Fugler kan gjøre deg lykkeligere. Slik gjør du hagen din til et paradis for dem.

– Det er noen ting alle kan få til, sier fugleentusiast Martin Eggen.

Å se forskjellige arter med fugl hver dag øker lykkenivået vårt, viser forskning.

Faktisk har et rikt fugleliv like stor effekt på lykkefølelsen som folks inntekt.

– For meg er det en altoppslukende livsstil. Fugler styrer hvor i landet jeg flytter til og hvor jeg drar på ferie.

Det sier Martin Eggen. Over gjennomsnittlig fugleentusiast, altså. Og til daglig naturvernveileder i BirdLife Norge, i tillegg til å anse seg selv som «fugleinfluenser».

Snart setter han av fem ukers ferie til fugletitting, blant annet på Røst i Lofoten. Kanskje dukker det opp en sjelden art fra Sibir på gjennomreise?

Men: Man trenger ikke å dra langt. Man kan selv piffe opp fuglelivet i nærområdet.

Eggen har tips til hvordan du kan begynne med din egen hage. Han er aktuell med boken «Våre fugler i fuglekasser og på fôringsplassen».

– Det er noen ting alle kan få til, enten man bor i by eller mer landlig, sier han.

Suksessfaktoren er variasjon.

Martin Eggen har gjerne 50–60 fugler fra ti forskjellige arter innom hagen hver dag hjemme i Lofoten – klimasone «ytre kyst». Foto: Jon Olav Larsen

– Hager dekker omtrent tre prosent av Norges areal. Det som en gang var veldig flott natur, er kanskje erstattet med store, kortklipte plener. Hvis man tilrettelegger for en mer variert hage, bidrar du direkte til å øke mangfoldet, sier Eggen.

Han gir disse tipsene for å få en fuglevennlig hage:

1. Ha en variert hage:

– Det aller viktigste er å ha noen deler av hagen der naturen styrer seg selv. Det vil si at man lar trærne bli gamle, har bærbusker, ikke fjerner tistler, løv og rask – her finner fuglene mat om vinteren.

– Så kan man ha soner med kort gress noen steder. Det kan være nyttig for ulike arter troster på leting etter meitemark og insekter, og også hos blant annet blåmeis.

Andre fuglearter trives best der de finner skjul og kan lete etter mat i og på trær. Ulike blomster og busker er grunnlaget for insekter, som igjen tiltrekker seg fugler.

2. Maten avgjør hvilke arter du får på besøk:

– Kjernen i fôringen er solsikkefrø, gjerne uten skall. Det er rent fett og tiltrekker seg mange arter. Det samme gjelder meiseboller. Med viltfrøblanding kan man tiltrekke seg litt flere, med havre og hirse.

– Den flotte gulspurven liker havre, som for eksempel finnes i det litt ufortjent uglesette fugleneket. Frukt og bær er populært hos blåmeisen og andre insektspisere som går over til denne kosten om vinteren.

– La hagen i størst mulig grad være fuglenes naturlige spiskammer. Plant trær og busker med frukt og bær- en sikker vinner blant munk, stær og trost.

– Å plante rognetrær anbefales: tiltrekker seg finkefugler som dompap, bjørkefink, grønnfink og kjernebiter.

3. Forskjell på by- eller land-hage?

Mange faktorer spiller inn for hvilke fugler du får på besøk. Hvilke omgivelser hagen din omgir seg med, og hvor du bor i landet. Men å få fugler på besøk, er noe alle kan få til.

– Det er overraskende hvor mange arter man kan få besøk av i byer, men det bør være noe vegetasjon i nærheten. Noen av de største tetthetene av overvintret fugl, finner man for eksempel i Bergen og Stavanger.

4. Hva hvis fuglemating tiltrekker seg rotter?

– Her vil jeg nok avdramatisere litt. Rotter og mus er rundt oss hele tiden. Det er nok litt overdrevet at det kan bli et problem på grunn av fuglemating.

– Men av hygieniske grunner, både for fugler og folk, anbefaler jeg fuglefôrautomat. Da sitter ikke fuglene i eget matfat, og de kaster ikke rundt på maten så lett.

5. Hva med katter?

– De er avhengig av overraskelsesmomentet, så sørg for at det er åpent med vegetasjon særlig under der matstasjonen henger. Noen gjerder også inn matområdet til fuglene på grunn av katter. Et 60 centimeter høyt gjerde vil holde de fleste katter ute.

6. Vil store fugler skremme bort besøk fra små?

– De små fuglene drar nytte av de store. Har man mye skjærer innom, så er det greit å vite at de holder det litt rent i nærområdet. De tar syke og døde fugler og rydder frø på bakken. De kan også varsle småfugl hvis det kommer rovfugl. Kråker finner mye mat i naturen og vil ikke være så hyppig innom fôringsplasser.

7. Bare fôring om vinteren?

– Her er det litt delte meninger, da mange mener man ikke bør gi fuglene mat om sommeren. Men mange fôrer hele året nå. Jeg finner ikke noe negativt med det, selv om jeg selv liker best å bare fôre om vinteren. Det virker som om fuglene styrer dette godt selv.

8. Hvilke arter er det uvanlig å få på besøk? Som er litt gjevt å «klare»?

– Det avhenger av hvor man bor i landet. Men for egen del synes jeg det er stas å få munk på besøk. Det er en litt uanselig fugl som for eksempel liker knuste meiseboller.

– Kjernebiter er en litt sky art som ikke er så vanlig på besøk nordover i landet. Gråspett er også artig å få på fuglebrettet. Den liker spekk og talg som du kan få hos den lokale slakteren.

9. Dette bør du være forsiktig med

Husk å ta av netting rundt meiseboller og nøtter så ikke fuglene skader seg og plast kommer på avveie.

Fugler skal ikke ha salt eller muggent brød.

– Jeg får mange spørsmål fra folk som lurer på om de kan bruke smultringer eller gammel frokostblanding til fuglene. Jeg anbefaler å kjøpe mat som er tilpasset fugl, som er ferskt og rent og ikke soppbefengt.

Kjøp nytt fôr hver sesong.

Hold fôringsplassen ren, slik at det ikke blir en smittekilde for fuglene.

Martin Eggen er spaltist i Aftenposten Innsikt.