Hva skal til, Munchmuseet?

Hvordan skille mellom kommersielle og ikke-kommersielle aktører? Det skriver Tommy Sørbø i et svar til Tone Hansen (bildet). Foto: Zryan Farman, Aftenposten

Museumsdirektør Tone Hansens begrunnelse er uholdbar av flere grunner.

Ingen kommersielle aktører får drive omvisninger på Munchmuseet, skriver direktør Tone Hansen 19. juni i Morgenbladet, som et svar på min kronikk 15. juni.

I den mer enn antyder jeg at museet bedriver sensur, all den tid jeg ikke får holde omvisninger for egne grupper i museet. Hansens begrunnelse er uholdbar av flere grunner:

Et raskt søk på nettet viser at det fremdeles er flere kommersielle aktører som tilbyr egne omvisninger på Munchmuseet, og at museet derfor bedriver forskjellsbehandling.

Hansens hovedargument er nå plasshensyn. Det var det ikke i svaret jeg først fikk fra museet. Der sto det: «for å sikre kvalitet, konsistens og hensyn til den andre besøkende.» Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn et forsøk på også å kontrollere formen og innholdet på formidlingen.

Hvordan skille mellom kommersielle og ikke-kommersielle aktører? Noen ganger tar jeg på meg oppdrag fra et universitet, en høgskole, et departement eller en kommune. Er det da tillatt å holde omvisninger, men ikke når jeg tar på meg oppdrag fra en kunstforening, et pensjonistuniversitet eller et forlag?

Museer og kunstsamlinger over hele Europa med langt dårligere plass og en mer kronglete logistikk enn Munchmuseet lar både meg og andre eksterne formidlere få slippe til (inkludert Nasjonalmuseet i Oslo).

Munchmuseet har 36.000 kvadratmeter, 250 ansatte, 196 årsverk og et årlig driftsbudsjett på 300 millioner. Hvis det ikke er tilstrekkelig, selv ikke når vi gjør avtale lang tid på forhånd, hva skal i så fall til? Flere etasjer? Flere ansatte? Maksimumstid for besøkende?

Munchmuseets samfunnsoppdrag er å forvalte Munchs gave på en måte som gjør at flest mulig får ta del i hans kunst. Det gjør de ikke ved en slik form for forskjellsbehandling.

Tone Hansen har sin bakgrunn som billedkunstner, jeg som kunsthistoriker, men én ting kan vi forhåpentlig være enige i: Munchs kunst er så slitesterk at vi ikke har noe å frykte ved å slippe til ulike perspektiver på den.