2 weeks ago
12
– Dette satte Norge på kartet. Vi skal være veldig stolte av den arven. Dette var pionerarbeid, forteller Ketil Olsen.
Han er administrerende direktør ved Andøya Space.
Olsen viser oss et bilde av ensomt lite hus som ligger i fjæresteinen på Andøya i Nordland. Fotografiet er fra 1960-tallet. Siden da har nordlandskommunen blitt et viktig sted for oppskytning av forskningsraketter.
Det som nå skal skje, er unikt og en stor begivenhet i norsk romfartshistorie.
– Dette er en ny liga. Den største raketten vi har skutt opp så langt er på rundt 7,5 tonn. Nå skal vi opp til rundt 100 tonn. Du kan trygt si at det er noen kilo ekstra som skal til værs. Dette blir stort og historisk på mange måter, sier Lasse Berg, fungerrende daglig leder for Andøya Spaceport.
Avgang verdensrommet
På vestsiden av Andøya, og med storhavet som nærmeste nabo, er byggetrinn 1 av Europas første operative romhavn for oppskyting av satellitter nå ferdig bygget.
Prislappen når dette står ferdig vil være på en milliard. Det er knyttet stor spenning til det som skal skje, forhåpentligvis om kort tid.
– I august fikk vi vår operative lisens fra Nærings- og fiskeridepartementet. Det betyr at vi er klar for å stille våre fasiliteter til rådighet for å skyte opp små satellitter som skal gå i bane i verdensrommet, sier Berg.
Den nye oljen
Lisensen gir rom for inntil 30 oppskytinger i året, men det er likevel forventet at det vil ta mange år før det er kapasitet på Andøya Spaceport for så mange oppskytninger.
– Våre planer er å bygge fasiliteter som på sikt legger til rette for at flere oppskytningskampanjer kan planlegges samtidig fra Andøya, forteller han.
Lykkes man, vil Norge i fremtiden kunne konkurrere i et voksende europeisk og globalt oppskytingsmarked.
– Ja, grunnen til at vi har gått inn med penger til å bygge en romhavn, er at det er et enormt marked.
– Morgan Stanley (amerikansk investeringsbank) har gjort en vurdering som viser at i 2040 omsetter romnæringen på global basis for rundt én billion (1000 milliarder) dollar. Det er et ufattelig tall. Hvis Norge kunne fått 5-7 prosent av dette, så ville dette vært formidabelt. Da snakker vi faktisk om den nye oljen, sier administrerende direktør Ketil Olsen ved Andøya Space.
Hemmelig
Den første leietakeren på den nye flyplassen med avgang opp til verdensrommet, er tyske ISAR Aerospace.
De har utviklet sin første kommersielle bærerakett i Tyskland. Den er nå fraktet bit for bit til Andøya. Der er den montert sammen og gjort klar for testing.
Inne på romhavna har det vært hektisk aktivitet i flere måneder. Selskapet gir svært lite informasjon om prosessen inne på basen til media. Når den historiske begivenheten skal skje, er hemmelig.
– Vårt fulle fokus er nå på den første oppskytingen. Straks vi er operative, kommer vi gradvis til å øke til månedlige utskytinger, sa Josef Fleischmann, CTO i ISAR Aerospace til TV 2 i mai.
Samtidig er det viktig å holde teknologien hemmelig ovenfor andre konkurrenter.
Etter det TV 2 har grunn til tro, venter man på bedre værforhold før testing og forberedelser kan fortsette.
En oppskyting av en slik størrelse vil være en stor milepæl for den norsk romfartshistorien.
– Absolutt vil det være det. Jeg er nok ikke alene om å glede meg til denne dagen. Det vil være en viktig markering for hele teamet, både hos oss i Andøya Spaceport og for ISAR Aerospace, men også for Norge som romnasjon med blant annet vår hovedeier Nærings- og fiskeridepartementet i spissen, sier Berg.
Mye kan gå galt, men det skal skje i trygge rammer. Det er mye man må ta hensyn til.
Det er Andøya sin unike beliggenhet i Nord-Norge og verden som gjør at flere nå ser mot øya i Vesterålen.
– Magnetfeltet som går rundt jorden, gjør at dette er et veldig spennende. I tillegg er det begrenset luft- og sjøtrafikk her sammenlignet med hvordan det er sørpå og videre nedover i Europa, sier Olsen.
Siden ISAR Aerospace er det første romselskapet som benytter seg av fasilitetene til Andøya Spaceport, kan det være med på å brøyte vei for andre selskaper.
– Vi snakker med flere andre også, men det er klart at modenheten i Europa er ikke der foreløpig slik som den nok er i USA. Vi er nok avhengige av en større bredde i markedet vårt enn kun Europa, sier Olsen.
På litt sikt vil Andøya få konkurranse. Det jobbes med romhavner også i Sverige og Storbritannia.
Romkappløp
Det er et romkappløp som Norge nå er blitt en viktig del av.
Andøya Space omsetter for 250 millioner, og staten er den største eieren. Det gjøres store og tunge investeringer med tanke på fremtiden.
Spacesjef Olsen mener staten spytter inn for lite penger og er klar på at grunnlaget for å investere mer er til stede.
– Jeg kaller det for den nye oljen fordi romindustrien i Norge har et stort potensial i forhold til de summene som er nevnt. Man vil få igjen de pengene senere siden dette er et marked i supervekst, forteller Olsen.
Når den første oppskytningsrampen nå står klar, er det plass for flere dersom interessen fra industrien kommer.
– Planene ligger allerede klare for videre utbygging i samme område som dagens oppskytingsplattform. Vi ønsker å etablere en Spaceport Village som skal understøtte det hele når vi er fullt ut operative om noe år, sier Berg.
– Er det flere store romselskaper som ser mot Andøya nå?
– Det er alltid selskap som snuser på Andøya, så får vi komme tilbake når vi er klar for å kunngjøre nye kunder, forteller han litt hemmelighetsfullt.
Like kjent som Nasa
– Hvor stort kan romindustrien i Norge bli?
– Vi skal få en merkevare som er like kjent som Nasa. Vi skal bli kjent for det vi er her oppe. For det er det stort nok til å bli.
– De menneskene som skal komme til Andøya for å være med på dette, er de vi er på jakt etter nå. Da får vi et kompetansegrunnlag som skal på plass. Det har vi bygd opp i 60 år, og det skal vi fortsette å bygge, sier Olsen.
Hjørnesteinsbedriften Andøya flystasjon ble lagt ned for noen år siden, og de gamle Orion overvåkingsflyene ble erstattet med nye. De har nå base på Evenes.
Det så mørkt ut for lokalsamfunnet på Andøya. Nå har dette snudd.
Mange håper at det tyske romselskapet nå vil lykkes.
– Vi bobler over. Forsvarets langtidsplan snakker om at langtrekkende droner kan bli lagt til Andøya. Det ønsker vi å være med på. Så er det en rekke andre aktiviteter vi ønsker å være en del av. Også må vi huske at vi skal leve i samlokasjon med lokalbefolkningen, og det må vi ta hensyn til, sier Olsen.
English (US)