Det er ikke noe å si på humøret. Det skal han ha.
Senterpartiet er fortsatt mot EU, EØS og Schengen. Men nå er samtalen om markedsadgang, grensekontroll og europeisk endret.
Latteren er uendret siden 2021. Folk vil høre noe annet i dagens politiske situasjon.
Vedum er jovialiteten selv. Det slo an litt annerledes før han var finansminister i krevende tider.
Sp-lederen vil fortsatt, men ikke for enhver pris, i regjering. Det har en annen troverdighet i det året han forlater en regjering, enn det gjorde i en valgkamp som statsministerkandidat.
Sp søker alltid makt, men høstens valg kommer veldig kort tid etter at de forlot Støre-regjeringen med brask og bram.
Kan Vedum besøke norske distriktsarbeidsplasser og snakke om EØS-motstand på samme måte som i 2021? spør politisk kommentator Lars Nehru Sand.
Foto: Terje Pedersen / NTBDet er i det hele tatt grunn til å spørre om Sps tid er akkurat nå. Om hele grunnfortellingen lenger er en oppskrift på valgseier.
Gamle sanger fenger kanskje mindre i en ny tid.
Senterpartiet er både i opposisjon og i posisjon. Det er et politisk ingenmannsland.
Mange i partiet er skeptisk til hvor enkelt det vil bli å stå på stand i valgkampen.
Med seg inn i landsmøte kommer elendige målinger. Utradert i Trøndalg. Krise i nord. Profiler som Emilie Enger Mehl, Sandra Borch, Kjersti Toppe, Bjørn Arild Gram står i fare for å stå uten stortingsplass fra høsten av.
«Aldri, aldri»
Den enorme oppturen i 2021, over 20 prosent oppslutning på det meste, lar seg ikke gjenskape. Men partiet kan løfte seg fra dagens 4–5 prosent til nærmere 8 frem mot valget.
For å få til det satser Vedum på EU-debatten.
Ja-siden har økt oppslutning og optimisme. Venstre og Høyre har blankpusset sin Ja-profil. Mens det etterlatte inntrykket etter SVs landsmøte er at partiet freder EØS-avtalen i fire år, skal ingen være i tvil:
– Norge skal aldri, aldri inn i EU, sa Trygve Slagsvold Vedum som i sin åpningstale til landsmøte fredag snakket stolt og varmt om «nasjonalstat-partiet» Sp.
Senterpartiet er en garantist mot et norsk EU-medlemskap forsikret Vedum.
Foto: Jan Kåre Ness / NTBLa det være sagt: Trygve Slagsvold Vedum er en formidler av rang. Hans landsmøtetaler er godt presenterte historiefortellinger om maktfordeling, rettferdighet og tydelige konfliktlinjer.
I 2021 traff denne fortellingen tidsånden.
Det ser mer krevende ut i 2025.
Derfor må det en EU-debatt til for å gjøre Sp relevant igjen. Sp er på leting etter et nytt momentum og har dårlig tid. Hvis folk mener sikkerhetspolitikk og økonomisk politikk er det viktigste, vil en EU-debatt ikke fremstå like nær. Da er det umulig for Sp å nå like bredt som i sine glansdager. Sp har alt å tjene på at EU-debatten oppleves nær, reell og viktig for velgerne.
EU-saken minner samtidig velgerne på at Sp gikk ut av regjering og hvor hardt de er mot EU.
Vedum vant valget for Støre i 2021, skriver politisk kommentator Lars Nehru Sand. Her fra da de sammen presenterte regjeringsplattformen ved Hurdalssjøen den høsten.
Foto: NTBProtestvelgerne forsvinner
Senterpartiet glemmer ikke at den enorme suksessen for fire år siden strengt tatt gjorde at det var Sp som vant valget for Støre. Sp gikk frem og sikret flertall. Ap gikk tilbake. Sp hentet velgere over midtstreken fra borgerlig side. Nå mister de velgere til blå side i enda større grad.
Borgerlig side er bare i opposisjon. Protestvelgerne Sp innkasserte for fire år siden kan enkelt gå til Listhaug nå. Hun er mot EU-medlemskap, kritisk til symbolske klimatiltak og opptatt av lavere strømpriser og lavere skatt. Disse tingene Vedum snakket om i talen sin.
Samtidig har Frp en helt annen landbruks- og distriktspolitikk, men kanskje er ikke dette like viktig for velgerne nå som for fire år siden. Den gang hentet Sp velgere langt utenfor kjernevelgerne sine.
Sp er både i opposisjon og posisjon. De må svare for mye av regjeringens politikk denne perioden, men sitter ikke lenger i regjeringen etter at de gikk ut på spørsmålet om innføringen av EU-direktiver om kraft i januar i år.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTBSenterpartiet har også valgt seg ut klimapolitikk og helsepolitikk som skille-saker mot Ap-regjeringen. En mulig kjøttavgift vil gjøre bensinstasjonspølsa og fredagstacoen dyrere. Med slike angrep prøver Sp å vise en sunn skepsis, andre vil si harry-populistisk, til prinsippet om at landbrukssektoren også må betale for forurensning. Konflikten er lett å ta stilling til enten du produserer eller spiser kjøtt. Enten du er opptatt av klimapolitikk eller ikke, enten du synes maten er for dyr eller har råd til å betale mer. Dette er klimapolitikk, landbrukspolitikk og personlig økonomi i ett.
Sp henter frem sin kritikk mot helseforetaksmodellen som gjør dem relevante i en helsedebatt som de ikke ønsker at skal skje utelukkende mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Her treffer Sp et sårt punkt hos Ap som også ønsker å modernisere styringen av sykehusene.
Laks og våpen
Det er knyttet spenning til hva Sp-landsmøte mener om generell bevæpning av politiet. Flere partiprofiler har snudd i saken og vil gå inn for å tillate bevæpning.
Den tidligere finansministeren utfordres nå av et kystopprør i partiet. Flere av kystfylkene krever at normprisrådet fjernes. Dette er i praksis en omkamp om innretningen av lakseskatten som Sp til slutt landet i regjering. Skulle landsmøtesalen påføre ledelsen et nederlag i denne saken er det et interessant bilde på Sp som snudde om lakseskatt fra valgkamp til regjeringsmakt. Så snur de i innretningen fra makt til opposisjon.
Men Vedum selv er som vanlig en glad-laks.
Publisert 28.03.2025, kl. 20.19 Oppdatert 28.03.2025, kl. 20.22