2024, kl. 20.17

Read Entire Article