I helga er det Klossefest – flytter sykehuset til biblioteket

For tredje år på rad arrangeres Klossefesten i Stormen bibliotek i Bodø. Dette er en gratis utstilling av ulike Lego-modeller, i tillegg til konkurranser og aktiviteter.

– Vi hadde 2100 besøkende i fjor og målet er å komme over 2500 i år. Så her er det bare å komme, sier Hogne Bø Pettersen fra Bodø Brikkebyggelag, Lego-klubben som står bak arrangementet.

Utstillingen byr blant annet på en stor julelandsby som stilles ut i Litteratursalen.

– I tillegg flytter vi hele Nordlandssykehuset ned på Stormen i disse dagene. Og da mener vi Lego-modellen vi bygde til barneavdelingen i år, ikke det ekte sykehuset, sier Bø Pettersen.

På kveldstid åpner Påpir Bibliotekbar dørene for voksne klosseentusiaster.

– Klossefesten på dagtid er åpen for alle, mens arrangementet lørdag kveld har 18-års aldersgrense og retter seg mot et voksent publikum. Lego har de senere år kommet med flere sett der de henvender seg mot en økende kundegruppe av voksne.

Arrangementene på dagtid er i Stormen bibliotek fra kl. 10–16 lørdag og kl. 12–16 søndag.

Tidligere onsdag kveld ble det meldt at et vogntog som hadde fått stans mellom Storjord og Saltfjellet sperret veien for trafikk. Etter planen skulle veien åpne like før klokken 22.

Det første vogntoget har blitt berget som planlagt, men nå sliter flere andre vogntog med å ta løst og komme seg videre på ferden.

– Det skal gå ganske fort å få orden på det, men vi holder veien stengt slik at de får gjøre seg ferdig i fred, sier trafikkoperatør Synnøve Lukkassen.

Det er foreløpig beregnet av veien vil åpne igjen rundt midnatt.

E6 Saltfjellet er stengt som følge av et vogntog som har fått stans i bakkene mellom Storjord og Saltfjellet.

Bilberger sier de skal være på plass like før kl 22 onsdag kveld.

Begge felt er stengt, og ingen trafikk slipper over Saltfjellet.

Onsdag formiddag var det flere som møtte opp til høytidelig åpning av ny bro mellom Ålstadøya og Engøya i Steigen kommune.

– Vi er veldig glad for at vi skal ha en ny og trygg bro. En bredere bro, som gjør at det er lettere for trafikken å gå til og fra Engeløya, sier ordfører i Steigen, Aase Refsnes.

Broa har en prislapp på 580 millioner kroner og erstatter den gamle lavbroa, som skal rives. Det forventes at gamlebroa er ferdig revet innen sommerferien neste år.

– Arbeidet med brua startet i januar 2022, og det har vært en omfattende prosess. Fra masseuttak i Bogen til støping av brua i ti etapper fra høsten 2023 til sommeren 2024, har dette vært et prosjekt som har krevd mye planlegging og hardt arbeid, sa fylkesråd for samferdsel, Marianne Dobak Kvensjø, under åpningen.

Grunnet dårlige værforhold i høst har ikke arbeidet blitt helt ferdig. Broa mangler fortsatt asfalt, og NFK gjør oppmerksom på at det er nivåforskjell ved på- og avkjøring. Asfalt skal legges i tre runder våren 2025.

Den nye lavbroa har en lengde på 350 meter, og to kjørefelt med en samlet bredde på 7,5 meter. I tillegg skal en bankett på 1,5 meter bygges til våren – altså vil broa få en totalbredde på 10,1 meter.

Det har vært røykutvikling i en fiskebåt sør for Træna.

– Det vi vet, er at de som var ute, selv rapporterte at de hadde røykutvikling om bord.

Det sier Håvard Svenning, vakthavende redningsleder på Hovedredningssentralen.

HRS sendte så ressurser til fiskebåten i samråd med nødetatene og kystradioen. De har nå ankommet stedet og situasjonen er under kontroll, sier Svenning.

– Båten er tatt under slep. Det er avtagende utvikling, og det er ambulansebåt på stedet som eskorterer dem.

Fiskebåten blir nå frakta til Træna, og mannskapet om bord vil bli sjekka av medisinsk personell når de kommer til kai, sier redningslederen.

På E6 mellom Innhavet og Dragkrysset har flere vogntog fått problemer ved Sagpollen. – Det kan være vanskelig å passere, melder Statens vegvesen.

Fra Mo i Rana og nordover kommer det flere meldinger om underkjølt regn, ifølge Statens vegvesen.

Bilister blir bedt om å avpasse farten etter forholdene. Det kan være vanskelig å se at det er glatt.

KS-advokat Cecilie Sæther har vurdert de elleve varslene fra tidligere økonomisjefen i Bø kommune, Ibrahima Mboob. Advokaten konkluderer blant annet med at ordfører Sture Pedersen (H) har brutt kommuneloven, melder Kommunal Rapport.

– Jeg har fra første dag uttalt at jeg trolig har gått inn i administrasjonens ansvarsområde, men jeg mener jeg hadde plikt til å gripe inn. Jeg opplever at jeg får støtte for det av KS-advokaten, sier Bø-ordfører Sture Pedersen til Kommunal Rapport.

På siste arbeidsdag sendte Mboob elleve varsler mot en rekke politikere og ansatte i kommunen, deriblant ordføreren.

Mboob mente at ordføreren skal ha ledet et «avtalt spill» der målet var å fjerne tidligere kommunedirektør Gunnstein Flø Rasmussen og Mboob på et oppkonstruert og fiktivt grunnlag, skriver avisa.

«Basert på en gjennomgang av sakens dokumenter legger jeg til grunn at det har vært uheldig av sammenblanding av politikk og administrasjon som er i strid med kommunelovens paragraf 13–1 siste ledd,» skriver KS-advokaten i sin vurdering.

For de seks varslene som gjaldt ansatte, så ikke advokaten det som nødvendig med særskilt oppfølging.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) mener flere basestasjoner fra Telia ikke tilfredsstiller krav for å sikre nødstrøm i kommunene.

Det skriver NTB.

Telia har rapportert at de har bygget ut 58 basestasjoner med såkalt forsterket ekom i perioden 2015–2021.

Nå er det avdekket at 39 av basestasjonene ikke tilfredsstiller kravene, til tross for at Telia har rapportert dem som ferdigstilt, opplyser Nkom.

Det er 39 kommuner som er rammet, og to av dem er i Nordland. Det er Dønna og Træna.

Forsterket ekom skal sikre mobildekning til innbyggere i minimum 72 timer dersom strømmen, og dermed også mobil- og internett, er borte over lengre tid, skriver NTB.

Telia har uriktig mottatt 8,7 millioner kroner fra staten som kompensasjon for utbyggingen, slår Nkom fast.

– Det er svært alvorlig at Telia har feilrapportert til myndighetene og fått utbetalt penger for tiltak som ikke er sluttført. Det viktigste nå er å få på plass fullverdig forsterket ekom i de gjenstående kommunene, og så må vi se på hvilke andre reaksjoner som er aktuelle i denne saken, sier sikkerhetsdirektør i Nkom, Svein Scheie.

Kommunikasjonsdirektør i Telia Norge, Henning Lunde sier til NTB at de tar dette på største alvor.

– Våre foreløpige undersøkelser viser dessverre at dette skyldes en blanding av menneskelig svikt og mangelfulle interne rutiner, sier han og legger til at de har tatt grep for å hindre at det skjer igjen.

Noen av avvikene er allerede rettet opp, slik at tallet nå er 21 kommuner, ifølge Telia. De resterende avvikene vil bli rettet opp i tiden fremover.

(©NTB)

Ett kjøretøy skal ha kjørt i autovernet på riksvei 80 ved Kistrand i Bodø.

Ifølge politiet var sjåføren alene i bilen. Vedkommende fremstår ikke som skadet.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet anmoder kommunene i Nordland om å bosette 1.690 flyktninger i 2025.

Siden 2022 har Norge tatt imot over 30.000 flyktninger i gjennomsnitt hvert år. Nå forventes det en klar nedgang. Likevel er tallene fortsatt på et historisk høyt nivå.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna sier det har vært gjort en ekstraordinær innsats over hele landet for å bosette flyktninger de siste årene.

– Vi er avhengig av at kommunene fortsetter å stille opp også neste år. Antallet som bosettes i kommunene må imidlertid være bærekraftig over tid. Derfor har regjeringen iverksatt flere innstrammingstiltak. Det bidrar til at antallet som skal bosettes neste år går ned, sier Brenna.

Bodø, Narvik og Rana blir bedt om å bosette flest flyktninger i fylket. Totalt ba direktoratet de tre kommunene om å bosette 550 av de 1690 flyktningene i løpet av neste år.

Værøy, Vevelstad, Træna, Moskenes og Bindal blir ikke bedt om å bosette flyktninger i 2025.

Hittil i år har kommunene i Nordland bosatt 1.998 flyktnigner totalt.

I 2022 og 2023 ble det bosatt over 30 000 flyktninger hvert år i Norge. Hittil i år er tallet litt under 23 000. Ifølge direktoratet er de aller fleste flyktningene fra Ukraina.

En fisker fant et lik iført norsk marineuniform i havet utenfor Island i april 1942. Nå er den avdøde identifisert som marineskytter Sigurd Arvid Nilsen.

I over 70 år har marineskytteren fra Gildeskål i Nordland hvilt i en ukjent grav på Island. Graven var merket med et hvitt trekors med inskripsjonen «Ukjent sjømann» på islandsk, melder Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD).

– Nå vet vi endelig hvem han er. En norsk krigsgravstein vil bli reist på graven for å hedre ham, opplyser departementet onsdag.

Krigsgravtjenesten ligger under KUD og forvalter norske krigsgraver i utlandet og utenlandske krigsgraver i Norge.

Først i 2022 fikk tjenesten vite at en ukjent norsk soldat var gravlagt i Flateyri ved Önundarfjörður på nordvestkysten av Island.

Da liket ble funnet 10. april 1942, hadde det på seg norsk marineuniform og et livbelte merket «FANEFJ…», som henviser til skipet DS Fanefjeld. Skipet seilte fra Bíldudalur 8. april og ble torpedert 9. april 1942 av den tyske ubåten U-252.

Ved hjelp av fysisk beskrivelse av den falne og opplysninger i historiske lister for utenlandske sjømenn, ble soldaten identifisert som dekksmann Sigurd Arvid Nilsen, skytter nr. 425 i Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåten, født 12. oktober 1918 i Gildeskål. Familien til Nilsen er informert om saken.

(NTB)

Statsforvalter i Nordland Tom Cato Karlsen deltok på kommunestyremøtet i Moskenes kommune på tirsdag. Statssekretær Ole Gustav Narud (Sp) var også til stede.

Bakgrunnen for besøket var et brev som ordfører Hanna Sverdrup og kommunedirektør Randi Angelsen sendte til kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I brevet uttalte Sverdrup at Statsforvalteren jobber for kommunesammenslåing og ikke bistår og veileder kommunen på en god nok måte.

Under kommunestyretmøtet ga Karlsen beskjed om at Moskenes og utslippstillatelser i oppdrettsnæringen er det Statsforvalteren bruker mest tid på, skriver Lofot-Tidende.

– Vi føler at vi bruker uforholdsmessig mye tid og midler på Moskenes, sa Karlsen til kommunestyret.

Ifølge Lofot-Tidene avkrefter Statsforvalteren at han ønsker kommunesammenslåing for Moskenes, men utelukker ikke at det kan skje dersom kommunen ikke lykkes med å snu situasjonen.

– Dere må forstå at det kommer til å svi. Det vil bli vanskelig fordi dere er i en vanskelig situasjon, sier Karlsen.

Narud påpeker at alternativene for kommuner som ikke har balanse på utgifter og inntekter, eller som ikke klarer å levere lovpålagte oppgaver, er samarbeid med andre kommuner eller kommunesammenslåing.

Robek-kommunen har lenge slitt med alvorlige økonomiske problemer. I vinter truet ordføreren med å slå kommunen konkurs dersom de ikke fikk hjelp fra staten.

Leder i Norsk Cardiologisk Selskap Ole Christian Mjølstad kaster seg inn i PCI-konflikten i Helse Nord. Mjølstad er overbevist om at samarbeidsutfordringene kan løses, men da må fagmiljøene på Nordlandssykehuset og UNN samarbeide, skriver Dagens Medisin.

– Jeg har tro på den aktuelle modellen. Det aller viktigste nå er et samarbeid, det er helt avgjørende – og fullt mulig, sier Mjølstad til avisa.

En ekstern ekspertgruppe konkluderte i april 2024 med at dagens PCI-situasjon i nord ikke er bærekraftig og anbefalte sterkere styring og ledelse fra UNN.

I juni vedtok styret i Helse Nord at Bodø fortsatt skal ha et PCI-senter ved Nordlandssykehuset, men at ansvaret for behandlingen skal overføres til UNN.

Mjølstad anbefaler Nordlandssykehuset å slippe kampen om døgntilbud i Bodø. Kardiologen frykter argumentasjonen for å utvide PCI-tilbudet i Bodø kan ende med at tilbudet i verste fall forsvinner, skriver Dagens Medisin.

Et kjøretøy har kjørt av veien på Høgliveien i Bodø.

Politiet er på stedet og melder at fører var alene i bilen og ikke fremstår som skadet.

En liten lastebil har kjørt ut og veltet på fylkesvei 82 ved Kjølhågen i Andøy onsdag morgen. Det skriver Bladet Vesterålen.

Avisa har vært i kontakt med Nordland politidistrikt som forteller at det ikke skal ha oppstått personskader eller trafikale problemer.

I slutten av oktober vedtok Sortland kommunestyre en uttalelse der de inviterte private grunneie i sentrum med på et samarbeid om felles parkeringspolitikk.

Uttalelsen om parkering ble både skrevet og fremmet av ordføreren, som tidligere ble erklært inhabil da formannskapet skulle drøfte parkering i sentrum, skriver Vesterålen Online.

Kommunestyrerepresentant for Venstre Jørn Martinussen har sammen med to andre kommunestyrekollegaer krevd lovlighetskontroll av kommunestyrets uttalelse om parkering, på grunn av ordførerens mulige inhabilitet.

Ellingsen avviste påstandene om inhabilitet og uttalelsen ble enstemmig vedtatt.

Ifølge ordføreren var uttalelsen en generell henstilling fra kommunestyret om at kommunedirektøren skulle følge opp allerede vedtatt politikk, skriver Vol.

Dersom kommunestyret fastholder at ordføreren var habil ved behandling av saken, vil saken bli sendt til statsforvalteren.

Helse nord har lagret sensitive personopplysninger uten nødvendig tilgangsstyring eller logging, noe som kan ha satt pasientdata i fare.

Ifølge Digi er flere millioner filer, inkludert prøvesvar og identifikasjonsnumre, blitt lagret på filområder uten riktig sikkerhet. Opplysningene kommer fram gjennom et brev Datatilsynet sendte som svar på en avviksmelding fra Finnmarkssykehuset den 26. april i år.

Allerede i mai 2022 oppdaget Helse nord IKT en rekke åpne «fileshares» eller usikrede filområder. Denne praksisen har pågått siden januar 2013 og ble ikke oppdaget før nesten ti år senere, viser dokumentene som Digi har fått innsyn i.

– Det er utrolig at dette kan skje. Det jeg reagerer på, er at ingen har kontroll eller oversikt, sier Christel Eriksen, foretakstillitsvalgt for overlegene ved Finnmarkssykehuset.

Helse nord har valgt å ikke stille til intervju om saken. Via pressevakten gir de likevel et skriftlig svar fra kommunikasjonssjef Cathrine Giæver i Helse nord IKT:

– De omtalte filområdene er nødvendige for sykehusdriften. En ukontrollert nedstenging kunne ha påvirket pasientsikkerheten. Derfor ble det foretatt en kontrollert nedstenging av tilganger, forklarer hun.

Foretaket vurderer at ingen informasjon har kommet på avveie eller blitt endret, og at sjansen for misbruk er teoretisk.

Årsmøtet i Fiskebåt Nord går inn for utmelding av Norges Fiskarlag. Det skriver Fiskeribladet.

Styret i Fiskebåt Nord mener at det har vært en grundig prosess i vurderingen av den organisatoriske tilknytningen til Norges Fiskarlag, og at det nå er tid for å konkludere.

Ifølge avisa uttrykte noen medlemmer bekymring for å miste innflytelse dersom Fiskarlaget ble splittet, og mente at ledelsen var for utålmodig.

Styreleder i Fiskebåt Nord, Ivar Andreassen, mener at Fiskebåt har vært tydelig over lang tid på hva som skal til for å forbli i organisasjonen, og at de ikke har blitt tatt på alvor.

Fiskebåt Nord mener at Fiskebåt må melde seg ut av Norges Fiskarlag på årsmøtet i februar 2025 og fortsette som en selvstendig organisasjon.

Styreleder i Fiskebåt, Christian Halstensen, avviste at organisasjonssaken er en kamp mellom Nord Fiskarlag og Fiskebåt, og hevdet at det er flertallet i Norges Fiskarlag opp mot Nord Fiskarlag, skriver Fiskeribladet.

I budsjettet for neste år foreslår kommunedirektøren i Øksnes å legge ned Strengelvåg barnehage for å spare penger.

Det skriver Vesterålen Online.

Avisa skriver at da vil kommunen spare 700.000 kroner årlig, og totalt 1,6 millioner kroner de neste årene.

Foreldregruppen ved Strengelvåg barnehage er kritiske til dette i en høringsuttalelse, ifølge avisa.

Foreldregruppen sier at en nedleggelse vil gi en lang reisevei til nærmeste barnehage, og at en lokal barnehage er viktig for bygda.

De viser også til innsatsen lokalsamfunnet har lagt ned for å oppgradere barnehagens uteområde.

– Opprettholdelse av driften i Strengelvåg barnehage er viktig for å vise at i Øksnes satses det på liv i bygdene og på barna i kommunen, står det i uttalelsen.

Ifølge Vol, støtter styrene i velforeningen og bygdehuset foreldrene og mener nedleggelsen er et korttenkt forslag.