Høyre­ekstremt parti kan vinne i gamle Øst-Tyskland

Ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) ligger godt an før høstens viktige tyske delstatsvalg.

På søndag stemmer folk i Sachsen og Thüringen. Om to uker skal folk i Brandenburg avgjøre hvem som skal styre der.

Alle de tre delstatene ligger i det som før var det kommunistiske diktaturet Øst-Tyskland, DDR, og det påvirker fortsatt hvordan folk stemmer.

Mange østtyskere hevder de blir behandlet som annenrangs borgere i Tyskland, og sier at AfD gjør dem stolte av å være tyske igjen.

Hvis partiet får nok stemmer ved delstatsvalgene i høst, blir de andre partiene nødt til å samarbeide med ytre høyre.

I regjeringskvartalet i Berlin frykter man at AfD kan overta makten i det gamle Øst-Tyskland.

Delstater med mye makt

Hver delstat i Tyskland har sin egen regjering. I Sachsen er det kristendemokratene som har regjert de siste årene. I Thüringen er det Die Linke, etterkommere av DDRs kommunistparti, som regjerer.

Brandenburg, delstaten som omkranser hovedstaden Berlin, styres av sosialdemokrater.

Tyskland er en føderalstat der delstatene har mye selvstendighet. En ny delstatsregjering kan legge om på skolesystemet, sette i gang en politireform eller kutte ut sosialstøtte til nyankomne flyktninger.

I Sachsen vil AfD styrke grensekontrollen mot Polen og avvise flere folk før de får søkt asyl.

Det delte Tyskland

Den sittende forbundsregjeringen til Olaf Scholz er ikke populær i Tyskland, men enda mindre populær i det gamle Øst-Tyskland.

Det kunne man se under sommerens valg til EU-parlamentet, hvor alle tre regjeringspartiene gikk kraftig tilbake.

Sosialdemokratene, som er Scholz parti, sliter på grunn av våpenstøtten til Ukraina. De Grønne på grunn av dyre klimasatsinger. Det tredje partiet FDP, Det Frie Demokratiske parti, har finansministeren, men har ikke fått orden på den tyske økonomien.

Det er 35 år siden Berlinmuren som delte Tyskland i to, falt. Likevel er det fortsatt økonomiske, sosiale og politiske forskjeller mellom øst og vest.

Mange i øst hevder etniske tyskere får mindre penger fra staten enn migranter som kommer til landet.

Den innvandringsfiendtlige bevegelsen PEGIDA (Patriotiske Europeere mot Islamisering av Aftenlandet) oppstod i Sachsen. De har i ti år aksjonert mot innvandring og hetset muslimer. De kategoriseres som høyreekstreme av tysk rettsvesen.

AfD-politikere har gjestet flere Pegida-demonstrasjoner.

Innvandringsskepsis og kritikk av tysk våpenstøtte til Ukraina, samt sanksjoner mot Russland, er blant grunnene til at hver tredje velger i Sachsen og Thüringen sier de vil stemme på Alternativ for Tyskland.

Sosialdemokratene går kraftig tilbake, mens de to regjeringspartnerne De Grønne og det liberale partiet FDP ikke ser ut til å nå sperregrensen en gang.

Brukte parole fra Nazi-Tyskland

Slike meningsmålinger møtes med skrekk i store tyske medier og på universitetskontorer. Alternativ for Tyskland startet som et anti-euro-parti, men har utviklet seg i en antidemokratisk retning.

Det er spesielt uttalelser fra Björn Höcke, som leder partiet i Thüringen, som får varsellampene til å lyse.

Höcke er historielærer, men har brukt parolen «Alt for Tyskland» som ble brukt av nazistene under krigen.

For dette har han blitt dømt til å betale en bot. Hele Thüringen AfD blir overvåket av politiet fordi de er kjent som høyreekstreme. Noen jurister har foreslått å forby hele partiet.

Sist desember holdt partimedlemmer et hemmelig møte i Brandenburg hvor de skal ha diskutert planer om «remigrasjon», å sende alle innvandrere som ikke er godt nok integrert i landet tilbake dit de kom fra.

Frykten for at partiet skal ta fra innvandrere grunnleggende menneskerettigheter og skrive om tysk krigshistorie, er noen av grunnene til at ingen tyske partiet har villet samarbeide med AfD, hverken på føderalt nivå eller delstatsnivå.

En joker fra ytre venstre

Tyskland preges av polarisering. Mens regjeringspartiene krymper, vokser både ytre høyre og ytre venstre. Dette er spesielt merkbart i det gamle DDR.

Venstresiden i tysk politikk har lengre kranglet med seg selv. Partiet Die Linke består både av gammelkommunister fra øst og 68-ere fra vest. Partimedlemmene er uenige om Tyskland bør snakke med Putin eller om landet skal fortsette å sende våpen til Ukraina.

I vinter brøt en av Die Linkes stjerner, Sahra Wagenknecht, ut av partiet. Partiet hun dannet, Bündnis Sahra Wagenknecht (BSW), har på få måneder stjålet velgere både fra AfD og fra venstresiden.

Wagenknecht har profilert seg på økonomisk utjevning. Men enda viktigere er våpennekt til Ukraina og innvandringstopp.

Etter terrorangrepet i Solingen uttalte Wagenknecht at «krigen i Syria er over, det er ingen grunn til at vi skal ta imot syrere lenger».

Knivangrepet ble utført av en syrisk flyktninger og har satt innvandring på dagsordenen i Tyskland. Det kan bidra til å styrke både ytre venstre og ytre høyre.

Hvem skal styre i øst?

Ingenting er bestemt før stemmene er talt, men partiene har i lang tid gjort det klart hvem de absolutt ikke vil samarbeide med.

Selv om AfD ser ut til å bli det største partiet i de tre delstatene som avholder valg, vil de sannsynligvis ikke få absolutt flertall. I Thüringen ser Wagenknechts parti ut til å bli tredje størst.

De store partiene sier som de alltid har sagt, at de ikke skal samarbeide med ytre høyre.

CDU-leder Friedrich Merz sa sist helg at dette står ved lag. Han utelukket samtidig ikke et samarbeid med ytre venstre og BSW.

Nå er spørsmålet om motstanden mot AfD kan føre til nye koalisjoner mellom konservative, sosialdemokrater og ytre venstre i flere delstater.

Hør mer om konfliktene i Tyskland i URIX på lørdag