Forsvarsekspert: – Storbritannia viktigere for Norge enn USA

Britenes utenriksminister David Lammy landet for første gang på norsk jord da han kom til Bodø i dag.

Her ble han tatt imot av Norges utenriksminister Espen Barth Eide.

– Jeg ønsket å invitere han hit til Nordområdene og Bodø. Vi skal snakke om Arktis, Russland, Midtøsten og krigen i Ukraina, sa Eide.

Vil styrke etterretningssamarbeid

Etter et møte ved Fellesoperativt hovedkvarter på Reitan utenfor Bodø, hvor Nordområdene overvåkes, uttalte den britiske utenriksministeren at Storbritannia ønsker å styrke etterretningsdeling og samarbeid mellom de to landene.

– Men krigen i Ukraina som bakteppe har vi snakket om hva Storbritannia og Norge kan utrette sammen. Mede truslene vi ser på sikkerhetsfronten – og jeg kan ikke dele alle med dere – er vi på et nøktern måte fast bestemt på å stå opp for våre felles verdier, sa Lammy.

Partiet hans, Labour, gjorde et brakvalg i Storbritannia i starten av juli.

På pressekonferansen fortalte han at da han ble utenriksminister tok han tok kontakt med sin norske kollega.

– Jeg lovte da å besøke Norge innen 100 dager. Og her er jeg.

– Spiller en nøkkelrolle

ifølge forsvarsanalytiker per Erik Solli i Norsk forsvarspolitisk institutt (Nupi), spiller Storbritannia en nøkkelrolle i å forsvare Norge i en spent situasjon.

– Vi har lange historiske bånd til Storbritannia. Og det er det landet som vil komme oss først i unnsetning hvis det skulle skje noe her i nord, sier Solli.

Den nordeuropeiske styrken Joint Expeditionary Force har øvd sammen i mange år, og det er nok den som ville reagere først, tror forsvarsanalytikeren.

– Det er en britiskledet styrke hvor både nordiske og baltiske land, Nederland og Storbritannia vil kunne stille styrker til eksposisjon i en ganske tidlig fase. Det er veldig viktig for å få rask kontroll på situasjonen.

Og det er viktig, for situasjonen kan fort bli veldig vanskelig å håndtere alene for Norge, ifølge Solli.

– Da er det viktig å ha gode allierte i nabolaget.

USA har mange hensyn å ta

Mange tror at det er USA som kommer Norge og Vesten til unnsetning hvis det skulle skje noe. Men USA har mange hensyn de skal ta, ifølge Solli.

– USA må balansere interessene sine og engasjementet sitt både i Asia og Stillehavet, hvor Kina er en stor utfordring. Ikke minst også i Midtøsten, Europa og Russland. Men når USA kommer, så kommer de stort, og de vil være det som veier tyngst på vektskåla.

– Mange tenker at artikkel 5 gjør at USA kommer til unnsetning uansett?

– Det er 32 medlemsland i Nato. Det må være konsensus i alliansen om de skal aktivere artikkel 5. Det er ganske mange andre scenarioer hvor enkeltland heller vil trå til før hele alliansen samler seg bak en beslutning.

Og der har vel Norge og Storbritannia ganske mange felles interesser?

– Ja, og det er ikke uten grunn at det britiske forsvaret er her hver vinter og trener på operasjoner i arktiske forhold. Dette er jo deres nabolag også. Hvis det skjer noe i Nord-Norge, i Norskehavet eller Nord-Atlanteren er vi på en måte i samme båt, bokstavelig talt.

Ny kald krig

Utenriksminister Espen Barth Eide snakket også om den spente situasjonen i Europa.

– Det vi ser nå er kanskje ikke en kald krig, men det er mye i dagens situasjon som ligner. Igjen er det slik at den største sikkerhetsutfordringen mot både Storbritannia, Norge og hele Natoalliansen ligger i Russland.

Og noen av deres viktigste militære kapasiteter ligger rett øst for Norge.

– Det som har vært særlig viktig i Bodø er å snakke om vårt forsvarspolitiske samarbeid i den nye sammenhengen vi nå ser, med en varm krig i Europa. Vi har et helt annet forhold til Russland i dag. Det er en nær alliert som Storbritannia interessert i. Da er det viktig at vi trapper opp igjen og videreutvikler det samarbeidet vi hadde tidligere, samtidig som vi tilpasser det til dagens utfordringer.

Eide legger til:

– Vi har også snakket mye om hybridtrusler. Vi ser en god del aktivitet i våre områder vi helst skulle vært foruten. Veldig mye av dette blir styrt fra Moskva.