USA har havnet langt bak i feltet, mens Russland og Kina tar ledelsen i kampen om Afrikas ressurser. Vil Trump endre det?
Publisert: 28.11.2024 09:42
Kortversjonen
- USA ligger etter Kina og Russland i kampen om Afrikas mineraler.
- Donald Trump besøkte aldri Afrika som president, nå håper mange at han vil ta kontinentet mer på alvor.
- Eksperter mener Trumps politikk kan føre til pragmatiske investeringer, presset av Kinas innflytelse.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Skal vi kjøre elektriske biler, snakke i mobiltelefoner, gjennomføre det grønne skiftet og få behandling med det aller beste utstyret på sykehus, er vi avhengig av mineralene som ligger under jordskorpen i Afrika.
De siste tiårene er USA og andre vestlige land blitt forbigått av Kina og Russland i det nye kappløpet om Afrika. Nå lurer både afrikanske politikere og vestlige analytikere på hvordan Donald Trump vil posisjonere seg.
Optimistene tror at businessmannen Trump ser muligheter. De håper også at Trumps anstrengte forhold til Kina kan gjøre at han tar opp kampen om ressursene.
Liten interesse
Muligens reiser Joe Biden til Afrika i begynnelsen av desember. Det blir i tilfelle første gang han besøker kontinentet som president. Bidens forgjenger, Donald Trump, besøkte aldri Afrika.
For afrikanske statsledere er det viktige signaler, særlig når de sammenligner med interessen fra Kinas leder, Xi Jinping, og Russlands president, Vladimir Putin. Mange afrikanere husker nok fortsatt at Trump omtalte dem som «shithole countries» i 2017.
En meningsmåling fra Gallup viser at Kinas popularitet i Afrika øker, mens USAs synker. Befolkningens inntrykk av stormaktene påvirker Trumps og Xis muligheter til å bruke «soft power» eller øve innflytelse via samtaler og diplomati.
Vesten er svekket
Kina har en solid ledelse i det nye kappløpet om Afrika. For 20 år siden bestemte de seg for å ta kontroll over markedet for kritisk viktige mineraler, skriver The Atlantic Council i en fersk rapport. Kina har «strategiske partnerskap» med over 40 afrikanske land.
Russland investerer ikke like mye. Men russiske leiesoldater bidrar som sikkerhetsstyrker i flere land. Særlig i Frankrikes tidligere kolonier har de fortrengt franske soldater. Én av tingene Putin får tilbake, er politisk støtte i FN.
For USA og Vesten byr den svakere posisjonen på mange problemer, ved siden av at de kommer lenger bak i køen for å sikre viktige råvarer. I sommer måtte USA forlate en etterretningsbase i Niger. Dermed mistet de viktige ører og øyne i Vest-Afrika.
Da borgerkrigen brøt løs i Sudan i april i fjor, ble amerikansk etterretning tatt på sengen, skriver Reuters.
Ikke akkurat Afrika først
J. Peter Pham var Trumps spesialutsending til Afrika. Han sier til Time Magazine at en ny periode med Trump kan bli vinn-vinn for Afrika. Men det forutsetter at de afrikanske landene følger Trumps regler.
– Du sparker ikke USA i kjeften, sier Pham.
Men de som spiller etter Trumps regler, kan få fordeler.
Investoren og rådgiveren Adewunmi Emoruwa skriver på nettstedet Open Democracy at Trumps Amerika først-politikk kan gi nye muligheter. Det skyldes ikke minst at man nå ser slutten på Bidens retorikk om partnerskap. Han tror at Trump vil være mer pragmatisk og opptatt av investeringsmuligheter.
«Et amerikansk engasjement er fortsatt avgjørende, selv om det alltid er på amerikanske premisser», skriver han.
Under Trumps første presidentperiode var Tibor Nagy statssekretær med ansvar for Afrika. Han sier til Voice of America at trusselen fra Kina vil tvinge Trump til å ta Afrika mer på alvor.
Nagy sier at Trump ikke kan sitte rolig og se at en «fiendtlig makt» får kontroll med mineraler USA er avhengig av.