Han skrev to kommentarer på Facebook og ble tiltalt. Nå risikerer flere det sammme.

51-åringen skrev på Facebook at muslimer er «plagedyr som bare kan drepes og fjernes». Han ble tiltalt. Nå skal flere slike ytringer avdekkes og straffes.

Rødt-politiker Sofia Rana delte dette innlegget på Facebook i fjor. Den tiltalte mannen kom med sine ytringer på innlegget noen dager senere. Nå risikerer han straff. Foto: Faksimile fra Facebook

Fredag møtte 51-åringen i Oslo tingrett. Mumlende sier han «ja» da dommer Nini Ring spør hva han har å si om straffskyld for to tilfeller av det som betegnes som hatefulle ytringer.

I november i fjor skrev 51-åringen blant annet følgende på Facebook: «I MINE ØYNE ER MUSLIMER LUFT OG IKKE ANNET ENN PLAGEDYR SOM BARE KAN DREPES OG FJERNES.»

Kommentarene kom i kjølvannet av at Rødt-politiker Sofia Rana hadde delt et bilde på Facebook der hun viste sin medfølelse til Palestina. I retten sa 51-åringen at han støtter Israel og var i en vanskelig periode da han skrev kommentarene. I dag angrer han og kjenner seg ikke igjen i disse ytringene.

Aktor, politiadvokat Karianne Worren, har lagt ned påstand om en betinget dom på 28 dager og en bot på 25.000 kroner. Forsvarer, Bendik Falch-Koslung, har bedt om at 51-åringen frifinnes for ett av forholdene og får en mildere straff. Dommen kommer senest 4. november.

På generelt grunnlag sier Worren til Aftenposten at politiet har sett en økning av kommentarer med sterke karakteristikker av motparten på begge sider etter at krigen mellom Hamas og Israel brøt ut for ett år siden.

51-åringens innlegg på Facebook ble avdekket etter et tips til politiet. Hadde ikke dette tipset kommet, er det ikke sikkert at saken ville havnet i retten.

Rødt-politiker Sofia Rana delte innlegget som var tema i Oslo tingrett fredag. Foto: Øyvind Tveter

Får 5 millioner kroner

Politiet har ambisjoner om å avdekke flere straffbare forhold på internett og sosiale medier.

I 2014 opprettet Oslo-politiet en egen hatkrimgruppe. Gruppen har de siste årene fått flere ansatte og fikk i 2021 et overordnet ansvar for hatkriminalitet i hele landet. Samtidig ble gruppen omdøpt til Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet (NKH)Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet (NKH)Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet ble etablert i 2021 og er politiets ekspertgruppe som jobber med hatkriminalitet.. Sist torsdag ble det markert at det er ti år siden gruppen ble opprettet.

Nå har denne enheten fått 5 millioner kroner for å styrke arbeidet mot hatkriminalitet. Planen er å øke bemanningen og fortsette arbeidet med kompetanseheving nasjonalt. Noen av de ansatte skal jobbe for å avdekke mer hatkriminalitet på internett.

Utviklingen de siste årene viser at antall hatmotiv-anmeldelser i Norge har økt kraftig. I 2012 ble det registrert 216 anmeldelser. I fjor var tallet 1090. Det er over fem ganger så mange som i 2012.

Flere anmelder antisemittisme

Etter at konflikten i Midtøsten brøt ut i oktober i fjor, har politiet registrert en særlig stor økning i anmeldt antisemittisme. Antall saker på antisemittisme i gikk fra 19 i 2022 til 50 saker nasjonalt i fjor. Over halvparten av sakene er registrert etter 7. oktober 2023.

Politiet anslår at antall saker som gjelder antisemittisme, vil i år ligge på samme nivå som i 2023.

Når det gjelder hatkriminalitet generelt, tror politiet at det fremdeles er store mørketall. Derfor skal politiet også jobbe for å få flere til å anmelde.

I fjor kom det inn 462 tips til NKH. 253 av disse ble definert opp mot definisjonen av hatkriminalitet. NKH opprettet 21 anmeldelser ut ifra disse tipsene. 194 tips ble fulgt opp utenfor straffesakssporet. Hvert tips som kommer inn, vurderes konkret, og blir de vurdert som straffbare, opprettes det anmeldelse.

Skal kartlegge og forebygge

– Over halvparten av tipsene handler om innlegg på Facebook. I dag har vi ikke kapasitet til å gå igjennom alle kommentarene. Med nye ressurser vil vi ha bedre kapasitet, sier Abetare Krasniqi.

Hun er fagspesialist i gruppen og er blant dem som har jobbet lengst med dette sakskomplekset i politiet.

Det er ti år siden Oslo-politiet opprettet en egen gruppe for å etterforske hatkriminalitet. Dette ble sist torsdag feiret av blant andre Abetare Krasniqi og Tarje Gulbrandsen. De er glade for at det satses mer på den type kriminalitet. Foto: Wasim K. Riaz

Politiet skal fremover også kartlegge hvem som begår disse lovbruddene.

– Med flere ressurser kan vi i større grad avdekke hvem som står bak hatkriminalitet, og hvilke grupper som blir utsatt. Vi vil også jobber mer forebyggende. Og så er vi veldig avhengige av tips fra publikum for å avdekke denne typen kriminalitet, sier Tarje Gulbrandsen, leder for NKH.