Frykter svenske rakettoppskytinger: – Kan ramle ned over Tromsø by

– Det skaper store betenkeligheter ved oppskytinger fra Esrange. En mislykket oppskyting kan ramle ned over Tromsø by, advarer stortingspolitiker fra Nordland Høyre, Bård Ludvig Thorheim.

Advarselen kommer i et skriftlig spørsmål til næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

I slutten av juni annonserte det svenske rakettskytefeltet Esrange Spaceport at de hadde inngått avtaler med to rakettprodusenter for prøveoppskyting fra rakettskytefeltet utenfor Kiruna i Nord-Sverige.

Nå har Nærings- og fiskeridepartementet bedt Luftfartstilsynet om å kartlegge risiko og andre konsekvenser når slike bæreraketter skytes ut over landområdene i Nord-Norge.

Vil skyte ut større raketter

I sommer ble to nye utskytingskontrakter, med amerikanske Firefly Aerospace og sørkoreanske Perigee Aerospace, annonsert av den svenske statlige romfartsselskapet Swedish Space Corporation (SSC).

I 2025 skal en 20 tonn tung sørkoreansk rakett med navn «Blåhvalen» etter planen skytes ut fra anlegget.

I 2026 er det den 54 tonn tunge amerikanske Firefly-raketten «Alpha» sin tur.

Utskytingene skal skje fra Esrange Spaceport utenfor Kiruna. Rakettutskytingsanlegget er i ferd med å posisjonere seg som ny utskytingshavn i det europeiske markedet, i skarp konkurranse med blant annet Andøya Spaceport.

Den statseide Swedish Space Corporation bekrefter til NRK at utskytingsbanen vil krysse over norsk luftrom og at de vil lande i havområdene utenfor Nord-Norge.

– Luftfartsmyndighetene i Norge bør gjøre en grundig vurdering om sikkerheten ved utskyting av slike raketter over norsk landterritorium, sier Høyres stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim til NRK.

– Minimal risiko

Han peker på at det var fra Esrange-anlegget at en mindre rakett, med en nyttelast på 300 kilo, ramlet ned i Rostadalen i Indre Troms i april 2023.

– Ingen kan være helt sikker på at ikke disse rakettene, eller deler fra de, kan ramle ned over Troms. Derfor må dette tas på alvor av norske myndigheter, mener han.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), sier til NRK at det ikke er den norske regjeringens ansvar om noe går galt.

– Det er Sverige som har ansvaret for å dokumentere at rakettoppskytinger fra svensk territorium skjer på en måte som er sikkerhetsmessig forsvarlig og ikke skader nabolands interesser. Hensynet til sikkerhet for norske borgere vil være avgjørende, skriver hun i en e-post.

Philip Ohlsson er kommunikasjonssjef i Esrange Space Center. Han skriver i en e-post til i NRK, at det svært liten sjanse for at ulykke kan skje over Nord-Norge.

– Ved hendelser over norsk territorium har raketten en retning og hastighet som gjør risikoen så minimal at det praktisk talt ikke er fare for nedfall i Norge.

• Les om forskningsraketten som skulle lande i et område nært landegrensa, men kom ut av kurs og havnet i Norge.

– Skjer ulykker rett som det er

NRKs romfartsreporter Hallvard Sandberg har fulgt internasjonal romfart i en årrekke.

Han er uenig med Ohlsson om at sjansen for nedfall over Nord-Norge, med slike utskytinger, nærmeste er ikke-eksisterende.

– Det skjer ulykker rett som det er. Spesielt med de nyeste rakettene. Det er derfor vanligst at rakettutskytingsrampene ligger ved kysten og skyter ut i bane over havet, sier han.

• Senest mandag denne uken skjedde det en ulykke ved et britisk rakettutskytingsanlegg på Shetland. En tyskprodusert rakettmotor gikk uventet i lufta under en test.
• De nye rakettene som skal skytes ut fra Nord-Sverige har også opplevd problemer. I 2021 eksploderte en av Firefly`s Alpha-raketter to minutter etter utskyting fra rakettanlegget Vandenberg i California.
• Til tross for at utskytingsbanen gikk ut over Stillehavet, skal det ha ramlet ned rester etter raketten i en by rett nord for utskytingssiden, ifølge det amerikanske nettstedet Spacenews.

Philip Ohlsson understreker til NRK at denne ulykken skjedde under uttesting av Alpha-raketten, og at disse bærerakettene nå er ferdigutviklet og godkjent for kommersielle utskytinger.

– Ett minutt over norsk land

Ohlsson mener rakettene vil fly så høyt at det ikke er snakk om at de vil være inne i det som er definert som nasjonalt luftrom, som strekker seg 100 kilometer opp fra havnivå.

– Disse rakettene vil forlate svensk luftrom og fortsette sin flukt over internasjonalt luftrom. I cirka ett minutt er raketten så over norsk land. Bærerakettene lander i Atlanterhavet.

Ohlsson understreker at det vil bli gjort solide risikovurderinger i forkant av utskytingene, og at de vil skje i samsvar med nasjonale internasjonale retningslinjer og avtale

– Disse orbital-rakettene har blant annet avanserte navigasjons- og kommunikasjonssystemer om bord, som gjør at vi raskt kan avslutte en flyging som ikke går nominelt, innenfor vårt landingsområde på svensk jord eller over Atlanteren, skriver han.

NRKs romfartsjournalist Hallvard Sandberg påpeker at dette i realiteten betyr at rakettene i teorien kan bli sprengt i luftrommet over Nord-Norge:

– Normalt vil et kontrollert nedfall av førstetrinnet i en bærerakett ikke utgjøre risiko for landområder under skytebanen. Men, om noe går galt rett etter utskytingsfasen kan deler fra raketten falle ned over Nord-Norge, mener han.

– Svenskene må søke

Cecilie Myrseth understreker at aktører som ønsker å skyte raketter over Norge må søke Luftfartstilsynet om overflygningstillatelse etter luftfartsloven.

Hallvard Sandberg mener det kjapt kan bli et diskusjonsmoment mellom Norge og Sverige om slike utskytinger vil kreve godkjenning fra norske myndigheter.

Spesielt siden nasjonale luftrom normalt ikke har jurisdiksjon over 100 kilometer fra bakken, og at disse rakettene vil nå en slik høyde før de kommer over norske landområder.

– Problemet for dem er at dersom noe går galt under oppskytingen, kan restene ramle ned over Norge, og dette er norske myndigheter klar over, sier han.

I en e-post skriver næringsdepartementet til NRK at norske og svenske myndigheter er enige om at overskytinger over Norge ikke kan skje uten norsk samtykke.