Her kan du ikke kreve å få bruke kontanter

Trodde du at du kan bruke kontanter over alt nå? Tross lovendringen tidligere i høst finnes det fortsatt de som kan nekte deg.

Kantinene i regjeringskvartalet har vært kontantfrie i over seks år og fortsetter med det. Foto: Diego Munoz-Zamora / Aftenposten

1. oktober var en jubeldag for alle som ønsker å bruke gammeldagse kontanter, og ikke kort eller Vipps, når de handler.

Da trådte en ny lovendring i kraft, som styrket retten til å få betale med sedler og mynt.

Men fortsatt kan enkelte unntak, med loven i hånd, nekte deg og insistere på «bare kort, takk».

Unntakene er mange - og ikke med en gang lette å forstå.

Tusenvis av kantiner

Det største unntaket er flere tusen bedrifts- og skolekantiner.

Mange av disse serverer hundrevis av nordmenn hver dag. Likevel kommer kantiner inn under unntaket som i loven er omtalt som «lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til».

Mindre kø og bedre sikkerhet, er fordelene Frederick Kyrre Teisbo i Compass Groups trekker frem ved at kantiner forblir kontantfrie Foto: Diego Munoz-Zamora / Aftenposten

I regjerings-kvartalet i Oslo driver selskapet Compass Group en rekke kantiner. De har vært kontantfrie i over seks år.

Landets byråkrater ser ut til å ha fått med seg at kantinene fortsatt ikke trenger å ta imot kontanter.

– Vi har fått svært få henvendelser om å få bruke kontanter i kantinene vi driver etter at loven ble endret 1. oktober. Det er snakk om en håndfull henvendelser i Compass Groups kantiner i Norge.

Det forteller Frederick Kyrre Teisbo, kontraktsansvarlig for driften av kantinene i regjeringskvartalet.

Også konkurrenten ISS, som driver ca. 400 kantiner i Norge, forteller om liten pågang av gjester som nå igjen ønsker å betale med kontanter.

Organisasjonen «Ja til kontanter», håper likevel at også kantinedrift etter hvert vil bli omfattet av kravet om å ta imot kontanter.

– Vi er jo tilhengere av at man skal kunne betale med kontanter de fleste steder, også i bedriftskantiner, sier lederen Kim Hamre.

Festivaler og messer

Kantiner er bare ett unntak. Justisminister Emilie Enger Mehl mener likevel det ikke har blitt mange.

– Kravet gjelder de fleste områder. Unntakene gjelder typisk i situasjonen hvor det antas å være lav forventning om å kunne benytte kontanter, eller der det vil være ekstra byrdefullt for selgeren å tilby kontant betaling, heter det fra Mehl via hennes kommunikasjonsavdeling.

Heller ikke på landets mange festivaler og messer, eller på loppemarked eller de nært forestående julemarkedene kan du kreve å få betale med kontanter.

Årsakene til at selger kan si nei, kan være flere.

Justisdepartementet, som har ført loven i pennen, legger vekt på at disse ikke selger fra et «lokale der næringsdrivende på fast basis selger varer/tjenester».

I tillegg kan det være at selger ikke er næringsdrivende, men et lag eller en forening.

Cash på sirkus

Fly- og tog- og fergeselskaper er utvilsomt næringsdrivende, men de kan fortsatt, om de vil vel å merke, si nei til å ta imot kontanter.

Regjeringen mener salg fra trillevogner eller kiosk om bord ikke kan sees på som fra et «salgslokale», slik loven setter som betingelse. Derimot mener regjeringen at salg av popcorn og brus på sirkus kan pålegges å ta imot kontanter.

– Salg i et sirkustelt som flyttes fra sted til sted, vil for eksempel kunne være omfattet, skriver departementet.

De mange, nye såkalte pop-up butikkene vil ofte være et grensetilfelle. De må være der i over en måned for at de skal regnes å drive med salg «på fast basis».

Et annet tvilstilfelle er når kommuner og stiftelser er selger. Er for eksempel en ishall i Stavanger, drevet av en stiftelse, næringsvirksomhet?

Oppfordrer til å klage

Selv om loven har trådt i kraft, har regjeringen ennå ikke bestemt seg for sanksjoner mot de som bryter den.

Hamre i «Ja til kontanter» oppfordrer de som nektes kontantbetaling på steder de mener de burde få lov, å klage til Forbrukertilsynet.

En kafékjede som ikke fulgte loven fra dag 1, men som nå tar imot kontanter, er Joe & The Juice.

Aftenposten fikk i forrige uke, uten problemer, kjøpe en juice til 72 kroner med en 200-lapp.

Tilsammen 400 kroner ble tatt ut for testformål fra en av Oslo sentrums svært få minibanker. Minibank-eier Nokas krevde da 20 kroner, tilsvarende hele 5 prosent av beløpet, i gebyr.