Hypen rundt bruktklær

La oss være ærlige. Å kjøpe bruktklær kan være et mareritt.

Tråle metervis med klær fra 80- og 90-tallet i skjønn forening med det kjipeste fra H&M og Zara. Timer kan gå med i dragsuget for den genseren du verken så etter eller egentlig trengte, men som var et «røverkjøp». Eller?

Å kjøpte brukte klær blir hypet noe voldsomt for tiden. Kjøp brukt! Fjern momsen! Tenk miljø!

Men er det virkelig så enkelt?

Det er ikke like aktuelt for alle å tråle store mengder brukte klær, i håp om å finne gullet. Det er heller ikke alle som er heldige nok til å kunne ta på seg hva som helst og se ut som en million dollar. Eller som har talent til å kunne sy om et plagg og få det til å passe.

Likevel blir det å kjøpe brukte klær solgt inn som selve løsningen på klær som et miljø- og klimaproblem, skal vi tro mengden avisoppslag og hvor mye det snakkes om på sosiale medier.

Jeg er ikke imot å kjøpe brukt – tvert imot, men det er ikke hele løsningen.

Problemet med klær handler ikke bare om hva vi kaster. Det handler vel så mye om hva som entrer økosystemet – altså hva som produseres av klær. De som bidrar mest i antall nye plagg er ultra- og fast fashion-aktører som Shein, H&M, Zara, Primark og Temu.

De spyr ut enorme mengder nye og billige plagg som vi gladelig kjøper. Kort tid senere «donerer» vi dem videre til en veldedig organisasjon, med god samvittighet.

Hvert år samles det inn 30.000 tonn med brukte klær til veldedige organisasjoner og gjenbruksaktører, og like mye kastes i restavfallet. Av de innsamlede klærne i Norge blir kun 3 prosent solgt i bruktbutikker. Resten sendes ut av landet, og mye havner på søppelfyllinger i fattige land.

Problemet er at det ikke er noen i den andre enden som kan nyttiggjøre seg av alle klærne vi sender ut. Spesielt billige klær av dårlig kvalitet. Bare se på mengdene med klær i Atacama-ørkenen, som ett av mange eksempler.

Det er vel og bra å kjøpe brukt, men når hovedmengden av nye klær som kommer på markedet, og dernest bruktmarkedet, er så utrolig dårlige at ingen vil ha dem, er vi nødt til å endre hvilken type plagg vi produserer.

For meg er svaret åpenbart: Vi må produsere og kjøpe klær av god kvalitet, i et bærekraftig antall.

Siden klær av god kvalitet holder seg bedre over tid, vil de mest sannsynlig ha en verdi også etter mange års bruk. Vi vil heller ikke kunne konsumere like mange plagg på samme budsjett som nå, fordi ett kvalitetsplagg som er etisk laget koster mer.

Så hvordan finner vi nye klær av god kvalitet? Noe enkelt alle kan forholde seg til, er pris.

Det er svært usannsynlig at billige fast fashion-klær er av høy kvalitet. Skulle noen plagg likevel være det, er faren for at de er produsert under høyst tvilsomme forhold for stor til at det smaker godt.

Alle plagg i dette segmentet burde aldri ha blitt produsert med tanke på bruk av ressurser, miljøforurensning og forholdene menneskene som lager dem befinner seg i.

Det betyr ikke at du skal kjøpe de mest kjente luksusmerkene som Louis Vuitton, Dior og Balenciaga. Da betaler du unødvendig mye bare for navnet.

I tillegg kan kvaliteten til og med gå ned, dersom edle fibre er spunnet så tynt at plagget nærmest er gjennomsiktig.

Finn skjæringspunktet mellom pris og kvalitet. Der ligger magien.

Hvordan spotte kvalitet? Her er noen enkle tips i riktig retning:

• Tykkere stoffer har mer å slite på før det blir hull.
• Vevet tett. Er stoffet i tillegg vevet tett, holder det enda bedre.
• Tette sting på skjorter, bluser og plagg i samme type stoff er tegn på god kvalitet.
• Unngå stretch, spesielt i bukser. Plaggene holder ikke fasongen, og ser fort slappe ut. Så styrer du samtidig unna en stilistisk fadese.
• Unngå polyester, akryl, polyamid og nylon i ren eller blandet form i større plagg enn sokker, dersom det ikke er en regnfrakk. Dette er plast. Plast er særdeles slitesterkt, men plast i klær er skadelig både for deg og miljøet.

Det beste ville ha vært at det ble slutt på produksjon av de billigste og dårligste klærne.

Franske politikere har foreslått en avgift på ti euro per plagg for alle fast fashion-aktører, for å gjøre billig noe dyrere og dermed mindre attraktivt.

En mer direkte tilnærming, med nærmest umiddelbar effekt, er at vi som forbrukere slutter å kjøpe så mange billige klær av dårlige kvalitet. Kjøp heller færre og bedre. Der det ikke er etterspørsel, er det intet tilbud.

Bruk av energi og naturressurser, samt utslipp ved produksjon og frakt, vil bli drastisk redusert for hvert plagg som ikke produseres. I tillegg vil en håndterlig mengde klær av god kvalitet nå bruktmarkedet, og ha en reell sjanse for å finne en ny eier og ha et langt liv.

Skal vi omstille klesindustrien og gjøre den bærekraftig, må vi få ned volumet, øke kvaliteten og produsere etisk.

Og ikke minst må vi sørge for at klærne vi kjøper varer lenge – det er kanskje viktigere enn å kjøpe brukt.