Ingen skal skamme seg over å være fattig i verdens rikeste land

Vi har ønsket å vise frem de menneskelige konsekvensene av fattigdom – som skam, dårlig helse og utenforskap, skriver Thomas Seltzer. Foto: Svend Even Hærra, NRK

Norsk fattigdom handler ikke om søppelhauger, men om skam og utenforskap.

Folk i Norge lever ikke i ekstrem fattigdom. De aller fleste har mulighet til å dekke primærbehov som mat og tak over hodet. De bor ikke i søppelhauger og tigger ikke penger til brød. Så hvorfor snakker vi om dem da?

De siste årene har det florert av nyhetssaker om økte matpriser, økte renter og et boligmarked mange sliter med å komme seg inn på, og skyhøye leiepriser.

Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse viser at nesten 400.000 nordmenn sier de sliter med å få endene til å møtes. Det er nesten 100.000 flere enn for bare noen år siden. Vi har vært interessert i hvordan disse økonomiske problemene oppleves for den enkelte.

Seriens hovedmål har vært å undersøke hvordan det er å være fattig i et av verdens rikeste – og likeste – land. Vi mener det er en viktig oppgave i seg selv å gi et ansikt til dem som sliter. Å gi en stemme til de som merker de økte kostnadene på kroppen. Vi har ønsket å vise frem de menneskelige konsekvensene av fattigdom – som skam, dårlig helse og utenforskap.

Flere av dem som er med i serien, forteller omverdenen om hvor dårlig stilt det er for første gang. Det er modig! Og for mange av dem har det ikke har vært enkelt å komme frem til avgjørelsen om å stille opp.

Fattigdommens pris

Statistikken viser at barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt, generelt har dårligere forutsetninger på skolen, de spiser dårligere mat, har økt sannsynlighet for å oppleve mobbing og vold og få psykiske lidelser.

Både psykiske og fysiske helseplager øker i takt med at økonomien krymper, for både voksne og barn. Det finnes selvsagt mange gode foreldre med dårlig økonomi som gir barna sine en sunn og god oppvekst. Men det store bildet viser at det er en god del problemer barn fra lavinntektsfamilier har mye mer av enn barn som vokser opp i familier med god økonomi.

Den største tyven er den som stjeler barns leketid, sa en klok mann en gang. Og det er nettopp det fattigdom er: en livstyv.

Fattigdomsstatistikken er lett tilgjengelig for alle som er interessert. Men det å se og møte noen av disse folkene som daglig står i bekymringene, stresset og peset som følger med det å være fattig, er det mange av oss som ikke gjør. Det vil si, vi gjør det nok, på butikken, på skolen, kanskje til og med på arbeidsplassen vår, men vi vet ikke at dette gjelder dem.

Vår erfaring er at folk bruker enormt med kapasitet på å skjule tingenes tilstand for omverdenen. De kvier seg for de andres blikk på sin egen elendighet. For hvordan skal de «forsvare» at de har greid å bli fattige i det som gang på gang blir kåret til et av verdens beste land å bo i? Hva er gærent med deg, som ikke har fått det til her, liksom?

Skamløs fattigdom

Det er ofte en god dose flaks og uflaks som avgjør hvor på den økonomiske rangstigen du havner. Forskning viser at både rikdom og fattigdom går i arv. Hvis foreldrene dine ikke eier bolig, og heller ikke har noen penger å bidra med til ditt første boligkjøp, er det naturlig nok mindre sannsynlig at du noen gang kommer til å eie din egen bolig.

Denne dokumentarserien handler i bunn og grunn om utenforskap og skam.

Vårt oppriktige ønske med serien har vært å bidra til å løfte vekk noe av skammen som for veldig mange følger med det å slite økonomisk, gjennom å synliggjøre og snakke om norsk fattigdom.

Det er fint å se at serien vår «Seltzer: Den norske fattigdommen» vekker både engasjement og debatt. Fremfor alt håper vi debatten fortsetter om hvordan man kan løse problemene vi peker på i serien.