Yara har ønsket mer kraft i et område hvor flere aktører ønsker mer kraft.
Herøya industriområde i Porsgrunn er 1,8 kvadratkilometer stort og et av landets største.
I et dialogmøte onsdag diskuterer blant annet Statnett, Lede og Yara planer for utvikling av strømnettet i Vestfold og Telemark.
Gunnar Løvås, konserndirektør for kraftsystem og marked i Statnett, la blant annet fram grafer over hvor stor kø det var på kraftkapasiteten.
– Stor nedskalering
Han sa også at Yara og batteriprodusenten Vianode har nedskalert planene for elektrifisering.
– Yara har redusert sine forbruksplaner som er meldt inn til Statnett med cirka 500 megawatt, sier Løvås.
Det er en nedskalering fra 600 til 100 megawatt.
– Det er en stor nedskalering, som selvfølgelig er synd for dem som har jobbet mot det, men samtidig skaper det muligheter for at andre kan overta den kraften, sier Statnett-direktøren.
– Vianode hadde også søkt om cirka 250 megawatt kapasitet, og fått det av oss i reservasjonskøen. Men de har trukket sine planer, sier han.
Til sammen har da Yara og Vianode nedskalert planene med 750 MW i kjernen av Grenland.
Hadde planer om helelektrifisering
Yara har hatt planer om å skifte ut gass med strøm på ammoniakkfabrikken på Herøya. Disse ble lagt på is i sommer.
Fabrikken slipper årlig ut over 800.000 tonn CO₂, noe som tilsvarer 300.000 biler.
For å legge om helt til elektrisk, trenger Yara nok kraft, og et nett som kan frakte denne kraften.
De oppgir også at de trenger et sikkert marked for kunstgjødsel med lavt CO2-avtrykk og støtteordninger.
Har fryktet klimakutt-prosjekter vil ryke
Vianode åpnet nylig en batterifabrikk på Herøya som produserer materiale til elbiler. Produksjonen ved fabrikken ble anslått redusere karbonfotavtrykket med 90 prosent og bruke 40 prosent mindre energi.
Leder i Herøya Arbeiderforening, Tor-Morten Thorsen, har tidligere uttalt til NRK at det å ikke få elektrifisert Yara-fabrikken «er en start på døden til fabrikken.»
Det er regjeringen som må «få ut finger'n» for å gi Yara og industrien hjelp og fortgang for å skaffe nok kraft.
I starten av 2023, sa administrerende direktør ved Herøya industripark, Sverre Gotaas, at han fryktet at strømmen kommer for sent for å redusere CO₂-utslipp.
– Får vi ikke strømmen vi trenger, vil flere av disse prosjektene som trenger elektrisitet for å kutte CO2-utslipp, stå i fare, sa Gotaas da.
Han mente gigantiske klimakutt-prosjekter kunne ryke uten strøm tidlig nok, rundt 2030.
Publisert 30.10.2024, kl. 11.35 Oppdatert 30.10.2024, kl. 11.59