Har Trond Giske falt for eget grep?

Er veien lagt åpen for Trond Giskes comeback?

Det er et spørsmål det er lurt å aldri svare klart ja eller nei på.

Giske har over år opparbeidet seg så mye motstand og så mange fiender at man aldri helt vet hva som dukker opp i neste sving. Det skjer alltid noe uventet som endrer spillet rett før målstreken.

Torsdag kveld ble det klart at et ydmykende stort flertall i nominasjonskomiteen vraket Giske fra stortingslista til Sør-Trøndelag Ap. Kun den Giske-lojale lederen i Trondheim Ap, Pål Sture Nilsen, ville ha den omstridte kandidaten på førsteplass.

Med komiteens sammensetning så var ikke det overraskende. Giske har nok heller ikke trodd at han ville vinne fram med nominasjonskomiteens støtte. I alle fall ikke hele.

Det listige er måten det er gjort på. De har laget en liste som gjør det vrient for team Giske. De har rett og slett flyttet på noen avgjørende brikker.

Tatt på senga

Og det skjedde med Giskes egen metode - overrumplingsstrategien. De siste gangene han har lyktes med å søke en maktposisjon har det kommet gjennom et benkeforslag i møtet. Slik har man unngått debatt eller motkrefter.

Rett inn i nominasjonskomiteens møte torsdag kveld kom nyheten om at Aps stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø trakk seg fra lista. Hun pekte samtidig på Giske, og oppfordret ham til å tre til side.

Det er et slags ekko av budskapet fra digitaliseringsminister Karianne Tung, som hoppet av rett før siste nominasjonsmøte.

Begge la igjen en tydelig avskjedshilsen til Giske. De pekte begge på ham som en viktig del av problemet, og lot det være et etterlatt inntrykk at bråk og rot i Trøndelag er årsaken til at de trekker seg.

Nå gjør neppe Leirtrøs oppfordringer inntrykk på Giske. Han har ingen planer om å tre til side og viser til medlemmenes ønske. Men uten Leirtrø på lista, mister Giske et viktig element: En uomstridt kvinne fra distriktene som hele partiet kjenner.

Spiller Giskes spill

Men med Leirtrøs overraskende exit åpnes også rommet for en kvinne fra Trondheim. Når flertallet i nominasjonskomiteen har satt trondheimspolitiker og LO-kandidat Sara Shafigi på den sikre andreplassen, styrker det Per Olav Skurdal Hopsø (fra Melhus) muligheter som toppkandidat.

Hopsø er i dag statssekretær for Tonje Brenna, og burde være den eneste med tilstrekkelig politisk tyngde til å matche Giske som listetopp.

Men det listige stopper ikke der.

Ved å foreslå Røros-ordfører Isak Busch på tredjeplass, bryter de opp det som har blitt regnet som en viktig allianse mellom Røros og Giske.

Flertallet i nominasjonskomiteen har rett og slett laget en vanntett liste.

Det er likevel ikke gitt at forslaget flyter.

Det er dristig å utelate Giske helt. Selv om det ikke er en overdrivelse å si at han er omstridt, så er han også sterkt ønsket av deler av partiet. Det kan virke ekstra provoserende mot medlemmer at han bevisst holdes unna.

Særlig dersom man har en mistanke om at dette heies fram av «sentrale miljøer i partiet», som har vært på ryktebørsen de siste dagene.

Uansett hva man mener om Giske er det imponerende hvordan han har bygd opp Nidaros soialdemokratisk forum, som møtes til den årlige Tranmælkonferansen denne helga. Man kan si mye om timing.

Dessuten er Giske uten tvil den største profilen og politikeren Ap har i fylket. Noen vil også si i landet.

Er Trond Giske utmanøvrert nå?

Også det er et spørsmål man aldri bør svare klart ja eller nei på.

En utstrakt hånd

Fredag morgen skrev vikar-statsråd og Ap-veteran Tore O. Sandvik at han ville ha Hopsø på førsteplass. Men han sa samtidig at Giske må få tredjeplassen for å samle laget.

Noen vil sikkert lese dette som et dolkestøt mot Giske, men det er vel så mye en utstrakt hånd. Med en tredjeplass kan Giske oppnå et comeback, men litt mer stillfarent enn om han hadde kjempet seg til en topplass.

Spørsmålet er om det holder - både for Giske selv eller for hans motstandere.

For i den grad silkehanskene noen gang har vært på, er de nå erstattet med boksehansker.

De neste ukene blir det åpen kamp i Trøndelag, både i nord og sør.