I 2012 satt Ove Jensen hjemme og så på favorittserien sin på TV om gullgraving i Alaska.
Han hadde akkurat flyttet til Oppdal hvor han hadde fått jobb i posten.
Ove Jensen
- FOTO: Bent Lindsetmo / NRK
Ove var dypt fascinert.
«Mon tro om det finnes gull i mitt nærområde», tenkte han.
Hva er gull?
Gull kom til vår planet etter en supernovaeksplosjon i verdensrommet for knappe fire milliarder år siden.
Metallet formelig drysset ned over kloden i en meteorstorm, sank ned i overflaten og blandet seg med jordens innhold.
Gull er med andre ord et grunnstoff.
Det kan ikke lages, selv om mange har prøvd.
Det dyrebare metallet
Menneskene har alltid begjært gull.
Selv nå, i vår opplyste tidsalder med tilgang til tusenvis av andre produkter, holder gull stand som statussymbol og investeringsobjekt. Det er noe man trygt kan plassere penger i. Særlig i urolige tider som nå.
Dette gjenspeiler seg i prisen.
Fra 2023 til 2024 steg gullprisen med 20 prosent.
Dette kommer på toppen av en allerede bratt prisstigning.
Til sammenligning: I 1971 kunne du kjøpe en unse gull (31,103 gram) for 35 dollar.
I dag, 53 år senere, koster samme stykke gull 2670 dollar (opp 180 dollar mens jeg har skrevet denne saken).
Dette betyr at smykkeskrinet ditt har blitt vesentlig mer verdt mens livet bare gikk sin gang. Og finner du en real gullklump i naturen, har du skutt, ja, gullfuglen.
Ove og elven
Ove Jensen kjøpte seg en blå vaskepanne lik den han hadde sett gutta bruke på TV. Etter jobb dro han bort til nærmeste elv, Gryta.
Geologiske kart avdekket ingenting om mulige gullforekomster i området, men Ove var en glad optimist.
– Hvor lang tid gikk det før du fant noe?
– Det gikk veldig fort, sier Ove. – Det var allerede første dagen, det.
– Er det mulig. Så fort?
– Det var bare noen veldig små korn da.
Slike ørsmå korn med gull kan være et tegn på en gullforekomst lenger opp i elven.
Ove innså at han bare var en amatør i faget. Han trengte hjelp.
Via et gullgraverforum på Facebook kom han i kontakt med svenske Mattias Kristiansen. Mattias hadde kunnskap og leteutstyr. Han sa seg villig til å hjelpe Ove.
Hver helg lette de to etter gull oppover elven Gryta til de kom til elven Gisna.
– Det var djevelsk kaldt. Vi måtte skifte på å være i elven. 15 minutter hver. Da var følelsen borte i bena, sier Ove.
Likevel fortsatte de letingen dag etter dag.
Ove og Mattias led av gullfeber, og de er slett ikke de første som har blitt rammet av dette syndromet.
Gullets kraft
En gang for lenge siden må et steinaldermenneske ha snublet over en klump med rent gull, plukket den opp fra bakken, gnidd på den og sett hvor skinnende blank den var.
Gull kan, i motsetning til jern, sølv og kobber som må utvinnes av berg, finnes i ren form som en klump i løsmasse, særlig i elver og bekker der tiden har gnaget seg ned i jordens overflate.
Rent gull er et mykt metall. En gullklump kan bankes flat med primitive verktøy uten smelting og var derfor det første metallet menneskene kunne forme til noe.
Se på denne lange hatten for eksempel.
Samtidig gjorde den samme mykheten at gull ikke kunne brukes til annet enn å være veldig, veldig pent.
Men det var nok.
Alle som så glansen i det edle metallet, forsto straks at det var betydningsfullt, ja nesten magisk.
En bit gull har vært, og er, valuta uansett hvor du befinner deg i verden, eller hvilken tid du lever i.
Og den som kan smykke seg med mye gull er et mektig menneske.
Sjeldent metall
Hvis man hadde samlet sammen alt gull som er funnet opp gjennom historien og presset det sammen til en kube, ville den målt 23x 23 meter, ifølge det amerikanske innenriksdepartementets geologiske undersøkelser.
Men denne kuben ville veid 187.000 tonn, for gull er ekstremt tungt. Fyller du en melkekartong med gull, veier den 19,3 kilo.
I tillegg til å være tungt er gull også ekstremt holdbart og tåler ytre påvirkninger godt.
Selv en gammel skatt, hentet opp fra havets dyp etter århundrer blant torsk og flyndre, blir like fin etter en real pussejobb.
Ifølge bransjeforeningen World Gold Council er cirka en tredjedel av alt gullet på markedet resirkulert gammelt gull, det vil si gull som har vært brukt til andre ting tidligere.
Dette åpner fantasien for hva gullringen din har vært før den kom til deg. Kanskje en bit kommer fra Kleopatras krone eller tsarens gullegg?
Dessverre kan den også inneholde tysk gull hentet fra jødiske fangers tenner.
Ingen kan spore hvor det stammer fra. Gull er gull.
Rent praktisk betyr dette at du kan selge gullsmykker og arvegods til en gullsmed når som helst.
Hos gullsmeden
– Gull er bærekraft i praksis, sier gullsmed Remy Bugge i Bugge og Authen.
Remy Bugge
– Det finnes lite gull på markedet ellers, sier han og sikter til hvordan det meste av nye gullfunn ender opp som gullbarrer låst inne i nasjoners bankhvelv.
Enkelte land kjøper mye gull, i motsetning til Norge, som solgte alt gullet sitt i 2004 (og tapte voldsomt på dette). Kina tenker stadig motsatt og kjøpte 225 tonn bare i 2023.
Skal det bli nye smykker, må noen selge det de har, og nå slår gullprisen alle tidligere rekorder. Burde du benytte sjansen nå til å selge gammelt arvegods?
– Da har jeg et enkelt svar, sier gullsmeden. – Du må stille deg selv to spørsmål: Fyller gullet mitt et behov hos meg?
– Og det andre er?
– Har du mer gull enn du bruker? Da kan det være et godt tidspunkt å selge gullsmykkene dine nå. Men uansett vil gull bare fortsette å stige i verdi.
– Det kan du garantere?
– Ja, nesten. Det eneste som kan få prisene til å gå ned igjen, er om man finner en gullforekomst så stor at det vil påvirke mengden gull i verden. Det tror jeg ikke vi finner.
– Hender det at noen kommer med en gullklump de har funnet i norsk natur?
– Det har hendt, for det finnes så klart gull flere steder i Norge. For noen år siden kom en person innom med en virkelig stor gullklump hen hadde funnet. Den veide 500 gram.
– En halvkilo? Hvor finner man sånt?
– Jeg vet ikke. – Men om jeg hadde visst det, ville jeg ikke fortalt deg det, smiler gullsmed Remy Bugge.
I Gisnadalen
Påsken 2013 var familien Langklopp på hytta si.
Det er en gammel seter som har tilhørt familien i flere generasjoner. Skjærtorsdag aften satt de og spiste en hyggelig middag da det banket på døren.
Utenfor sto to fremmede karer.
Det var Ove og Mattias.
I lommen hadde de en pose med gull som de hadde funnet i elven på familiens tomt.
Nå ba de om lov til å lete mer.
Det fikk de.
I 2014 fant Mattias en gullnugget (en nugget er en klump med gull som er så stor at den sier plopp når du slipper den i vann) på 17,8 gram i Gisna.
Det holdt til norgesrekord for gullnugget funnet i løsmasse. Ny rekord kom i 2017 da en annen gullgraver fant en nugget på 34,9 gram på samme sted.
Nyheten om alle gullfunnene i spredte seg, og folk strømmet til for å være med på et lite norsk gulleventyr.
Familien Langklopp åpnet setra for gullgraver-camp to ganger i året.
Som eiere av den ene elvebanken har familien kunnet bestemme hvor mange gullgravere som får grave, hvor det skal graves og i hvilken grad maskiner skal brukes i arbeidet.
– Gullgraverne ble en slags utvidet familie for oss, sier Kirsten Langklopp. – Mange har kommet igjen år etter år. Og så bor de her på setra vår en uke på våren og en uke på høsten.
Etter endt sesong første år fikk familien Langklopp nok gull i kompensasjon til at Kirsten kunne få laget et gullarmbånd med gull fra elven nedenfor hytta.
Ingen vet hvor mye gull som er funnet i Gisna de siste ti årene, men i løpet av 2024 har gullgraverne hos familien Langklopp funnet gull for cirka 130 000 kroner.
Det kan høres mye ut, men da har 15 mann jobbet mange timer per dag gjennom to camper.
Man blir sjelden rik av å lete etter gull i Norge.
Dessuten sliter det på naturen.
Problemer
– I ettertid tenker jeg at vi burde gjort mye annerledes, sier Ove Jensen.
– Hva da?
– Holdt det litt mer hemmelig. Det ble så mye folk i elven. Det kom journalister og TV-kameraer, og da kom det enda flere folk.
For å gjøre situasjonen i Gisna mer innfløkt, er elven en grenseelv mellom de to kommunene Rennebu og Oppdal, som slett ikke var enige om hvordan man skulle organisere gullgravingen. På rennebusiden styrte familien Langklopp en forsiktig gullgraving.
På oppdalsiden oppsto en hel teltleir.
I løpet av kort tid hadde samtlige steiner i elven byttet plass minst en gang, elvebankene var perforerte, og aggregatene sto side om side for å drive maskiner for mer intens gull-leting.
Elven led.
Naboer klaget over støy og søppel.
Myndighetene innførte begrensninger på hvor gullvaskingen skulle foregå.
Selve elven skulle få være i fred. Gullgraverne begynte i stedet å grave i bakken noen meter fra vannet.
Likevel – nå vurderer statsforvalteren å stenge dalen helt for videre gullgraving. Saken skal avgjøres nå høsten 2024.
Men hvor er Ove Jensen i alt dette?
Han har sluttet å jobbe i posten og har flyttet fra Oppdal. Nå bor han på Averøya og jobber i fiskebransjen. Med på flyttelasset var vaskepannen.
Ove har en plan om å lete etter gull i sine nye nærområder.
For gull finnes spredt overalt på hele kloden.
Det gjelder bare å finne det.
Kildeliste:
I denne artikkelen fra tidsskriftet Time kan du lese om planten kjerringrokk (også kalt åkersnelle) og gullforekomster.
Vil du følge med på gullprisene kan du sjekke denne siden.
Her finner du info fra det amerikanske innenriksdepartementet om hvor mye gull som finnes i verden.
Vil du lese mer om da Norge solgte alt gullet sitt i 2004, prøv denne artikkelen.
Hei
Om du har innspill til denne saken eller noe annet du vil fortelle, send meg gjerne en mail.
Publisert 09.10.2024, kl. 16.37