Kjære Emilie,
Jeg skriver til deg fordi jeg er bekymret.
Fredag var jeg nominert til Plan Norges Jentepris, og fulgte spent med da du åpnet prisutdelingen med en velformulert tale. Men jeg sitter igjen som et spørsmålstegn.
Foran en fullsatt sal med ildsjeler og aktivister, delte du din dype bekymring over at én av fem kvinner i Norge blir voldtatt.
Du snakket om hvor viktig det er å se og lytte til ofrene, og at samfunnet må stille opp med tiltak når det trengs. Omtrent mens du skrev denne talen, med ordene vi alle lengtet etter å høre, ble statsbudsjettet for 2025 lagt frem.
Budsjettet var en gyllen mulighet til å vise at du faktisk tar voldtektsofre på alvor, men viser dessverre det motsatte. Du mater oss med velformulerte ord når du snakker om dette, men legger ikke frem ett eneste konkret tiltak?
Hver femte kvinne i Norge blir voldtatt i løpet av livet. Tallene for menn er også bekymringsfulle. Man skulle tro at slike skremmende tall ville utløse reaksjoner og tiltak?
Selv om regjeringen foreslår å styrke politiet med 2,4 milliarder neste år, er ingen av pengene øremerket voldtektssaker. Store beløp skal derimot øremerkes til saker som økonomisk kriminalitet og bekjempelse av gjengkriminalitet. Tiltak for voldtektssaker ser ut til å være skjult i de generelle bevilgningene, uten klare planer for hvordan innsatsen skal styrkes.
Var voldtektsutvalget som regjeringen opprettet bare en symbolsk gest?
Norge har et alvorlig voldtektsproblem, og mange overgripere går fri. Ifølge en rapport fra Kripos blir kun 10–20 prosent av voldtekter anmeldt. Av sakene som havner hos politiet, blir mer enn 80 prosent henlagt.
På bakgrunn av dette, satte regjeringen i fjor sammen et utvalg som skulle bidra til forebygging og straffeforfølgning av voldtekt.
Voldtektsutvalget la frem sin rapport 8. mars i år, og etterlyste sterkere innsats for å forebygge voldtekt, straffe overgripere og gi bedre støtte til ofrene. De fant ikke tegn til at myndighetene tar tak i det store omfanget av voldtekter. Samtidig pekte de på at det ser det ut til at antallet voldtekter øker. Men regjeringen ser ut til å ignorere både rapporten og anbefalingene.
Hvordan samsvarer dette med dine påstander om at du er alvorlig bekymret for seksuelle overgrep, Mehl?
Gjennom mitt arbeid med @1000historier, der vi deler virkelige historier om vold og overgrep, ser jeg tydelig hvordan svikt i systemet ødelegger livene til ekte mennesker. Å bli utsatt for traumatiske overgrep er én ting, men å ikke få den støtten man trenger fra systemet som skal beskytte oss, blir et dobbelt svik. Dette gjør situasjonen enda mer smertefull for de som allerede lider.
Vi vil ha øremerkede ressurser til politiet, og en reell samtykkelov!
Det har nå gått seks måneder siden tusenvis demonstrerte utenfor Stortinget og flere steder i landet etter at gutta i Bergen ble frifunnet for gruppevoldtekt. Talen fra folket er klar: Vi vil ha en tydelig samtykkelov, og denne loven er på overtid!
Alle våre naboland i Norden har innført samtykkelov, og erfaringene viser at slike lover gir gode resultater.
Du har gang på gang lovet at samtykkeloven er rett rundt hjørnet, men vi har ennå ikke sett den. I stedet hører vi deg si at «et nei skal være et nei».
En lov som kun sier «nei betyr nei», gir inntrykk av at man er seksuelt tilgjengelig helt til man uttrykker motstand. Dette er ikke akseptabelt, spesielt ikke når vi vet at mange lammes av frykt og fryser til under et overgrep.
En ekte samtykkelov må baseres på prinsippet «bare ja betyr ja» – at samtykke alltid skal være aktivt og klart. Bare da kan vi sikre at loven faktisk beskytter oss.
I kveld møtes vi foran Stortinget, for et siste rop for en reell samtykkelov. Jeg håper du hører oss, Mehl.
Publisert 17.10.2024, kl. 10.53