Økonomisk krise i distriktene: – Noen bygder burde dø

– Jeg mener at noen bygder burde dø, rett og slett.

Det sier Synnøve Vereide Trampe, kommentator i Aftenposten i NRK Helgemorgen lørdag.

I egen avis har hun skrevet en kommentar: «I Kommune-Norge er det mange konkursbo. Hvorfor ikke flere dødsbo?»

– Jeg vet at det er et brutalt budskap. Men i dag fører Senterpartiet en veldig ideologisk distriktspolitikk. Og jeg mener den må være mer realistisk, sier Trampe.

Milliardunderskudd for kommunene

Landets kommuner sliter med økonomien, og styrer mot store budsjettoverskridelser.

Underskuddet kan ende på rundt 10 milliarder kroner i år. Gunn Marit Helgesen, leder av Kommunenes sentralforbund (KS), frykter tallet også kan vokse.

Hun møtte kommunalminister Erling Sande (Sp) til krisemøte fredag, hvor regjeringen lovet mer penger til kommunene.

– Vi har også diskutert hvordan vi kan lette på situasjonen for inneværende år, sier Sande til NRK.

Trampe mener Sp må roe ned ambisjonen om å øke folketallene i de minst befolkede strøkene i Norge.

– Det er ikke økonomisk bærekraftig. Nå ser vi at bare i år så holder Kommune-Norge på med å gå med 10 milliarder i minus. Det er en alvorlig situasjon.

Mener bygdene bygger beredskap

Hun mener politikken går utover de mellomstore og små kommunene som «har livets rett».

– Hvis man elsker bygda, sånn som jeg, så er man rett og slett nødt til å prioritere. Vi kan sannsynligvis ikke ta vare på absolutt alle de minste bygdene og kommunene, sier Trampe.

• Familien drømte om å flytte fra byen til distriktet. Men det er ikke brukte hus til salgs, og det blir ikke bygd nye i kommunen de vil bo.

Det får Sps Sandra Borch til å se rødt.

– Jeg mener kommentaren er et angrep på de mindre kommunene. Mange av de minste kommunene står for den største verdiskapingen i Norge, sier Borch til NRK.

Hun mener det i Nord-Norge, med grenser til Russland, er viktig å ha bosetting også ute i distriktene. Og at det styrker både beredskapen og norsk næringsliv.

– Jeg er stolt over den politikken som Senterpartiet nå fører.

Kalles «Norges-hater»

I Storfjord i Troms tror ordfører Geir Varvik (H) at hans egen kommune kan være historie innen 10–15 år.

Han mener færre innbyggere og en stadig eldre befolkning vil presse fram kommunesammenslåinger i Troms.

– Nå begynner det å bli veldig mange små kommuner. Skal de overleve er man nødt til å slå seg sammen og bruke de økonomiske midlene man har på en helt annen måte enn det vi gjør i dag, sier Varvik til NRK.

Borch mener Sp har dreid politikken mot en distriktssatsing. Hun trekker fram gratis barnehage, lavere barnehagepriser og forslaget om nedskriving av studielån i mindre kommuner.

– Det er jeg stolt av og det er den politikken Sp har gått til valg på som vi nå gjennomfører, sier Borch.

Hun har og svart i et eget debattinnlegg, hvor hun kaller Trampe «Norges-hater».

Det får kommentatoren til å reagere.

– Det syns jeg er litt useriøst. Det må gå an å være kritisk til Sps distriktspolitikk uten å bli kalt Norges-hater. Jeg er kjempeglad i bygda, og har selv vokst opp i bygda. Men vi må ta inn over oss realiteten som er i dag, sier Trampe.

– Må prioritere

– Det er veldig useriøst å kalle veldig mange av de små kommunene som driver en enorm verdiskapning for dødsbo, sier Borch.

Hun mener Trampe og Aftenposten ikke evner å se hele landet.

– Oslo-avisa har ikke evne til å løfte blikket litt mer i den situasjonen man nå står i, både forsvarspolitisk og sikkerhetspolitisk, sier Borch.

– Dere må faktisk prioritere. Dere kan ikke spre distriktspolitikken tynt utover hele Norge, sier Trampe.

Hun mener det ikke nødvendigvis må brukes mindre penger på distriktet.

– Vi må bruke de klokere. Enten må man ta pengene fra oljefondet, eller så er det innbyggerne i andre kommuner som er nødt til å bidra, sier Trampe.

Den omfordelingen mener Borch allerede skjer.

– Vi gjør personrettede tiltak i distriktene. Det er ingen tvil om at denne regjeringa fører en god distriktspolitikk. Og det er et veiskille i norsk distriktspolitikk, som jeg er stolt av at Senterpartiet er i front av i regjering.