Hvorfor var Cuba mørklagt i 72 timer?

Da orkanen Oscar traff Cuba søndag kveld, var store deler av øya uten strøm.

Den allerede eksisterende krisen ble forverret av uværet Oscar. Foto: Ramon Espinosa / AP / NTB

Siden torsdag har mørket rådet over store deler av den karibiske øya. Et massivt strømbrudd på fredag førte til at millioner av cubanere mistet strømmen.

Videre har strømnettet kollapset flere ganger, og reparasjonene har måttet starte på nytt.

Samtidig traff orkanen Oscar søndag kveld. Orkanen ble senere nedgradert til en tropisk storm, men seks mennesker skal ha omkommet som følge av den, opplyser Cubas president Miguel Díaz-Canel på sosiale medier.

Redningsarbeidene fra stormen fortsetter på øya. Det fryktes for den allerede svake og gamle infrastrukturen.

Mandag skal strømmen være tilbake i store deler av hovedstaden Havanna, melder Al Jazeera. På resten av øya skal strømbruddene fortsatt være utbredt.

Hvor alvorlig er situasjonen?

Strømbruddene har herjet på Cuba siden torsdag. Fredag kollapset Antonio Guiteras-kraftverket, som er et av landets største.

– Telefonen min er død, og se på kjøleskapet mitt. Det lille jeg hadde, er blitt søppel, sier husmoren Anabel Gonzalez til nyhetsbyrået Reuters.

Gonzalez bor i hovedstaden Havanna. Etter tre dager uten strøm var hun desperat. Strømmangelen gjør en allerede alvorlig situasjon verre for mange, da mat, vann og medisin er knapt.

I hovedstaden tok flere til gatene i protest mot strømbruddene. Foto: Norlys Perez / Reuters / NTB

Den cubanske regjeringen har bestemt at bare essensielle arbeidere skulle vende tilbake på jobb mandag. Blant annet skoler skulle holdes stengt, som følge av stormen og strømbruddet. Foreløpig gjelder dette frem til torsdag.

Hvorfor skjer dette nå?

Mindre strømbrudd er nærmest en daglig affære for landets innbyggere. Dagens situasjon er derimot spesiell. Det skal være det lengste og mest omfattende strømbruddet siden Sovjetunionens fall i 1991, skriver The New York Times.

– Hele øya er uten strøm. Det sier noe om at de lever i en stat hvor myndighetene ikke klarer å anskaffe det helt grunnleggende, sier postdoktor Ståle Wig ved Universitetet i Oslo til Aftenposten.

Ifølge Wig viser situasjonen nå hvordan infrastrukturen på Cuba har «smuldret opp» siden 90-tallet.

I årevis har eksperter advart om regjeringens dårlige vedlikehold av de utdaterte kraftverkene, som skal være over 50 år gamle. Disse har vanligvis en levetid på 25 til 30 år, skriver The New York Times.

Syv av Cubas åtte varmekraftverk er ute av stand eller under reparasjoner, ifølge CNN. Foto: Ramon Espinosa / AP / NTB

Men problemene stopper ikke ved vedlikehold. Cubas kraftverk drives på olje, og de brenner langt flere fat enn de klarer å produsere.

Det er beregnet at Cuba bruker 120.000 fat olje daglig. Landet produserer derimot bare 40.000 selv, og er derfor avhengige av import fra Venezuela, Mexico og Russland.

Mest har kommet fra Venezuela. Av ulike årsaker er mengden olje fra Venezuela nå redusert, og det er en stor del av Cubas energiproblem.

Hvordan reagerer cubanerne?

Ifølge Wig minner situasjonen i Cuba om tiden rett etter Sovjets fall.

– Biler kjører ikke i gatene, folk dyrker sin egen mat, og folk forsøker å overleve i en situasjon hvor de hverken kan stole på infrastruktur eller matforsyninger.

Kasserolleprotest, eller «cacerolazos», er en vanlig protestform i Latin-Amerika. Foto: Ramon Espinosa / AP / NTB

Wig har hørt fra flere bekjente på Cuba over helgen. Noen av dem hadde vært uten strøm i 72 timer på mandag.

– Dette utløser ofte protester. Nylig snakket jeg med noen som sa at man i mørket av Havanna hører kasserolleprotester kasserolleprotesterEn vanlig form for protest i Latin-Amerika. Under disse går folk ut i gatene og slår i kjeler og kasseroller. , og at folk går ut i gatene og blokkerer dem med søppel.

Reuters meldte også om kasserolleprotester i hovedstaden søndag kveld.

Men befolkningens misnøye speiles også i den store fraflytningen fra Cuba. Ifølge den cubanske økonomen og demografen Juan Carlos Albizu-Campos, har befolkningstallet falt fra 11 millioner til 8,5 millioner fra 2022 til 2023.

– Det er uttrykk for at livet der er helt uten horisont, spesielt for de unge, sier Wig.