Jeg tror metoden kan hjelpe den utmattede småbarnsmoren i Kaveh Rashidis praksis.
Publisert: 03.09.2025 22:34
Fastlege Kaveh Rashidi skriver i sin kronikk i Aftenposten 20. august om en vanlig problemstilling på fastlegekontoret: unge pasienter med slapphet som ser sykmelding som eneste løsning på problemet. Takk, Rashidi, for at du belyser dette.
Som fastlege i snart 20 år deler jeg ditt dilemma. Skal vi sykmelde de slitne eller ikke? Jeg er også enig i at det ikke finnes noen «quick fix» for å hjelpe pasienter med slitenhet og utmattelse. Men vi har en «fix».
For er det én ting jeg har lært – og som forskning bekrefter – er det at vi umiddelbart må begynne å snakke om retur til arbeid, ikke vente til pasienten «er klar». Erfaringene gjorde arbeid og helse til mitt faglige engasjement – og tema for min doktorgrad.
Fastlegen har verktøy med forskningsbasert dokumentert effekt på sykefravær. I stort dreier det seg om å hjelpe pasienten til å sortere og veilede til handling som igjen bidrar til mestring. En (ganske kraftig) forenklet fremstilling kommer her:
1. Er jobben hovedproblemet?
Er svaret ja, kan det hende at hun trenger en ny jobb eller en større endring på eksisterende arbeidsplass. Nav kan hjelpe til med jobbmuligheter. En trygg og støttende arbeidsplass er viktig. Behandlingen må sette søkelys på å hjelpe henne videre med dette.
2. Lag en problemliste
Er svaret nei, ville jeg spurt henne om hun ville lage en problemliste, hvor jeg skrev punktvis på et ark det hun opplevde som vanskelig – alt fra barn som våkner om natten, krevende omsorgsoppgaver, husarbeidet som tårner seg opp, eller vanskelig relasjonelle forhold, uten at hverken hun eller jeg skulle forsøke å løse alt med én gang.
Når hun mente at «alle kortene var på bordet», ville jeg spurt henne hva hun ikke kunne gjøre noe med akkurat nå. Ved å akseptere det som ikke kan løses, selv om det er vondt, kan det lette hjernetåken og frigjøre energi.
3. Lag en konkret plan
Jeg ville så bedt henne velge et problem hun opplevde som lettest å ta tak i, og at vi sammen laget en konkret plan for hvordan det kunne løses.
Planen ville jeg skrevet ned på et ark som hun fikk med seg hjem. Slitne småbarnsforeldre har jeg ofte veiledet i å planlegge strukturert hvile. Kanskje kan hun hvile i bilen i 20-30 minutter etter jobb, legge ned setet, høre på musikk eller bare ha det stille og puste med magen før ettermiddagsskiftet begynner? Kanskje føles det lettere med en «doctor’s order»?
Start i første konsultasjon
Når jobben ikke er hovedproblemet, kan sykmelding være feil behandling. Den gir en midlertidig pause for den slitne småbarnsmoren, med rolige morgener og kanskje tid til sunne matpakker. Men etter to uker: Hva har egentlig endret seg? Problemet er fortsatt der, og prioriteringene må justeres. Det er kanskje det hun egentlig trenger hjelp til.
Velmente råd fra venner, som «ikke start for tidlig på jobb», kan forlenge sykmeldingen unødvendig. Fastlegen må derfor gripe dette gylne øyeblikket, støttet av forskning, og starte behandlingen allerede i første konsultasjon.
Jeg har ofte skrevet sykmeldinger i beste mening. Men altfor ofte har jeg sett hvordan uker bli til måneder og starten på en ond sirkel som kan ende i utenforskap, uføretrygd og fattigdom.
Hva viser forskningen?
Forskning viser at å «føle seg bedre» – for eksempel etter psykiske plager – ikke nødvendigvis betyr at folk begynner å jobbe igjen. Store oppsummerende studier av behandling for psykiske lidelser ga bedring av symptomer, men det var få som kom raskere tilbake til jobb.
Skal vi hjelpe folk tilbake i jobb, må vi snakke om jobben fra dag én, såkalt jobbfokusert behandling. Forskning viser at tidlige jobbsamtaler øker troen på å komme tilbake – og den troen er ofte viktigere enn selve symptomene.
I mitt doktorgradsarbeid undersøkte vi effekten av et strukturert samtaleverktøy, «Individual Challenge Inventory Tool» (ICIT), som jeg utviklet som fastlege for å hjelpe pasienter med langvarige fysiske symptomer til bedre mestring i hverdagen og på jobben.
I studien oppnådde ICIT-deltagerne markant bedre resultater enn ved vanlig behandling: færre symptomer, bedre livskvalitet og 27 prosent reduksjon i sykefravær – mot 4 prosent i kontrollgruppen.
Deltagerne var hovedsakelig kvinner rundt 46 år, der 80 prosent slet med utmattelse og 75 prosent med smerter. Ingen tidligere tiltak hos fastlegen har vist tilsvarende effekt på både helse og sykefravær i denne pasientgruppen. I tillegg var pasientene mer fornøyde når de fikk konkret støtte til å komme tilbake i arbeid. Nå har over 25 prosent av alle fastlegene i landet fått opplæring i ICIT, som blant annet inneholder sykmeldingsverktøyet problemliste.
Jeg er enig med deg, Rashidi, den utmattede mammaen trenger å bli møtt i sitt behov for avlastning. Jeg ville derfor gitt henne sykmelding i tre behandlingsdager og satt opp en ny time. Synes du som leser, at det høres lite ut? Tenk om sjefen din sa til deg at du skulle være hjemme for å hvile i tre hele dager. Det er faktisk tid. Men med sykmelding er forventningen om tid ofte mye større, kanskje hos både fastlegen og pasienten.
Hva skal sykmeldingen brukes til?
Som hjemmelekse kunne hun bruke behandlingsdagene til å lage ferdig problemlisten som vi kunne gjennomgå neste gang. Jeg ville støttet henne i å prioritere de viktige kontraktene: familien og jobben.
Fastleger som har tatt i bruk ICIT med sykmeldingsverktøy, ser at noen pasienter trenger mange samtaler for å finne tilbake til hverdagen. Men like ofte opplever vi det motsatte, at en pasient på bare et par legetimer får tilbake troen på at de kan mestre livet gjennom enkel problemløsning.
En ung kvinne sendte meg nylig en melding på Instagram: «Hei! Takk for at du har lært fastlegen min om ICIT og problemliste, det har vært veldig bra for meg!»
Jeg tror metoden kan hjelpe den utmattede småbarnsmoren i din praksis, Kaveh, uten en lang sykmelding.